Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #1 Skrevet 24. april 2015 .. Hva er det du ikke får i forholdet/ ikke fungerer, som du ofrer familien for å finne eller leve uten? Anonymous poster hash: abf7a...ed1
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #2 Skrevet 24. april 2015 Vold. Kan ikke leve med vold og jeg ofrer ikke barna. Anonymous poster hash: a0d6d...42e
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #3 Skrevet 24. april 2015 Han ruser seg og er voldelig. Anonymous poster hash: b1764...fbf
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #4 Skrevet 24. april 2015 Han er tvers i gjennom en egoistisk mannsjovnist som jeg ikke ser syn på lengre. Er i 20-åra og akter ikke å sitte å råtne og være ulykkelig, mens klokka tikker...nei det tjener ingen på. Familielivet med den mannen innebærer at mitt ender... Ungene er mye blidere nå når han er ute av bildet. Anonymous poster hash: 562d9...379
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #5 Skrevet 24. april 2015 Er drittlei av at han skal klage, mase og kjefte på meg. Må gå på tå hev for at han ikke skal klage eller kjefte. Ingenting er bra nok. Sier noen noe fint om meg, så klikker han på meg, og lurer på hva jeg har gjort galt. har naboene ute tøyvask skjeller han meg ut fordi jeg ikke har vasket tøy. Er lei av å bli hakket på, og er lei av å bli skjelt ut på butikken, foran fremmede folk og foran familien hans som en liten drittunge. En del av meg tenker at jeg er dum, svak og idiot, og at jeg ikke klarer meg uten han, men nå merker jeg at ungene tar etter han.. De hører ikke på meg, svarer meg frekt og er rett å slett motbydelige.. Er han vekk (ofte på jakt) så er ungene helt annerledes. De er mer rolige, slapper mer av og vi har alle det mye bedre.. De hører faktisk etter. Gleder meg til å bli alene. Jeg er kanskje dum som gir opp så lett, men jeg har ikke mer krefter til å kjempe for et forhold som ikke gir meg ingenting positivt. Anonymous poster hash: 775bf...a20
Gjest Sekretøsa Skrevet 24. april 2015 #6 Skrevet 24. april 2015 Psykisk mishandling. Ekstremt kontrollbehov. Vold.
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #7 Skrevet 24. april 2015 Er drittlei av at han skal klage, mase og kjefte på meg. Må gå på tå hev for at han ikke skal klage eller kjefte. Ingenting er bra nok. Sier noen noe fint om meg, så klikker han på meg, og lurer på hva jeg har gjort galt. har naboene ute tøyvask skjeller han meg ut fordi jeg ikke har vasket tøy. Er lei av å bli hakket på, og er lei av å bli skjelt ut på butikken, foran fremmede folk og foran familien hans som en liten drittunge. En del av meg tenker at jeg er dum, svak og idiot, og at jeg ikke klarer meg uten han, men nå merker jeg at ungene tar etter han.. De hører ikke på meg, svarer meg frekt og er rett å slett motbydelige.. Er han vekk (ofte på jakt) så er ungene helt annerledes. De er mer rolige, slapper mer av og vi har alle det mye bedre.. De hører faktisk etter. Gleder meg til å bli alene. Jeg er kanskje dum som gir opp så lett, men jeg har ikke mer krefter til å kjempe for et forhold som ikke gir meg ingenting positivt. Anonymous poster hash: 775bf...a20 Du er IKKE dum, du gjør det eneste rette! Anonymous poster hash: b1764...fbf
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #8 Skrevet 24. april 2015 Han var spilleavhengig, spilte bort alt vi eide og hadde. Bare løy og sviktet hele tiden. Da jeg ble syk sviktet han og fullstendig. Han hjalp aldri til med hjem eller barn. Skulle bare sitte foran pcn og spille bort pengene våres. Vi gikk lenge i familieterapi. Men det hjelper jo ikke da den ene bare lyver og ikke er villig til å gjøre noe for å redde forholdet. Anonymous poster hash: cbd2f...1db
februarprins2013 Skrevet 24. april 2015 #9 Skrevet 24. april 2015 han ble forelsket i en annen, tror vi hadde fått store problemer hvis jeg hadde holdt han igjen,det hadde bare hendt med utroskap
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå