Andre med sånne barn?

[Anonym bruker]

Jenta mi er to år. Hun begynte i barnehage da hun var 17 måneder. De siste par månedene er hun blitt mer og mer viljesterk og trassig - noe som virker normalt og ok for meg. 

Problemet er når andre barn kommer inn i bildet. De får ikke røre lekene hennes. De får ikke røre henne. Da blir det skriking, MYE skriking. Hun gir seg ikke med å skrike. Dette er særlig et problem i barnehagen. Det er en liten barnehage hvor det ofte bare er èn ansatt tilstede med barna mens en annen ansatt lager mat/handler ol. Det med lekene er for såvidt forståelig, men hvorfor får ikke barn engang være nær henne?

Jeg ble fortalt i dag at barnet mitt laget problemer i samlingsstund hvor ped.leder snakket med barna. Dette er jo mest interessant for de større barna, men de er som sagt bare èn ansatt tilstede i bl.a denne samlingsstunden. Flere burde vel heller ikke vært nødvendig, tenker jeg... Men min datter satte nesten alltid plutselig i å skrike fordi sidemannen var nær henne. Og hun sluttet ikke skrike før hun ble tatt vekk. Noe som stort sett er umulig. 

Skal sies at hun har opplevd noe biting i barnehagen, samt at de andre barna har tatt leken fra henne i enkelte situasjoner. Sånn som små barn gjør... 

Men dette har fått meg til å tenke litt. Både min mann og jeg synes hun er litt sær. Dette er første barnet, kanskje er det normalt slik hun holder på. Hun er besatt av at ting skal stå helt riktig. Koppen på den siden av tallerkenen, bestikk på hver sin side. Dyna må ligge sånn og sånn over henne, bamsene sånn og sånn i senga, dukka skal sove sånn og sånn osv... Skikkelig perfeksjonist.
Blir illsint om vi ikke følger henne og hennes meninger (noe vi aldri gir etter for, vi er konsekvente på dette, da vi alltid har visst at hun er viljesterk og sta). Sistnevnte er ekstra ille i det siste, hun tøyer grenser så det holder. Men det er vel helt normalt. Men det er så intenst. Vil hun vi skal sitte med henne på gulvet og vi sier nei og grunnen til svaret vårt, blir hun rett og slett eksplosiv. Hun kan finne på å slå, bite, lugge og klore. Hun har faktisk "glefset" etter meg et par ganger, og bitt skikkelig til i affekt. Klyping er det "nye". Hun klyper hele tiden. 

Jeg forsto på barnehagen at hun var eneste barnet som var slik. De har fem andre på hennes alder der, og alle har vært gjennom det samme som henne med tanke på biting og frataking av leker.

Kjenner jeg blir litt bekymret. Lillesøster kommer om fem uker, og inntil nå har jeg tenkt at "dette skal vi klare". Nå er jeg ikke like sikker. Vil hun skrike og utagere om baby er nær henne? Om baby leker med tingene hennes? Er det normalt at en toåring er såpass intens? 
Vi er blitt mye strengere den siste tiden også, nettopp fordi hun er blitt så sint og utagerende, vi setter tydeligere grenser, men passer på at hun føler at hun også får velge og også har en betydningsfull mening. Vi bruker ikke mye "nei" og vi kjefter ikke så mye, men vi prøver å veilede og kommunisere. Likevel føler jeg vi håndterer henne helt feil, da hun bare blir verre. Kanskje trenger hun en annen oppdragermetode, men dette er den eneste jeg kjenner... Det er det som faller naturlig for meg å gjøre. 

Hva tenker dere? Har/kjenner dere lignende barn? Kan det bare være trassalder som har slått inn? Hvis du har noen tips og råd til håndtering av disse "anfallene", så tar jeg gjerne imot det. Vi skal på kurs om grensesetting om et par uker, og det ser vi veldig frem til. 

Anonymous poster hash: 38fa0...2f8

[Anonym bruker]

Hvordan er språket? Jg tenker at dette er til en viss grad naturlig, men at det er en grunn for det.. Man må finne ut hvorfor..

Anonymous poster hash: 298eb...56c

[Anonym bruker]

Språker er ikke så bra. Hun forstår mye, og har endel ord (sikkert 100-150 ord), men velger å bruke navnet sitt og "denne" stort sett hele tiden, den siste tiden. Ord vi VET hun kan og har pleid å bruke. Vi har den siste uken valgt å ikke forstå hva "denne" er, noe som selvfølgelig frustrerer ytterligere, men vi hjelper henne på vei ved å spørre om hun mener det og det... Hun vil heller vise oss hva hun mener, men vi lar henne ikke gjøre det om vi faktisk vet hva hun mener, og vi vet hun kan ordet. 

Jo, og så er hun en aktiv bruker av nei for tiden. "Nei! NEI! NEIIII!" Hehe  

Tror du hun bare er frustrert over mangelen på å uttrykke seg? Det kan selvfølgelig være. Det ville jeg også vært. Men synes det er litt rart at det plutselig skulle eksplodere sånn for henne når hun har hatt mye fremgang i språket siden jul, og nå i tillegg velger å ikke bruke ordene særlig aktivt. 

Vi leser mye i bøker, og får henne til å si ord da, men ofte må hun gjenta dem etter oss. Det måtte hun ikke før. Da kunne jeg spørre henne hvilket dyr som sa bæ, og hun kunne peke og si navnet på dyret... 

Anonymous poster hash: 38fa0...2f8

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt et ekstremt trassig barn i allefall. Der var det også mye styr ifht ting som må gjøres på bestemte måter etc. Dette er relativt vanlig hos barn har jeg merket, de liker rutiner. Så det er ikke nødvendigvis så unormalt. Kan det være at hun oppfatter endring ifht babyen som skal komme, og reagerer på dette?

 

Anonymous poster hash: 2c314...5d1

[Anonym bruker]

Glemte å si, mitt barn reagerte veldig negativt når vi var "streng". Da ble det ofte mye mer styr. Vi var veldig nøye på å velge våre kamper, ingen grunn til å "ri prinsipper ". Det vil si: nei er nei. Alltid. Men vi spurte oss selv: er det nødvendig å nekte ham å gå i støvler når det er finvær? Vi lot ham altså bestemme så mye som mulig selv, o samtidig som vi tok de kampene som måtte tas,

 

Anonymous poster hash: 2c314...5d1

[Anonym bruker]

Jeg har ingen medisinsk kompetanse, men jeg er pedagog og har møtt en del barn og foreldre i min tid. Uten at jeg er noen ekspert, så er det jo noen ting i din beskrivelse som tyder på at datteren din ligger litt langt til ene kanten på et autisme-spekter. Altså at hun har noen trekk som ofte forbindes med autisme, som ubehag ved kroppskontakt, dårlig språk, kontrollbehov, rutinepreget atferd mm. Det kan ikke skade å ta en prat med helsesøster om dette, tenker jeg. Vi ligger alle et sted på dette spekteret, men kanskje kan datteren din ha godt av noen tiltak eller måter å håndtere henne på, på en måte. Høres forøvrig ut som at bhg ikke er helt på nett her. De burde ha fagpersoner som ser dette, og de burde kunne stille opp med noe mer enn at 'ingen andre barn er sånn'.

 

Ville søkt info fra fagpersonell, kanskje er det gode råd å finne. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 14298...b37

[Anonym bruker]

Jeg har ingen medisinsk kompetanse, men jeg er pedagog og har møtt en del barn og foreldre i min tid. Uten at jeg er noen ekspert, så er det jo noen ting i din beskrivelse som tyder på at datteren din ligger litt langt til ene kanten på et autisme-spekter. Altså at hun har noen trekk som ofte forbindes med autisme, som ubehag ved kroppskontakt, dårlig språk, kontrollbehov, rutinepreget atferd mm. Det kan ikke skade å ta en prat med helsesøster om dette, tenker jeg. Vi ligger alle et sted på dette spekteret, men kanskje kan datteren din ha godt av noen tiltak eller måter å håndtere henne på, på en måte. Høres forøvrig ut som at bhg ikke er helt på nett her. De burde ha fagpersoner som ser dette, og de burde kunne stille opp med noe mer enn at 'ingen andre barn er sånn'.

 

Ville søkt info fra fagpersonell, kanskje er det gode råd å finne. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 14298...b37

Det er bare kroppskontakt med andre barn hun reagerer på. Hun kan kun være i fysisk kontakt med dem om hun ønsker. Hun er veldig flink til å gi hadet-klem, blant annet. Men resten du nevner, stemmer jo... Det er ikke så lenge vi skal på en (forsinket) toårskontroll. Jeg kan snakke med helsesøster da, og høre hennes tanker om det, og ellers etter råd og tips til å håndtere henne. 

Jeg vet ikke hva barnehagen er, men føler heller ikke at de har noe peiling på atferden hennes og vet hvordan håndtere henne. 

 

Takk for svar! 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 38fa0...2f8

[Anonym bruker]

Hvor mange barn er det i bhg? Og hvor mange jobber der?

 

Anonymous poster hash: 33536...4f9

[Anonym bruker]

Jeg har ingen medisinsk kompetanse, men jeg er pedagog og har møtt en del barn og foreldre i min tid. Uten at jeg er noen ekspert, så er det jo noen ting i din beskrivelse som tyder på at datteren din ligger litt langt til ene kanten på et autisme-spekter. Altså at hun har noen trekk som ofte forbindes med autisme, som ubehag ved kroppskontakt, dårlig språk, kontrollbehov, rutinepreget atferd mm. Det kan ikke skade å ta en prat med helsesøster om dette, tenker jeg. Vi ligger alle et sted på dette spekteret, men kanskje kan datteren din ha godt av noen tiltak eller måter å håndtere henne på, på en måte. Høres forøvrig ut som at bhg ikke er helt på nett her. De burde ha fagpersoner som ser dette, og de burde kunne stille opp med noe mer enn at 'ingen andre barn er sånn'.

 

Ville søkt info fra fagpersonell, kanskje er det gode råd å finne. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 14298...b37

Hvis du er pedagog, uttaler du deg litt klønete ift autismespekteret. Du sier "ligger litt langt til ene kanten på et autisme-spekter." Det er ikke flere autismespektre, bare ett. Du sier også at vi alle ligger et eller annet sted på dette spekteret, det gjør vi ikke. Bare de som har ASD, autismespekterdiagnoser, "ligger" et eller annet sted på dette spekteret.

Du bør lese deg opp litt før du uttaler deg til evt.foresatte av elevene dine.

 

Du har rett i at denne jenta viser enkelte autistiske trekk, og jeg støtter en over her som sier at du bør ta det opp med helsesøster. Mye kan gjøres om hjelpen blir satt inn tidlig.

 

Hilsen spesialpedagog, og mor til et barn med autisme.

 

Anonymous poster hash: 1bf74...3d4

[Anonym bruker]

Jeg tenker også autisme her. Men det er jo ikke noe vi som lesere uansett kan vurdere. Jeg vet ikke hva du selv tenker og mener, men du kan jo prøve å lese litt om autisme. Unger med autisme er veldig forskjellige også. Jeg jobbet med en gutt som likte å klemme og ha kroppskontakt, men om noen så på han eller satt for nær ham ble han veldig urolig og reagerte med sinne så det er feil når man tror barn med autisme aldri kommuniserer med andre for det gjør de. Som sagt, de er like forskjellige som oss andre

Anonymous poster hash: a1ca8...454

[Anonym bruker]

Hun høres litt ut som min niese, hun var helt sinnsykt viljesterk fra 15 mnd alder. Foreldrene måtte ta store kamper hver dag for å lomme seg ut av huset og på jobb. De måtte stå opp ekstra tidlig, for hun slo seg vrang nesten hver dag. Det kunne være at en av dem åpnet døren når det egentlig var det hun ville , eller at de tok frem feil genser eller at hun ville smøre på brødskiva. Hun er fortsatt viljesterk, men en normal skolejente i dag. Hun hadde forøvrig veldig dårlig syn som ikke ble oppdaget før hun var ca 2 år.

 

Anonymous poster hash: 795be...b77

[Anonym bruker]

Kan være mye, alt fra autisme, frustrasjon over ikke å få uttrykt seg, hørsel, syn, 

Anonymous poster hash: 685d2...8d9

[Anonym bruker]

Takker for svar, damer. Setter pris på det som kommer opp her. Skal lese om autisme, og så skal jeg ta det opp på (en forsinket) toårskontroll. Får innkallelse til det nærmere sommeren, helsestasjonen var litt på etterskudd. 

Sjekker de syn på toårskontrollen? Det er vel kanskje for tidlig til det... Hørsel er testet, først den vanlige testen etter fødsel, så en ved 10 mndrs alder pga antibiotikakur da hun var nyfødt. Fikk beskjed om at alt virket veldig bra begge gangene. Men jeg skal absolutt ta det videre, både syn og hørsel. 

Jeg vet hun er frustrert over å ikke kunne uttrykke seg, men det ble brått så ille som dette... Som om en knapp ble skrudd på. Hun har alltid vært perfeksjonist og viljesterk, men ikke utagerende og nærmest aggressiv. 

Når det gjelder kampene våre, skal jeg love at vi virkelig velger kampene med omhu. Vi er konsekvente, men har ikke urimelige grenser, tror jeg. Vi er veldig åpne for at ting også skal foregå på hennes premisser også, ikke bare våres. Hun skal få velge i hverdagen, den eller den genseren (får to valg av hvert plagg hver dag for å unngå sinne). Hun får velge mellom to ulike pålegg på skiva, hvilken frukt av to slag hun vil ha med seg i bhg osv... Dette fungerer ganske greit, men det er jo ikke alt hun kan velge. Som om hun skal ha lue eller ikke. Jakke eller ikke. Hun forstår jo ikke at hun blir kald og syk uten klær. 
Ellers er det den evige, daglige kampen: kniv og gaffel ligger feil - VI må rette opp i det, selv om hun har bestikket rett fremfor seg. Mister hun noe i gulvet, må VI plukke det opp til henne, selv om hun står rett ved det. Hun kan strekke seg etter glasset sitt og "ikke rekke frem", dvs hun lager T-rex armer og skriker til hun får glasset. Da hun var mindre gjorde ikke dette noe, jeg ga henne glasset... Så det er nok mye min feil at hun er akkurat slik. Jeg ser jo nå at hun virker bortskjemt og ufordragelig, men selv om vi er konsekvente, så blir det bare verre... Hun får nemlig ikke det glasset med T-rex armer lenger. Den kampen har vi valgt å ta, neste kamp blir nok den tullingen hun driver med når hun skal vaske hender - klesskift fra topp til tå passer ikke alltid. Å bruke en time på å vaske hender passer ikke alltid. 

HI

Anonymous poster hash: 38fa0...2f8