Barnet ditt er et av mange i et klasserom

[Anonym bruker]

Jeg har lurt litt på om jeg skulle skrive dette, for med en gang vi lærere skriver noe som helt om yrket vårt, får vi jo høre at vi er sytete og tror vi har det så mye verre enn alle andre. For noen stemmer det nok også, dessverre, men de fleste av oss er helt normale folk Nå tar jeg altså sjansen, rett og slett fordi det har vært noen innlegg i det siste som har fått meg til å tenke tilbake til forundringen min over noen foreldre da jeg jobbet som lærer i barneskolen og ungdomsskolen. Nå jobber jeg i VGS.

 

Alle vet at skolebarnet sitt er en del av en større klasse. Noen steder i landet er det snakk om veldig små klasser, men nå velger jeg å holde meg til normalen med 20-30 elever i en klasse. Likevel ser det ut for at overraskende mange foreldre glemmer nettopp dette. De ser også ut for å glemme at også lærere er helt normale, vanlig mennesker med normale liv - akkurat som dem selv.

 

Det har blitt skrevet her inne om sms'er og uhøflige lærere som ikke svarer. Vel, det jeg tror mange glemmer å tenke på er at de ikke er de eneste som sender sms'er. Selv har jeg alltid gitt ut mitt privatnummer fordi jeg ønsker at foreldre skal kontakte meg dersom det skulle være noe som haster, eller noe alvorlig. Eller er mail greiest synes jeg. Problemet er at definisjonen av hva som er viktig er noe vid. Der du sender en sms om at vesle Kari er syk, skal du ikke se bort i fra at mammaen til lille Ole sender en sms for å opplyse om at lille Ole hostet litt i natt. Samtidig kommer det en sms fra pappaen til Kari om at hun ikke har med gymtøy. Og en fra mammaen til Siv om at datteren må ha hjelp til å ta på seg skoene. Pappen til Jens kan opplyse om at sønnen skal til tannlege og derfor sikkert er litt nervøs i dag. Alle sms'ene tikker inn innenfor en tidsramme på ca 15 minutter, like før timen begynner, og på læreren sin private mobil som hun eller han altså betaler for selv.

 

Nå er det mine voksne elever som sender sms'er, ikke foreldrene, og på det meste kan det kommer en 15-20 stykker på en dag. Jeg har forklart dem at jeg ikke kan svare på alle som bare opplyser meg om ting, og det har elevene full forståelse for. Spørsmålet er om dere foreldre har den samme forståelsen? Dere må huske på at der dere har ett barn dere vil gi beskjed om, har læreren 20-30 barn hun potensielt kan få beskjeder om.

 

På samme måte er det ikke alltid læreren har mulighet til å følge opp ditt barn ekstra mye. Som lærer vil jeg gjerne følge opp alle elevene mine hver dag, men det er ikke fysisk mulig. Og det var enda mer umulig da jeg jobbet på mellomtrinnet. Man kan faktisk ikke sette seg ned med lille Ole i 5-10 minutter hver mattetime for å forklare ham alle oppgavene en gang til, slik mammaen hans har bedt om (og er sur for at en sier nei til). Ikke når lille Per samtidig nok en gang blir sint for noe og stikker av, lille Kari krymper seg fordi hun oppdager at Janne og Siri sender henne stygge blikk, og det samtidig er 10 hender i luften til barn som tålmodig (eller utålmodig) venter på at akkurat de skal få hjelp også. Man er bare ett voksent menneske på 20-30 barn, 20-30 barn som helst skulle blitt sett hele tiden, og der minst 2-3 stykker må bli sett hele tiden for at det ikke skal bli kaos.

 

Jeg ville, da jeg jobbet i grunnskolen, gjerne svare alle foreldre akkurat når de trengte meg, men det kunne jeg ikke. Det var ikke alltid jeg hadde tid til å prate med Silje sin mamma om at Silje nok en gang hadde rotet bort matboksen sin, fordi at vi omsider hadde lokalisert den forsvunne Anna inne på jentedoen der hun satt og kuttet seg til blods. En telefon til legevakten og foreldre føltes ganske mye mer presserende enn Silje sin matboks akkurat da.

 

På samme måte lot gjerne være å svare på sms'er og mailer som kom på ettermiddagen dersom de ikke var veldig viktige, rett og sett fordi jeg også har familie. Det virker som om mange glemmer at veldig mange lærere selv har barn. Lærere må også hente i barnehage og på SFO, følge opp lekser, kjøre til treninger og i bursdager. Så får vi heller se ut på kvelden på sms'er og mailer.

 

Jeg vil ikke med dette bortforklare eller unnskylde nå, men forklare og minne på. Be dere prøve å huske at deres barn faktisk ikke er det eneste i klassen. At dere ofte overhode ikke er klar over mange av de utfordringene som en del av deres barns klassekamerater faktisk her, og hvor myt tid som går med på å følge dette opp. Alle barn med deres problemer og gleder er viktige og noe vi lærere bør og skal ta oss tid til, men det er ikke alltid det kan skje der og da. Det er også litt opp til dere foreldre å tenke dere litt om. Må dere ringe eller sende sms, der og da, eller er det noe dere kan sende en mail om? Det er både billigere og enklere for læreren om dere gjør det. Er forventningene deres realistiske til hva en enkelt lærer faktisk kan klare å følge opp? Husker dere i så fall på at det ikke er læreren sin feil at hun eller han er alene i klasserommet med så mange elever?

 

Sånn, dagens oppfordring fra en lærer som håper det ikke blir full slakt nå.

Anonymous poster hash: 7e1bc...56f

[3døtre1sønn]

Ære være deg og (nesten) alle andre lærere!!

 

Har gode venninner som er lærere, så vet litt om hvordan d er....

 

En ganske utakknemlig jobb, og d er jo helt feil!! Så du; TAKK!!

[Anonym bruker]

Da jeg gikk på barneskolen var mobiltelefon en stor kasse som man hadde i bilen, derfor ble aldri lærerne nedrent av sms'er. Jammen meg ble det ikke folk av oss også gitt:) Har sympati for dagens lærere som lever med dette presset. Hvordan er grensesettingen her? Hvis det ikke er satt noen klare regler, er det jo fritt fram for overivrige curlingforeldre...

Anonymous poster hash: 6d6bc...d6c

[Bumblebeee]

Takk for den jobben du gjør!!!

[Bumblebeee]

Jeg må legge til at jeg synes det er utrolig flott at lærere gir ut private tlfnr. Håper inderlig folk vet å begrense seg og respektere at også læreren har et liv utenom jobben.

 

Hadde jeg i min jobb gitt ut tlfnr hadde jeg blitt kontaktet døgnet rundt av brukere og deres pårørende. Helt uaktuelt.

[Anonym bruker]

Hos oss er ingen private nummer til noen av lærerene eller rektor tilgjengelig. De har til og med hemmelig telefonnummer.. Ikke helt greit når noe så alvorlig som blotting av en voksen lokkemann i skolegården i skoletiden kommer frem på ettermiddagen hjemme og flere foreldre tar tak og anmelder forholdene. Mens vi forsøker å få kontakt med ledelsen på skolen. Dette var en fredag, og vi fikk i tak i noen på skolen før mandag morgen. Det er ikke greit. Men forstår veldig godt privatlivets fred.

Sender ikke mail eller ringer utenom sykdom eller viktige avklaringer som ikke kan vente. Vanlige beskjeder/fravær gis via meldebok.

 

Anonymous poster hash: 2a2c5...5c8

[Anonym bruker]

Hos oss er ingen private nummer til noen av lærerene eller rektor tilgjengelig. De har til og med hemmelig telefonnummer.. Ikke helt greit når noe så alvorlig som blotting av en voksen lokkemann i skolegården i skoletiden kommer frem på ettermiddagen hjemme og flere foreldre tar tak og anmelder forholdene. Mens vi forsøker å få kontakt med ledelsen på skolen. Dette var en fredag, og vi fikk i tak i noen på skolen før mandag morgen. Det er ikke greit. Men forstår veldig godt privatlivets fred.

Sender ikke mail eller ringer utenom sykdom eller viktige avklaringer som ikke kan vente. Vanlige beskjeder/fravær gis via meldebok.

 

Anonymous poster hash: 2a2c5...5c8

Uff, det blir jo å gå litt for langt andre veien igjen. Man bør jo i det minste kunne få tak i noen ved en krise, men jeg har forståelse for kollegaer som ikke vil gi ut sitt eget telefonnummer. I det minste burde noen fra skolen sjekke mail-en sin, jeg sjekker min minst en gang for dagen. Mer i perioder. Nå for tiden blir jeg veldig ofte kontaktet av nervøse elever pga. heldagsprøver og siste innleveringer og prøver, og da er det jo viktig å være tilgjengelig for å oppmuntre og roe ned.

 

Jeg håper ledelsen på skolen til barna dine tar en gjennomgang av rutinene sine for tilgjengelighet.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7e1bc...56f

[Anonym bruker]

Takk for fine ord fra flere av dere som har svart på denne tråden. Jeg som var så sikker på at jeg kom til å få pes, og så kommer det så fine kommentarer i stede! Jeg vil også takke dere som har en så god holdning til oss lærere, det betyr uendelig mye. Selv synes jeg at jeg har verdens beste jobb og gleder meg til hver dag jeg får tilbringe med kjekk ungdom, men det ødelegger gleden litt i periodene hvor det er mye negativt om yrket mitt i media osv. Da er det ekstra godt å se at så mange er positive også

 

HI

Anonymous poster hash: 7e1bc...56f