Hva gruer du deg mest til?

[Anonym bruker]

Når barnet har kommet altså.

 

Og har du barn fra før?

 

Anonymous poster hash: 52fcc...644

[Anonym bruker]

Gruer meg mest til å være så lenge borte fra jobb

 

Anonymous poster hash: f6b94...f34

[Anonym bruker]

Gråt.

Har barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 28b98...5ca

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg mest til fødselen, da jeg alt vet at jeg må gjennomføre den alene.

 

Men når ungen først er kommet... Må være å greie å fordele tid og omsorg mellom de to jeg alt har og det nye barnet.

Er alene mor, og har innfunnet meg med at barnefar ikke ønsker å se oss mer.

Ønsker ikke at de to jeg har skal føle seg tilsidesatt eller glemt.

Tror og håper at de vil hjelpe til.

 

 

Anonymous poster hash: 52fcc...644

[Anonym bruker]

Gråt og eventuelle søvnproblemer hos baby. Har et barn fra før.

Anonymous poster hash: 645f7...269

[Anonym bruker]

Å klare å fordele tiden slik at den første ikke føler seg overkjørt og tilsidesatt. Ellers må det være våkenetter. Med førstemann har vi hatt store problemer med soving.

 

Anonymous poster hash: c96ca...50a

[skinnfilla]

Gruer meg litt til å våkne flere ganger om natta, så er det litt styr med kjøring og henting av de to andre, på skole/bhg og aktiviteter.

Og det å måtte stå opp tidlig i helgene igjen nå sover vi til 9- halv 10 hele gjengen...

Måtte tenke lenge for å komme på noe , for akkurat nå gleder jeg meg til det hele

Gleder meg til å gå hjemme i permisjon og nyte den lille

[Anonym bruker]

Nå har min kommet, og det jeg gruer meg mest til nå er når hun begynner å reise seg opp. Mye knall og fall. Grøss 😳

 

Anonymous poster hash: 43c48...bcc

[Anonym bruker]

Er egentlig ingenting jeg gruer meg nevneverdig til. Er første barnet, så alt er nytt for meg, men føler meg mer enn klar for hva enn som kommer av utfordringer.

 

Det som jeg kanskje bekymrer meg litt for er om jeg vil fortsette å ha denne følelsen av at jeg egentlig ønsker meg en jente, og at jeg hadde gledet meg litt mer om barnet var en jente. Er rett og slett litt redd for å ikke elske gutten like mye som jeg ville elsket en jente.... 

Anonymous poster hash: df164...535

[Anonym bruker]

Gruer meg til barnet mitt må igjennom operasjoner osv pga hjertefeil. Aner ikke hvordan vi skal komme oss igjennom alt med usikkerheten rundt det. Har 2 barn fra før.

 

Anonymous poster hash: 4b10d...322

[Anonym bruker]

nå venter jeg ikke barn men vil nok ha en til etterhvert (har 3)

 

Da jeg fikk sist gruet jeg meg til etterrier og tiden mellom 1 og 2 års alder. Den perioden når de først ikke kan gå men gjerne vil, og når de nettopp har lært å gå..

Anonymous poster hash: 22105...2e6

[skinnfilla]

Er egentlig ingenting jeg gruer meg nevneverdig til. Er første barnet, så alt er nytt for meg, men føler meg mer enn klar for hva enn som kommer av utfordringer. Det som jeg kanskje bekymrer meg litt for er om jeg vil fortsette å ha denne følelsen av at jeg egentlig ønsker meg en jente, og at jeg hadde gledet meg litt mer om barnet var en jente. Er rett og slett litt redd for å ikke elske gutten like mye som jeg ville elsket en jente....  Anonymous poster hash: df164...535

Du kommer til å elske den lille gutten din i fillebiter , garantert

[Anonym bruker]

Gruer meg til evt søvntrøbbel og oppvåkninger, sykdomsrunder og alle bekymringene det fører med seg, den sinnsyke aktive perioden mellom 1-2 år, alt sølet når de skal lære og spise selv.. Jadda , litt kos er det også men dette er sistemann:-p

 

Anonymous poster hash: 8e81e...c9f

[Anonym bruker]

Få morkaken ut, eventuelle sting og etterrier. Og såre brystvorter og ømhet og blod der nede...

 

Anonymous poster hash: 91056...771

[Anonym bruker]

Gruer meg til å gå hjemme med spedbarnet og hun lille på 1 år. Redd for at det går mye utover storesøster at jeg må bruke så mye tid på det nye barnet og i tillegg er sliten etter nattevåk..

 

Anonymous poster hash: 5ad65...75b