Bekymret for en familie

[Anonym bruker]

Jeg bor i samme hus som et par. De flyttet inn for ca et år siden.

vi er på "hils" ute, men ikke noe mer Pga jeg har vært syk og ikke så sosial. Det er litt lytt her. I høst en gang begynner jeg å høre mye krangel på ettermiddag kveld. Mye sinte stemmer, spesielt fra mannen og ofte gråt fra henne. Smelling med dører og slag i veggen(?). Det er så lytt at når man har såpass rope-stemmer så hører jeg ordene, og når det har stått på som værst, har jeg faktisk tenkt at jeg hadde aldri tålt å bli snakket slik til, uansett hvor sint man er. (Kan ikke skrive ordene her..)

Har ikke tenkt så mye mer, bare at det var leit at de har det slik og at de kansje er litt temperamentsfulle..? Jeg vil jo ikke blande meg inn i privat livet, så har pleid å lukke ørene litt og ikke lytte.

Dessuten tenker jeg at de også hører meg når jeg klikker på ungene for noe...😳

Jeg har også hørt han ta hunden deres veldig hardt...

 

Vel... Saken er at de fikk baby for et par tre måneder siden og nå begynner jeg å bekymre meg.

Babyen skriker endel. Får helt flashback fra min yngste som hadde kollikk og (uten å lytte altså) jeg er kjempe imponert over moren og hvordan hun takler det. Hører hun snakker rolig og trøster og synger til babyen og gjør så godt hun kan. Jeg var selv ikke så tålmodig, absolutt ikke. Tror jeg skrek i en pute 3 ganger i døgnet!

 

Så kommer faren hjem fra jobb da....tonefallet er ikke hyggelig.. (Tror jeg)

Så begynner babyen å skrike og da bygger det seg opp.

Han kjefter på babyen! Skriker for eksempel aaaaarrrhgg er det mulig? når babyen gråter. Og her om dagen eskallerte det med høye stemmer og kjefting og jeg hørte han ropte "ja det er så synd i deg ja!" til babyen. Moren ble sint tror jeg for det smalt i en dør (?) og ble stille. Senere hørte jeg at hun ropte at han skulle "stikke her fra"...

 

Altså barseltiden er slitsom, de er unge og slitne... Jeg mener ikke være nysgjerrig nabokjerring, men samtidig skriker magefølelsen min.... Ringte anonymt til barnevernet bare for å lufte saken rent hypotetisk og de mente det var grunn til å følge med. Jeg la ikke inn noen melding men sa jeg skulle gjøre det hvis jeg opplevde noe mere.

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: f4f7b...4af

[Anonym bruker]

Snakk med henne. På tomannshånd. Hør hvordan det går. Si at det er lydt og at du er bekymret.

 

Om du ikke vil det, tenker jeg at det er grunnlag for en bekymringsmelding. (Det kan det selvsagt godt hende det er etter at du har pratet med henne også).

Anonymous poster hash: 21f7e...c16

[overlord]

Jeg tenker at du bør snakke med den unge moren en da før samboeren hennes kommer hjem fra jobb og si rett ut at du er bekymret. Ut fra hva hun svarer bør du vurdere hva du skal gjøre videre.

[Anonym bruker]

Enig med hva hun over her sier. Kanskje det roer seg (spesielt faren til babyen tenker jeg på) om de vet at dere hører alt og er bekymret også. 

 

Ellers er jeg og enig at en bekymringsmelding er riktig. 

 

 

Anonymous poster hash: 9fa2d...35c

[Anonym bruker]

Et kolikkbarn kan drive de fleste totalt til vanvidd at utslitthet, og jeg tenker at det du beskriver her ikke gir ekstra grunn til bekymring.

Det er godt mulig at mannen har litt mer temperament enn snittet, men muntlige frustrasjonsutbrudd som ikke innebærer vold eller psykisk mishandling, er noe man bør ha forståelse for i en slik tøff fase som de er i.

De fleste par jeg kjenner som har hatt kolikkbarn, har kranglet og sagt langt verre ting til hverandre enn det du beskriver. At du hører moren hviske og berolige sier meg også at det må være svært lytt hos deg.

Jeg vil tro at familien sikkert bruker det de har av krefter nå på barnet og å komme seg gjennom en vanskelig tid. Jeg ville ha snakket med moren og spurt om de hadde bedt om hjelp på helsestasjonen, og eventuelt anbefalt dem å kontakte Homestart, men barnevernet har neppe noe å gjøre i en slik situasjon der foreldrene nok allerede gjør så godt de kan med hjelp fra HS.  

 

 

Anonymous poster hash: c186b...3c0

[Anonym bruker]

Å tilby naboen å avlaste ved å ta babyen med på tur er hensiktsmessig i dette tilfellet.

Å melde en bekymring til barnevernet fordi utslitte foreldre med kolikkbaby blir høylydte og uttrykker frustrasjon, er ikke hensiktsmessig, men vil mest sannsynlig medføre en ekstra belastning for familien. Hadde mine venner som hadde kolikkbarn og allerede var på bristepunktet opplevd dette, så tror jeg nesten det kunne ha medført et skikkelig psykisk sammenbrudd hos en eller flere av dem.

Anonymous poster hash: c186b...3c0

[Anonym bruker]

Og du har enda ikke ringt barnevernet?!??ring med engang,stakars baby og mor.

 

Anonymous poster hash: c0f36...772

[Babykilo]

My name is Luca, I live on the second floor...

[Anonym bruker]

Blir kanskje lettere for deg å komme i kontakt med familien nå som man tilbringer mer tid ute. Kanskje du kan tilby å avlaste litt med babyen, siden du hører at de har det slitsomt. Mulig hun takker nei, men da har du i alle fall sagt i fra på en pen måte at du hører kranglene, og det kan være nok til at de roer seg.

Anonymous poster hash: b27da...715

[Anonym bruker]

ville fulgt med mer om jeg var deg uten å si noe til dem enda. både fordi på denne måten vil du få mer info om hva som skjer der, om kun far er problemet så du kan evt hjelpe senere... eller melde om det ikke er noe du får gjort for mor

Anonymous poster hash: 93caf...008

[Hjertefru]

Uerfarne foreldre med kolikkbaby.. Sliten, temperamentsfull far kommer hjem fra jobb og i stedet for å avlaste mor begynner han å kjefte. Grøss.

Her er det mor som trenger støtte, men er usikker om bekymringsmelding til barnevernet er veien å gå.

Gjør det du kan for å hjelpe mora hi. Prat med henne, og om du har mulighet tilby deg å hjelpe, fex med å trille babyen en tur på ettermiddagen.

[Kaviar88]

Jeg signerer hjertefru over her...

 

Håper det ordner seg.

[Anonym bruker]

Hadde dessverre noen lignende naboer .. Først var det dama som gjennomgikk . Hørte den ungen HYLgrine så sykt veldig ofte. Snakket med mora men "alt var fint". Plutselig hadde barnet brukket benet på "en huske"!!! (Under ett år)

Flytta vekk, men det viste seg at barnet ble mishandlet av mannen så det fikk store hodeskader og diverse, kraniebrudd.. Vel? Man vil vel alltid tro det beste om folk. Men fy faen jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke bare redda dn ungen !

 

Endte heldigvis opp i fosterhjem og foreldrene (moren var jo medvirkende og dekka over) fikk vel under 6mnd bak lås og slå. skammelig!!! Følg magefølelsen din HI

 

Anonymous poster hash: 52429...d92