Ble litt lei meg nå....

[Anonym bruker]

Uff, Facebook altså

Ei jeg har vært vennine med for mange år siden fikk enda en baby. Visste at hun var gravid og så på Facebook at hun har født. Har en sønn fra før av. Og hun er mange år yngre enn meg.

Og her sitter jeg å synes litt synd på meg selv. Alle andre får unger i hytt og pinne, mens hos meg står de stille. Ikke misforstå meg, jeg er glad på hennes vegne men blir jo litt lei meg å da...

Eneste grunnen til at jeg ikke har barn er angsten min, den slipper ikke taket på meg.

Har vært sånn i mange år, går til behandling men det går så sakte.

Jeg blir 34 år snart og ingen barn huff, beklager jeg syter jeg vet, men måtte bare få det ut:(

 

Anonymous poster hash: d2f21...dff

[Oktavia]

Uff..

Hva skal man si...

Jobbe hardere med behandlingen om det er mulig?

Vær barnevakt?

Gjør noe nytt, noe spennende som de med barn ikke vil få tid til...legg det ut på Facebook og gjør dem grønn av misunnelse?

 

Personlig synes jeg Facebook er blitt farlig. Vi måler vår suksess og selvbilde med likes.

Det er jo ikke rett..

 

Jeg har derfor valgt å kun kommentere der jeg føler at det trengs. Jeg klikker like på de jeg vet ikke får så mange i utgangspunkt. Prøver å gjøre en god hjerning hver eneste dag for en fremmed. Og måler mitt selvbilde i deres smil og takk.

 

Ønsker deg masse lykke til i kampen mot angsten. Det er ikke en god følelse. Men med tiden vil du se din vei åpne seg frem for deg.

 

Du er bare en sen blomst. Når vi andre er vissne så slår du ut dine kronblader ♡

 

Mange varme klemmer!

[MissYou]

Enig med brukeren over. For et svar..jeg ble ordløs, rett og slett

Vil bare sende deg en klem og si at det vil ordne seg, det ser du kanskje ikke nå men det ordner seg alltid til slutt.

Når det er sagt, så synes jeg ikke noe om Facebook, alt skal opplyses der, og gjerne før det har skjedd, er det mulig?!

[Anonym bruker]

Kjente det samme da min beste venninne ga beskjed på sin datters ett års dag, at hun var gravid igjen. Jeg var 34 og hadde ikke kjæreste engang. Syntes veldig synd på meg selv, selv om jeg var glad på hennes vegne.

 

Fikk så kjæreste noen mnd senere og vi fikk vår første når jeg var 38 og andre når jeg var 40 :-) Alt kan skje i fremtiden, det er ennå ikke for sent :-) Klem

 

Anonymous poster hash: 06b08...6ba