Hvordan dele utgiftene mest mulig rettferdig?

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg holder på med en fyr nå, som tjener nesten tre ganger så mye som meg. Han har ikke barn. Jeg har to barn som bor annenhver uke hos meg.

 

Nå er vi ikke kommet lenger enn holder på med, og det er jo ikke sikkert vi kommer lenger heller. Men hvordan bør utgiftene deles dersom som vi blir samboere en gang?

[rytme]

Jeg synes ikke at det finnes noe "bør". Man må fortelle partneren hva man ønsker og så må man se om man er på samme plan eller ikke.

 

I utgangspunktet kan du nok forvente at boutgifter av ulike slag og dagligvarer og alt annet som er til både deg og han deles likt, mens du har ansvar for utgifter til barna. Så spørs det om han ønsker å bidra med mer siden han tjener mer. Og hvis han ikke ønsker det (som jeg synes er fortståelig) så spørs det om du ønsker å bo sammen med en mann som ikke vil ha 100 % felles økonomi. 

 

Du kan ikke forvente at han skal dele sin gode økonomi. 

Han kan ikke forvente at du skal bli i et forhold der økonomien er så adskilt. 

 

Dere må rett og slett finne ut om dere er på samme "plan" i det hele tatt. 

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det høres igrunn ut som en god plan😊 Jeg forventer ikke at han skal forsørge oss, men om økonomien blir så adskilt at vi ikke har råd til å feriere sammen f.eks., så vil det kunne bli vanskelig å få et forhold til å fungere. Ikke bare bare når forskjellene blir så store!

[rytme]

Det høres igrunn ut som en god plan Jeg forventer ikke at han skal forsørge oss, men om økonomien blir så adskilt at vi ikke har råd til å feriere sammen f.eks., så vil det kunne bli vanskelig å få et forhold til å fungere. Ikke bare bare når forskjellene blir så store!

 

Nei, det skjønner jeg godt at du tenker. Jeg og min mann har helt felles økonomi, men vi har ikke hatt et like forskjellig utgangspunkt. Likevel har det vært perioder der den ene av oss har hatt vesentlig større inntekt. Viktig å snakke om slike ting før man flytter sammen, da

 

Var en annen tråd i dag der kjæresten hadde flyttet inn hos henne og så betalte han ikke noe som helst. De hadde åpenbart ikke snakket om det i det hele tatt og hun var overrasket over at han ikke tilbød seg å betale, og syntes det var ubehagelig å skulle ta det opp nå. Det skjønner jeg at hun synes, da har man ikke vært helt på bølgelengde

[Den perfekte mor, påan igjen]

Ja, jeg leste den, og det var da jeg kom til å tenke over min egen situasjon. 😊

[Anonym bruker]

Tenker at det er vel noe som skjer gradvis. Flytter dere sammen etter 1 år, så betaler han kanskje halvparten av boutgifter og sin del av mat, og med tiden blir det mer og mer felles økonomi. Kanskje han spanderer ferie osv.

 

Men hvordan er han nå? Datet selv en mann med mye penger, og han var gjerrig fra første start. Og lagde en stor sak ut av det, hvis han spanderte en take away pizza. Og han ville helst komme og spise middag hos meg, så det var jeg som betalte maten. Da jeg selv er student, og alene med 2 barn så funker ikke det. Er ikke sånn at han skulle spandere alt på meg. Men ikke engang å kunne ta meg med ut på restaurant en gang. Det går ikke. Skjønner jo at jeg hadde måttet se på han leve i sus og dus, mens han ikke ville spandert noe på meg.

Anonymous poster hash: 7856c...5b9

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med en som tjener godt. Da vi ble sammen var jeg fulltidsstudent, og han var fulltidsarbeidende. Sier seg selv at det var litt forskjell... Vi diskuterte dette mye, særlig når det kom til felles ferier. Kanskje mest fordi jeg synes det var fryktelig ubehagelig at han måtte betale hele tiden, jeg følte meg som en snylter Det vi kom frem til var at det var naturlig at han betalte mer, siden vi ikke hadde kunnet gjøre det vi ville hvis vi skulle betale halvparten hver. Da kunne vi ikke ha gått på restaurant, vi kunne ikke reist på like mange utflukter, ikke reist på de feriene vi ville, osv. Dette har fungert veldig bra

 

Det viktige er at man snakker sammen om dette FØR det blir et problem, og før man gjør noe sammen! 

Anonymous poster hash: 7bd10...ecf

[Fandens Oldemor]

Ser flere sier dere må snakke om det før det blir et problem. Nå høres det jo ut som om det er i tidligste laget å snakke sammen om dette, jeg hadde i alle fall frika ut hvis en jeg "bare" holdt på med begynte å ta opp slike store økonomiske spørsmål.

 

Men jeg tenker at enten måtte dere hatt separat økonomi på ditt nivå (slik at du har råd til boligen, bilen, ferien), eller delt (der barna dine evt. kan holdes utenom, disse er det jo du og barnas far som skal forsørge), eller en ordning der begge sitter igjen med like mye penger etter at alt av utgifter er betalt.

[Roheryn]

Vi har helt felles - han har to voksne barn som ikke bor her og så har jeg ei på snart 7 som bor her bortimot 100%. For oss var det egentlig aldri noe tema å regne på mitt og ditt, vi er en familie og drar lasset sammen. Når vi ble sammen tjente han ganske mye mer enn meg, men det har jevna seg ut litt.

 

Må innrømme at jeg sliter litt med å forstå logikken i at man ikke skal dele pengene i familien, med mindre det er helt spesielle grunner til å holde det adskilt.

[Gjest Sekretøsa]

Når jeg ble sammen med mannen min tjente han myyyye mer enn meg. Vi kjøpte hus sammen relativt tidlig fordi jeg ble gravid bare 3 mnd ut i forholdet, og vi har alltid praktisert gi etter evne og bruk etter behov. Har aldri regna på at jeg skal betale mer fordi jeg hadde barn f.eks. Alt vårt er vårt

[Den perfekte mor, påan igjen]

Ja, det er for tidlig enda, jeg ble rett og slett bare litt inspirert av de andre innleggene som var her😊 Han er nok ganske sparsom, men også raus når det passer slik.

[Anonym bruker]

Jeg bodde sammen med en mann som tjente masse penger, flere mill i året men han var så gnien at han sikker ville hatt særeie på trusene sine om det hadde blitt aktuelt med giftemål. Noe det ikke ble heldigvis. Resultatet var at han og barna hans reiste på ferie der jeg fikk tilbudet om å bli med men ikke barnet mitt..og jeg hadde ikke råd til å reise bare meg og mitt barn så vi ble bare hjemme. Han kjøpte seg masse dill og dall mens jeg levde svært sparsommelig. Det gikk ikke i lengde.

Anonymous poster hash: d2350...2c2

[Superdolly]

Det er jo flere muligheter til å gjøre det på en grei måte. Det viktigste er at dere begge er fornøyde.

 

Det går an å ha helt atskilt økonomi, der han betaler for seg og sitt og du for deg og dine barn. I så fall må dere legge opp livsstilen slik at den med dårligst råd -du- klarer deg fint økonomisk.

 

Det går an å ha delvis delt økonomi, f.eks. der dere begge betaler inn en sum til en felles konto som dere bruker til mat og regninger. Da kan dere velge å skjevdele slik at han betaler inn mer enn deg. Det dere har til overs er deres eget.

 

Det går an å velge fullstendig felles økonomi, der dere ikke skiller på hvem som tjener hva. I et slikt tilfelle tenker jeg det er naturlig at dere begge sitter igjen med omtrent like mye penger hver som dere kan disponere til deres eget bruk.