Jeg misliker sterkt at folk ser på meg som flink! :(

[Anonym bruker]

I barndommen bodde jeg sammen med 2 yngre søsken og ei mor som var veldig syk. Pappa var alkoholiker, så han var egentlig ikke til stede i våre liv. Det eneste han gjorde var å kjefte oss huden full.
På grunn av dette hadde jeg veldig stort ansvar fra jeg var veldig ung. Jeg passet søsken, gikk på trilleturer, laget middag, la dem, sto opp med dem osv. Jeg vasket klær, stelte hus og i det hele tatt. Jeg hadde mye ansvar og ble "voksen" ganske tidlig. 

Jeg har klart meg utrolig godt, og havner ikke i trøbbel og ser ofte på andres problemer som bagateller. Jeg har funnet en fin mann, har ei flott datter som har det trygt og godt og går skole og er forhåpentligvis ferdig nå hvis jeg klarer å fullføre siste rest. Har fått meg 100% fast jobb fra høsten, og ting ordner seg generelt for meg. 

Men, det plager meg at andre ser på meg som flink. Stadig vekk får jeg høre "de er så heldige som har deg", "det skulle bare mange at du fikk det, hadde vært demmes tap og ikke ditt", "klart du kommer inn på skole, du gjør det jo godt på skolen".. Og det er ikke måte på hvor mange fine og gode ord jeg får.

Vær så snill og ikke misforstå, jeg setter stor pris på de gode ordene og høre at folka t troa på meg. 
Men jeg sliter, for ordene gjør at jeg hele tiden føler et press om å fremstå som perfekt. Jeg er langt ifra perfekt, jeg har masse feil og mangler, sliter stort på skolen og det er et under at jeg har bestått og kommet meg så langt som jeg har. Jeg føler meg overhode ikke klar for å dra ut i arbeidslivet og ta det ansvaret som hører til med mitt yrke. Jeg er livredd, og jeg vil ikke høre at folk sier arbeidsplassen har gjort et scoop! Jeg vil heller ikke høre at jeg er så dyktig og flink, for skuffelsen blir så stor når jeg ikke får til. 

 

Jeg har dårlig selvtillit, den er sinnsykt dårlig. Jeg hører mer på andre sier enn å ha tro på meg selv, men ting blir ikke bedre når jeg føler presset til å fremstå som perfekt. Jeg ønsker nesten heller at de skal se mer ned på meg, og heller bli glad og overasket når jeg gleder meg over ting jeg mestrer. Og ikke få høre at "såklart fikk du det til, skulle bare mangle"

Dagens lille hjertesukk fra meg som hater at folk ser på meg som flink!

Anonymous poster hash: 8c8b0...c70

[n74]

Dårlig selvtillit er vanlig hos de som tidlig i livet har måtte ta over store omsorgsoppgaver i familien, samtidig som det har vært liten støtte fra de egentlige omsorgspersonene.

 

Finn noen, psykolog eller annen terapeut som kan hjelpe deg med å finne troen på deg selv. For du har god grunn til å være stolt uten å føle presset på å være flink, men da må du ha både selvtillit og selvbilde på plass.

[Anonym bruker]

Kjære vene. Du har jo vært kjempeflink.

Det er ikke alle som klarer det du har gjort mens du fremdeles var et barn.

Klapp på skulderen til deg.

Husk at også flinke kan ha prestasjonsangst og dårlig selvtillit. Det er menneskelig.

Gjør deg selv en tjeneste og prøve å bygge opp selvtilliten din.

Husk at du også kan gjøre feil, som alle andre.

 

Anonymous poster hash: 1c527...7d5