Når venninner sletter deg som venn på facebook.

[Anonym bruker]

For tre månder siden ble jeg sykmeldt grunnet sykt barn, og jeg er fortsatt sykmeldt. Som følge av dette har jeg blitt deprimert og stengt meg inne. De menneskene som står meg nærmest, er de jeg har tilbringt tid sammen med den siste tiden.

 

Har verken orket eller hatt energi til å være sosial med andre.

 

For ca. fire år siden ble jeg kjent med ei, og vi ble (sosial) venner. Jeg har hele veien oppfattet henne som oppmerksomhetsyk, krevende, mye drama rundt henne og det er alltid noe negativt.

 

De siste måndene har jeg som sagt ikke orket å være sosial, bortsett fra de jeg står nært. Denne (sosial) venninnen min har ringt meg noen ganger, sendt sms og snap (av alle ting). Og jeg har ofte ikke svart henne. Dette fordi jeg har nok meg meg selv - og jeg makter ikke mennesker som suger energien ut av meg akkurat nå!

 

Hun klaget på at jeg aldri svarte henne en dag tidligere. Og jeg sa som det var: akkurat nå har jeg nok å tenke på, og jeg har vært mye opptatt.

 

I dag merket jeg at hun har slettet meg som venn på facebook.

 

Er folk virkelig så hårsåre? Dersom et menneske ikke har tid, overskudd og mulighet til å være sosial med noen er det da "normalt" å slette de fra facebook profilen sin?

 

Kjenner jeg blir oppgitt, jeg!

 

Anonymous poster hash: 812b7...7cf

[Isola&Lille+julegave]

Med den karakteristikken du gir av henne, høres det ut som hun har gjort deg en tjeneste.....

Og nei, gode venner gjør ikke sånt.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at det krever så mye energi å svare en sms?

 

Anonymous poster hash: 31be4...785

[Anonym bruker]

Ikke så rart at hun sletter deg når du så kraftig signaliserer at du ignorerer henne og ikke vil ha noe med henne å gjøre.

Hvorfor kunne du ikke bare være ærlig med henne? Si at du er syk, at du ike har energi og ikke har krefter til å være sosial. Å ignorere venner uten en forklaring er bare slemt gjort.

Anonymous poster hash: 7c241...be1

[Anonym bruker]

Trodde ikke det var lov å væresykemeldt pga sykt barn?

 

Anonymous poster hash: 68dec...ae6

[Anonym bruker]

Trodde ikke det var lov å væresykemeldt pga sykt barn?

 

Anonymous poster hash: 68dec...ae6

 

Man kan bli sykemeldt om barnets sykdom / lidelse fører til at foreldrene også blir syke.

 

Sorg er heller ikke sykemeldingsgrunn (skal visst endres på det nå), men jeg ble sykemeldt 2 uker etter at mamma brått døde. Sorgen gjorde at jeg begynte å glemme, jeg sov nesten ikke, klarte ikke å utføre jobben min, spiste ikke, hadde fysisk vondt i kroppen (sikkert pga. lite søvn og mat) og jeg gikk rundt i en døs.

Slik kan det også være når en i nær relasjon blir syk. Pårørende blir berørt av dette og noen i så stor grad at de også blir syke.

 

Anonymous poster hash: 7c241...be1

[Anonym bruker]

Skjønner godt at hun slettet deg.

 

Anonymous poster hash: cf811...7da

[Anonym bruker]

Hvordan kan hun vite at du er psykisk syk hvis du ikke svarer/snakker med henne? Det virker jo heller ikke som du var så glad i denne venninnen fra før heller. Jeg hadde ei venninne som aldri svarte på meldinger eller tok tlf, før det ble nødvendig for henne å snakke med meg. Var det jeg som kontaktet henne, og hun ikke "orket" å svare, kunne det ta uker før hu plutselig tok kontakt. Da var det noe hun ville med meg. Hun kuttet jeg kontakten med. Det er utrolig slitsomt med personer som er så høye på seg selv at de ikke en gang kan svare. Hva er "orket ikke" for en unnskyldning? Eller "oi, så ikke meldingen før nå" en uke etter den ble sendt. Jeg sier ikke at du er sånn, hi, men det kan jo ikke hun vite uten at du forklarer deg.

 

Anonymous poster hash: 46747...2e9

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at det krever så mye energi å svare en sms?

 

Anonymous poster hash: 31be4...785

Enkelte krever mye energi å svare. Har en slik venninne. Når hun skriver mp på facebook må jeg se ann situasjonen før jeg svarer. Klokka kan ikke være så mange, jeg kan ikke være opptatt med noe jeg ikke kan legge fra meg osv. Når jeg først svarer må jeg være klar for å flere timer med oppmuntring, trøsting osv. Heldigvis skriver hun stort sett på facebook og så lenge jeg ikke åpner meldingen så kan hun få tro at jeg ikke har hatt tid til å se på telefonen. Det suger energi, men hva gjør man vel ikke for venner. Så om jeg hadde hatt en sykt barn slik som HI har så hadde jeg ikke hatt energi til å svare henne.

 

Anonymous poster hash: 0ec80...bee

[Anonym bruker]

Synes du kunne gitt beskjed at du hadde så mye å tenke på at du ikke kom til å prioritere henne for tiden. Tenk deg følelsen hun har hatt av å bli ignorert. Hun kan jo ikke vite hvorfor du ikke svarer!

Anonymous poster hash: cb68d...587

[Anonym bruker]

Skjønner henne

 

Anonymous poster hash: f5c6d...ca5

[mamma_bergen]

Jeg skjønner henne egentlig. Dere hadde tydeligvis forskjellig syn på vennskapet. Jeg hadde nok blitt lei meg om en venninne ikke svarte, og til slutt kon med et sånt krast svar når jeg tok det opp..

[Anonym bruker]

Hun virker som en person, som har behov for mer oppmerksomhet enn det du har mulighet til å gi henne. Muligens du kunne gjøre litt mer innsats, selv om du har hatt mye å gjøre, men samtidig synes jeg venninnen din kan ta mer hensyn å gi deg litt pusterom, uten at du nødvendigvis må forklare hvorfor. 

 

Jeg har en venninne som jeg etterhvert bare har valgt å ignorere, hun stiller aldri opp når jeg trenger henne, men krever utrolig mye tilbake. Hun definerer oss som gode venner, men forholdet vårt er svært overfladisk slik jeg det. Hun maser og maser på at jeg ikke tar kontakt, men vennskap skal komme naturlig og fordi man har lyst, ikke pga plikt. 

Anonymous poster hash: 8bfc2...c72

[Anonym bruker]

Dere bryr dere vel ikke så voldsomt om hverandre virker det som så dette er jo like greit.

Når du ikke gidder å svare så er du faktisk en dårlig venn.

Hadde ikke kostet deg så mye å sende mail eller sms og si " jeg er nok litt dårlig venn om dagen men jeg er utslitt og har ikke energi til å pleie dere. Jeg klarer rett og slett ikke forholde meg til andre enn mine nærmeste. Håper å komme sterkere tilbake."

Selvom du er syk trenger du ikke være uhøflig.

 

Anonymous poster hash: 3441f...279

[Anonym bruker]

Enig med mange her, har vært deprimert selv og akkurat nå har jeg vært sykemeldt siden februar pga en kronisk lidelse som har "slått meg ut" lengre enn normalt. Jeg har vært sosial en gang, altså dratt bort en gang, siden januar og det var 2 uker siden. For nå er jeg nesten helt bra. Kun nær familie har vært på besøk. Men jeg svarer alltid på mld, kanskje ikke med en gang men innen jeg legger meg den dagen. Det koster veldig lite energi å svare og men trenger bare å skrive en mld og avslutte med at nå skal man sove/dusje/spise eller annet så vi prates en annen gang. Om så lyve litt, si at du skal legge deg selv om du egentlig skal det om 1-2 timer, om man er sliten. Det handler om å beholde kontakten med venner, pleie vennskapet. Å ignorere skader mer enn en liten hvit løgn. Anbefaler deg å ikke ignorere venner selv om du er syk, man må ikke møtes selv om man svarer på en mld og man må ikke legge ut om alt man sliter med.

 

Da denne venninnen ikke er en god venninne, hvorfor er du skuffet over at hun slettet deg?

 

Anonymous poster hash: 401da...dd6

[Anonym bruker]

Hva er '(sosial) venn'?

 

Anonymous poster hash: 8319e...1a4

[Von Hertelhofen]

Hva er en (sosial) venninne? Uansett synes jeg du godt kunne fortalt henne situasjonen din, ikke rart hun har gitt deg opp.

[Bustetroll]

Skjønner godt at hun slettet deg. Ingen er tankelesere

[Superdolly]

Jeg lurer også veldig på hva (sosial) venninne betyr. Du skriver at du helt fra begynnelsen av oppfattet henne som oppmerksomhetssyk og krevende og at det alltid er noe drama rundt henne og alltid negativt. Da lurer jeg veldig på hvorfor du ble venn med henne i utgangspunktet, når du liker henne så lite. Og så synes jeg det er merkelig at du ble såret og skuffet over at du ble slettet som facebookvenn. Du liker henne ikke, og du har ignorert henne i månedsvis. Snu på saken: Hvorfor skulle hun ikke slette deg?

[Anonym bruker]

For tre månder siden ble jeg sykmeldt grunnet sykt barn, og jeg er fortsatt sykmeldt. Som følge av dette har jeg blitt deprimert og stengt meg inne. De menneskene som står meg nærmest, er de jeg har tilbringt tid sammen med den siste tiden.

 

Har verken orket eller hatt energi til å være sosial med andre.

 

For ca. fire år siden ble jeg kjent med ei, og vi ble (sosial) venner. Jeg har hele veien oppfattet henne som oppmerksomhetsyk, krevende, mye drama rundt henne og det er alltid noe negativt.

 

De siste måndene har jeg som sagt ikke orket å være sosial, bortsett fra de jeg står nært. Denne (sosial) venninnen min har ringt meg noen ganger, sendt sms og snap (av alle ting). Og jeg har ofte ikke svart henne. Dette fordi jeg har nok meg meg selv - og jeg makter ikke mennesker som suger energien ut av meg akkurat nå!

 

Hun klaget på at jeg aldri svarte henne en dag tidligere. Og jeg sa som det var: akkurat nå har jeg nok å tenke på, og jeg har vært mye opptatt.

 

I dag merket jeg at hun har slettet meg som venn på facebook.

 

Er folk virkelig så hårsåre? Dersom et menneske ikke har tid, overskudd og mulighet til å være sosial med noen er det da "normalt" å slette de fra facebook profilen sin?

 

Kjenner jeg blir oppgitt, jeg!

 

Anonymous poster hash: 812b7...7cf

 

Ja, hvorfor ble du venn med henne, og har hun slettet deg fra fb - er det da et tap? For det virker ikke sånn. Hadde noen ignorert meg i flere mnd ville jeg jo tatt hintet.. 

 

Anonymous poster hash: 33ece...f07

[Anonym bruker]

Jeg har jo sagt i fra til henne. Jeg har gitt beskjed om at jeg har mye å tenke på, og har derfor ikke ork til å svare. :-)

 

Jeg synes heller ikke det er trist hun slettet meg. Jeg ser ikke på hun som en av mine beste venninner.

 

Det jeg reagerer på er at folk faktisk sletter andre på facebook. For en verden vi lever i! Dette er blitt det nye "pappan min er sterkere enn pappan din" på en måte. Om dere forstår hva jeg mener. :-)

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 812b7...7cf

[Bustetroll]

Jeg har jo sagt i fra til henne. Jeg har gitt beskjed om at jeg har mye å tenke på, og har derfor ikke ork til å svare. :-)

 

Jeg synes heller ikke det er trist hun slettet meg. Jeg ser ikke på hun som en av mine beste venninner.

 

Det jeg reagerer på er at folk faktisk sletter andre på facebook. For en verden vi lever i! Dette er blitt det nye "pappan min er sterkere enn pappan din" på en måte. Om dere forstår hva jeg mener. :-)

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 812b7...7cf

du burde gitt beskjed med en gang.

[Anonym bruker]

"mye og tenke på" høres bare sykt egoistisk og selvsentrert ut.. Skjønner henne godt jeg..

 

 

 

Anonymous poster hash: 168bb...7e3

[pifi med tre nurk]

Skjønner ikke hvorfor du bryr deg, når du gir helt klart uttrykk for at du synes hun er slitsom og krevende. Da er det vel best for alle parter at dere ikke er venner lengre.

[Anonym bruker]

Jeg har nok med meg og mine slik situasjonen er nå. Det siste jeg trenger er negative mennesker rundt meg.

 

For meg er det ikke et tap. Det jeg stusser mest på er hvordan utviklingen har blitt. "de som ikke gir meg oppmerksomhet, sletter jeg som venn på facebook"

 

Selv om jeg på en måte har hintet til at jeg ikke orker mer av vennskapet, med å ikke kontakte henne - er det fortsatt ikke så enkelt å "slå opp" med en venninne, med å være direkte.

 

Hi.

 

Anonymous poster hash: 812b7...7cf