Hvordan tror dere en samværsavtale vil bli i dette tilfellet? Deling av foreldreansvar, altså.

[Anonym bruker]

Store sjanser for at jeg og mannen går fra hverandre. Vi har prøvd lenge. Han har vært utro over lengre tid, dette ble vanskelig å fikse. Vi har snakket litt om hvordan vi ville gjøre det ved brudd, og der skjærer det seg, for å si det sånn. Nå skal jeg legge fram rene fakta her, og så ka dere som har erfaring eller innsikt tippe hvordan det vil bli. Jeg ønsker nemlig hovedansvar, Dvs at de skal bo hos meg stort sett fast, men at jeg gjerne er fleksibel på at barna kan gå hit og dit om vi bor i nærheten. De kan overnatte av og til og pappa kan være med på treninger, få besøk etter skolen etc, men jeg ønsker at de skal ha ett fast hjem, da jeg mener det er det beste for våre barn i vår situasjon. Mannen min ønsker 50/50 og det mener jeg er helt bak alle mål slik vi har det og har hatt det.

 

Mannen reiser mye i jobb, han må plutselig bort og av og til så lenge som 2-3 uker.

Han er selvstendig næringsdrivende som er flexi, men også ikke, fordi han bare må stille opp når det trengs med alle reiser og sånn.

Han har jobbet mye hele barnas liv. Jeg har jobbet deltid hele tiden og alltid vært hjemme og tatt meg av dem. Jeg er en helt tydelig hovedomsorgsperson i barnas liv.

De er i barneskolealder, så ikke helt små lenger.

Han tjener mye penger, det gjør ikke jeg, men kan få meg full stilling.

Jeg kan ikke beholde huset vi bor i nå, det kan pappaen.

 

Det som ikke teller juridisk er jo at han konsekvent hele veien har prioritert seg selv, egen jobb, og til slutt eget sexliv da han innledet en langvarig forhold til ei blond tøyte. Han har jo valgt vekk familien hele veien, nå plutselig vil han ha dem halv tid. Jeg blir helt kvalm ved tanken. Det er helt sjukt at han plutselig skal kreve det nå. Jeg tror dette er et grep for å få meg til å beholde ham, han ønsker å bli, og vet at ungene er alt for meg. Jeg bryr meg ikke om penger, kan bo hvor som helst, kommer til å klare meg ok med min jobb. Men ungene betyr alt. De hører til hos meg. Hvordan vil det bli hvis far stiller hardt mot hardt i rettssak? Håper jo at han vil se fornuften ved en mekling, men jeg er veldig usikker. Vi er såret og redde begge to, vet ikke helt hva det blir til med oss, men jeg ønsker å forberede meg og planlegge litt i det skjulte.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2712b...20e

[Anonym bruker]

Hvordan hadde han tekt at han skulle kunne ha de 50 % om han reiser en del i jobben og som du sier plutselig være borte 2-3 uker?

 

Jeg vil råde deg til å bestille deg time på familievrnkontoret alene og snakke med de om situasjonen din. Jeg har liten tro på at han vil få de 50%

 

 

Anonymous poster hash: f805c...7b5

[Superdolly]

Retten dømmer ikke 50/50.

 

Hva tenker far at ungene skal gjøre når han plutselig må reise bort i 2-3 uker? Dette kan du godt spørre om på mekling. Hvordan skal han kunne være der for ungene og samtidig være på jobbreise? Eller er planen hans at han ikke skal ha faste tidspunkter for når ungene skal være hos ham? Sånn at du bare stiller opp og føyer deg etter hans innfall og behov?

[Anonym bruker]

Da tenker han at jeg tar dem når han må dra. Eller som han sier: "Da vil jeg finne en ordning." Så det er litt usikkert.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2712b...20e

[Anonym bruker]

Da tenker han at jeg tar dem når han må dra. Eller som han sier: "Da vil jeg finne en ordning." Så det er litt usikkert.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2712b...20e

Han kommer ikke langt med den holdningen i en barnefordelingssak.

 

Anonymous poster hash: f805c...7b5

[Anonym bruker]

Dere kan selvsagt ikke ha 50/50 når far ikke alltid vil være tilstede i hans uker. Tenker han å ha barnevakt de ukene eller mener han at du alltid skal stå stand-by for å ta over når det ikke passer for ham?

Han burde skjønne det selv.

Anonymous poster hash: 2e8da...a49

[Superdolly]

Da tenker han at jeg tar dem når han må dra. Eller som han sier: "Da vil jeg finne en ordning." Så det er litt usikkert.

HIAnonymous poster hash: 2712b...20e

Og vips, der tapte han den saken!

[Anonym bruker]

Jeg tenker jo det samme som dere, men så hører jeg at det på ingen måte er slik at mor er den selvfølgelige omsorgspersonen mer, og at en rett like gjerne kan gi hovedomsorg til far. Det legges stor vekt på at barna får beholde sitt miljø. Jeg kan ikke beholde huset, har ikke råd til å kjøpe han ut, men kan bosette meg i nærheten og innen skolekrets. Han vil ha mye bedre råd, det teller vel inn. Når han ikke reiser er han jo veldig flexi. Han sier til meg at ungene selvfølgelig skal bo likt hos hver, " dette er ikke 1950-årene", men i vårt samliv har ansvarsfordelingen vært omtrent på linje med den tiden, i og med at han har prioritert jobb så høyt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2712b...20e

[Superdolly]

Jeg tenker jo det samme som dere, men så hører jeg at det på ingen måte er slik at mor er den selvfølgelige omsorgspersonen mer, og at en rett like gjerne kan gi hovedomsorg til far. Det legges stor vekt på at barna får beholde sitt miljø. Jeg kan ikke beholde huset, har ikke råd til å kjøpe han ut, men kan bosette meg i nærheten og innen skolekrets. Han vil ha mye bedre råd, det teller vel inn. Når han ikke reiser er han jo veldig flexi. Han sier til meg at ungene selvfølgelig skal bo likt hos hver, " dette er ikke 1950-årene", men i vårt samliv har ansvarsfordelingen vært omtrent på linje med den tiden, i og med at han har prioritert jobb så høyt. Anonymous poster hash: 2712b...20e

Jeg tenker at han tar i bruk alle midler for å skremme deg fra å gå. I praksis vil han aldri vinne en slik sak når han nå engang har disse pluteslige jobbreisene og den holdningen til det. I tillegg har du vært hovedomsorgsperson for ungene hele deres liv. Tro meg, retten ser på mer enn hus og penger.

[Anonym bruker]

Jeg tenker jo det samme som dere, men så hører jeg at det på ingen måte er slik at mor er den selvfølgelige omsorgspersonen mer, og at en rett like gjerne kan gi hovedomsorg til far. Det legges stor vekt på at barna får beholde sitt miljø. Jeg kan ikke beholde huset, har ikke råd til å kjøpe han ut, men kan bosette meg i nærheten og innen skolekrets. Han vil ha mye bedre råd, det teller vel inn. Når han ikke reiser er han jo veldig flexi. Han sier til meg at ungene selvfølgelig skal bo likt hos hver, " dette er ikke 1950-årene", men i vårt samliv har ansvarsfordelingen vært omtrent på linje med den tiden, i og med at han har prioritert jobb så høyt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2712b...20e

 

Skjønner meg ikke på menn som mener at i forholdet er det helt ok å velge bort barna, men når forholdet tar slutt skal de selvsagt ha minimum 50% omsorg.

Jeg forstår det bare ikke. De har allerede tatt sitt valg når de valgte bort barna til fordel for jobb, kamerater, hobbyer osv. Nytter ikke å komme etterpå å kreve noe de allerede har valgt bort.

 

Nei, stå på ditt du. Mannen valgte bort barna for mange år siden. Synd, men nå får han svi for det. Dumme valg får dumme konsekvenser.

 

Anonymous poster hash: 2e8da...a49

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker jo det samme som dere, men så hører jeg at det på ingen måte er slik at mor er den selvfølgelige omsorgspersonen mer, og at en rett like gjerne kan gi hovedomsorg til far. Det legges stor vekt på at barna får beholde sitt miljø. Jeg kan ikke beholde huset, har ikke råd til å kjøpe han ut, men kan bosette meg i nærheten og innen skolekrets. Han vil ha mye bedre råd, det teller vel inn. Når han ikke reiser er han jo veldig flexi. Han sier til meg at ungene selvfølgelig skal bo likt hos hver, " dette er ikke 1950-årene", men i vårt samliv har ansvarsfordelingen vært omtrent på linje med den tiden, i og med at han har prioritert jobb så høyt. Anonymous poster hash: 2712b...20e

Jeg tenker at han tar i bruk alle midler for å skremme deg fra å gå. I praksis vil han aldri vinne en slik sak når han nå engang har disse pluteslige jobbreisene og den holdningen til det. I tillegg har du vært hovedomsorgsperson for ungene hele deres liv. Tro meg, retten ser på mer enn hus og penger.

HI her

Håper du har rett. :-( Livet har aldri vært så vanskelig før. Og utad er vi happy family... Sliten!

 

Anonymous poster hash: 2712b...20e

[Anonym bruker]

hvis barna er over 7 år kan de si hvor de vil bo også,men blir jo ikke noe de kan bestemme,men hadde ikke holdt igjen mine,hvis de ville bo hos faren,så her ende mine tvillinger en gutt og ei jente på 9 hos meg og deres storebrødre på 14 og 16 år hos faren, men vi har dem så mye vi vil ellers,men de bor fast hos ene foreldren

Anonymous poster hash: a8801...6de

[Isola&Lille+julegave]

Du kan jo begynne med å finne frem alle artiklene om dette med 50-50 som har vært i det siste. Vil han virkelig at barna skal ha det sånn?

All fornuft tilsier at barna bør følge deg. Men i disse pappapoppis-tider vet man jo aldri....

[Iiiiik]

Jeg har bekjente som har blitt skilt fordi mannen er så lite hjemme og dama har blitt lei av å i praksis være alene om alt. Når bruddet har kommet, har mannen krevd 50-50 og hun har gitt seg. I to av disse tilfellene har faktisk mannen trappet ned jobben og ivaretatt barna bra. Noe så irriterende! Kunne de ikke gjort de tilpasningene tidligere da, hvis det var mulig?!

 

I deres tilfelle spiller det ingen rolle at han tjener mest, det har da ingenting med omsorgsevnen å gjøre.