Dere som har felles økonomi..og er den som tjener minst

[Anonym bruker]

Hva sier mannfolka deres til dette da? Er det naturlig for dem eller måtte dere "krangle" dere til det? Føler dere ikke på at han synes du sløser bort pengen hans?

Spør fordi økonomien i vårt forhold har blitt et så stort problem at jeg ikke orker mer. Vi lever etter hans standar, å flytte kommer ikke på tale for han og ikke ser han problemet.Han betaler mest men likevel betaler jeg så mye at jeg knapt har en krone igjen. Veldig sjelden råd til klær til meg selv, kino, cafebesøk, feriertur. Vet mange har det sånn men jeg synes det er vanskelig når han jeg bor sammen med har en helt annen økonomisk handlefrihet enn meg selv.

Anonymous poster hash: 84658...5e6

[Anonym bruker]

Pengene hans er våre!! Bruker av dem akkurat som jeg vil, enten jeg har penger eller er blakk. Slik er alle venneparene våre også

 

Anonymous poster hash: 77464...091

[Anonym bruker]

Krangler ikke om økonomi. Er helt naturlig at pengene er våre og ikke hans. Vi jobber like hardt for lønna. Men jeg er kvinne og han er mann.

 

Anonymous poster hash: 3ec69...94c

[LillaGorilla♥♥]

Nå tjener vi likt, men han tjente en god del mer enn meg for noen år siden. Alt har vært og er VÅRT, og begge har bidratt etter evne. 

[Anonym bruker]

han hadde ikke kunne tjene det han gjør hvis jeg ikke tok meg av hus og barn! Hadde han hatt normal kontorjobb kunne jeg jobbet 100% og vi hadde tjent ca likt

Anonymous poster hash: 43fed...51c

[Anonym bruker]

Vi tjener omtrent like mye nå, men det var en periode der jeg ikke hadde inntekt i det hele tatt. Det plaget meg mer enn det plaget ham, han tenkte ikke over at jeg "levde på ham", for i hans hode var pengene hans våre. Og sånn har han vært hele tiden, også da vi ble sammen og jeg hadde 3000 i mnd i stipend og han var i full jobb.

 

Jeg tror ikke jeg hadde klart å leve med separat økonomi med mindre vi hadde noenlunde likt. Ser for meg at det er vanskelig når man har barn sammen også, hvordan regner man ut verdien av at den ene drar lasset hjemme for at den andre skal kunne jobbe mye? Eller at den ene ikke kan ta hva som helst av jobber fordi henting og bringing til barnehagen ikke passer med den andres jobb? Hva om man er uenige om hva barnet trenger av klær og utstyr, skal den som synes det er nødvendig betale mens den gjerrige slipper unna? Nei, det hadde blitt altfor komplisert, mye enklere å ha alt felles.

Anonymous poster hash: ab594...1a8

[Kathrine.]

Bare blei slik fra starten av. Da var vi begge fattige. Har vore studenter på ulike tidspunkt og forsørget kvarandre gjennom det.

Og heldigvis for det, siden han tjener meir enn det dobbelte av meg.

Når en gifter seg og får barn er det vel uansett naturlig med felles økonomi. Blir for dumt om en i familien Ikkje har råd til nye klær og dyre ferier når de andre kan kose seg med det.

[Anonym bruker]

hos oss er det jeg som tjener mest, men jeg tenkte det kanskje var interessant å høre det perspektivet også??

 

Vi har felles økonomi - og våre penger er våre penger!! Og det plager ikke meg et sekund at jeg da av og til ender med å betale for ting han vil ha eller trenger! 

Anonymous poster hash: 134d6...1ea

[Anonym bruker]

Vi deler alt. Jeg har lav inntekt, men tar meg mye av det som foregår i heimen. Sparer til pensjon siden inntekten min er lav. Hvis han ikke unte meg dette, hadde han ikke vært mannen for meg. Vi er et team, en familie.

 

Anonymous poster hash: 7a1ef...153

[Stridsmøy]

Felles økonomi er felles. Er jo lumpent å lukse for bare seg selv mens partneren som tjener mindre ikke kan bytte ut de hullete trusene sine fordi nesten alle pengene fra den lille lønna gikk i fellespotten.

 

Da jeg tjente mest var jeg jo ikke gnien mot mannen. Nå tjener mannen mest, han er ikke gnien mot meg.

 

Eksen min derimot... Han var gnien mot meg og storkosa seg med mye dyrt, kino osv. til bare seg selv.

Endret 1. mai 2015 av Stridsmøy

[Anonym bruker]

Vi drifter familien vår sammen og det har vi alltid gjort, er ikke noe ditt og mitt, vi er en familie.

 

Han tjener minst det dobbelte av meg, men det hadde han ikke kunn gjort om han måtte gå fra jobben kl 16 hver dag og aldri jobbe helg. Han bidrar mest økonomisk, jeg bidrar mest på hjemmebane. Jeg har alltid jobbet full tid, men med fleksible dager. Han jobber mer enn fulltid med mer låste arbeidstider. Vi jobber begge like hardt, han tjener mer, jeg vasker mest klær og tar mest ansvar hjemme.

 

Verdiene vi bygger opp og pengene som tjenes er alt vårt i sammen.

 

Mannen min er veldig generøs da, for han er mine og barnas behov viktigere enn hans egne. Han ville aldri sittet med full konto selv og latt meg være blakk, da hadde han heller overført pengene til meg og utsatt sine egne innkjøpsplaner.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1810f...3ac

[Anonym bruker]

For mannen min er det en selvfølge å forsørge familien sin. Vi er et team, vi jobber sammen for en god fremtid og et godt liv. Det er ikke noe dine og mine penger i vårt forhold.

 

Jeg har forøvrig formue og betalt huset vårt kontant. Det er likevel vårt hus.

 

Anonymous poster hash: da70f...188

[Superdolly]

I mine øyne er det ikke mye kjærlighet i å insistere på at ektefelle eller samboer skal "bo seg i hjel". Dvs at den som tjener mest legger standarden etter sin egen lønn og krever at den andre bidrar med like mye og derfor aldri har en krone til overs.

 

Vi har felles økonomi der begge betaler inn til en felleskonto som vi bruker til å betale regninger, handle dagligvarer og rett og slett drifte AS Familien. Vi har fordelt innbetalingene slik at vi begge har omtrent like mye til overs hver, selv om han tjener mer enn meg. Dette har vi klart å bli enige om helt uten krangler og diskusjoner.

 

Jeg hadde ikke klart å leve slik du beskriver, HI. Jeg hadde rett og slett fortalt egoisten at dette har jeg ikke råd til, jeg må flytte. Og så fikk han velge.

[Anonym bruker]

Mannen min tjener fire ganger så mye som meg.

Jeg jobber deltid.

Han forsørger meg og mine barn og sier at hans penger er våre penger.

 

Aldri noen problem. Men jeg sløser aldri.

Sjelden kjøper jeg noe til meg selv

 

Anonymous poster hash: a6093...160

[Anonym bruker]

Vi har hatt felles økonomi siden vi ble sammen for 8 år siden. I starten tjente han mye mer enn meg, så tjente vi likt og nå tjener jeg mer enn han, snart vil han tjene mer enn meg (etter utdanning). Hele tiden har alt av penger vi har fått inn vært vårt.  Alt vi eier, utenom klær, er også vårt. Det er felles penger, noe annet fungerer ikke i et normalt, voksent forhold.

 

Jeg synes de er helt merkelig og nesten uvirkelig å forestille seg et forhold hvor man ikke har felles økonomi...

Anonymous poster hash: c275d...8f3

[Novemberdama]

Hadde ikke jeg jobbet deltid kunne ikke han jobbet som han gjør (pendler mye) så her er det ikke noe mitt og ditt.

[NormaJean]

Som familie er det naturlig at alt er felles! Vi har ett felles mål, lykkelig familieliv og da er vi et team! Han tjener mer, men jeg har vært den som har hatt fleksibiliteten!

Er man gift så syns jeg det er absurd å la en part leve i "fattigdom"