Gjort det rette.

[Anonym bruker]

Etter mye fram og tilbake i forholdet de siste 2 årene, har jeg endelig gjort det rette og flyttet ut med barna i går. Dette har vært nøye gjennomtenkt, men det gjør det ikke mindre vondt. Barna er 3 og 4 år har sovet utrolig godt i natt i fht det de pleier, ettersom jeg og faren ikke får til å la være å krangle stortsett hele dagene. I september hadde jeg det utrolig tungt og det var vel da jeg emosjonelt og mentalt slo opp med eksen. Jeg endte dessuten opp med å kysse en felles bekjent/ ble kysset av ham og dette vet ikke eksen om. Vi er kanskje ulike, og han iriterer livet av meg svært ofte, men ingen fortjener at noen gjør noe slikt i et forhold. Vet ikke hva jeg vil fram til egentlig... Føler meg litt tom og rar. Er glad for at eksen får muligheten til å treffe en ny dame som passer han bedre og som han har et lavere konflikt-nivå med. Selv har jeg det ikke så bra. Etter flere år med ned-psyking, lite frihet og et krevende barn, føler jeg meg ødelagt på en måte. Og skamfull for det forbanna kysset i september. Jeg skulle ikke bli alene med to barn. Hvordan ta fatt på livet og komme seg helt videre?

Hilsen håpløs og trist alenemamma

 

Anonymous poster hash: cfa35...fca

[Anonym bruker]

Se fremover

Snakk med noen.

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: a6c08...c75

[Anonym bruker]

Du har i flere år slitt med nedpsyking. Ikke fortsett nå med å psyke deg selv ned for noe som du ikke kan gjøre ugjort (kysset).

 

Når det er damer som går så har de som regel bearbeidet mye av forholdet før de endelig velger å gå fra mannen. Jeg tror det kysset kun representerte en bekreftelse for deg selv. Du ville normalt ikke ha gjort det, men du visste at du var ferdig med mannen følelsesmessig, og derfor så ble det kysset et slags personlig punktum for deg.

Det mest rederlige er selvfølgelig å ikke gjøre noe med andre så lenge man er i et forhold, men du gjorde det da du følelsesmessig var klar over at du var ferdig med forholdet, så tilgi deg selv for akkurat det.

 

Du vet du har gjort det rette nå - vær stolt av deg selv. Du har gitt barna dine en mulighet til å slippe en oppvekst med krangling og uro og utrygghet. Nå kan du selv gjøre livet fremover slik du ønsker at dere skal ha det.

 

Akkurat nå er du i vakum siden alt er så ferskt, så tenk snille tanker om deg selv fremover, du har gjort det beste for barna og deg selv. De vil ha det mye bedre med en mamma som ikke blir psyket ned!

 

Snakk med familie og venner. Bestill deg gjerne en time til legen din og fortell hva som har skjedd og be om en henvisning til psykolog. Kommunene har også psykiatrisk sykepleier som er lite ventetid til og som kan være nok hjelp for mange.

Anonymous poster hash: 6018f...a5b

[Anonym bruker]

Se fremover

Snakk med noen.

Klem til deg Anonymous poster hash: a6c08...c75

  

Du har i flere år slitt med nedpsyking. Ikke fortsett nå med å psyke deg selv ned for noe som du ikke kan gjøre ugjort (kysset). Når det er damer som går så har de som regel bearbeidet mye av forholdet før de endelig velger å gå fra mannen. Jeg tror det kysset kun representerte en bekreftelse for deg selv. Du ville normalt ikke ha gjort det, men du visste at du var ferdig med mannen følelsesmessig, og derfor så ble det kysset et slags personlig punktum for deg.Det mest rederlige er selvfølgelig å ikke gjøre noe med andre så lenge man er i et forhold, men du gjorde det da du følelsesmessig var klar over at du var ferdig med forholdet, så tilgi deg selv for akkurat det. Du vet du har gjort det rette nå - vær stolt av deg selv. Du har gitt barna dine en mulighet til å slippe en oppvekst med krangling og uro og utrygghet. Nå kan du selv gjøre livet fremover slik du ønsker at dere skal ha det. Akkurat nå er du i vakum siden alt er så ferskt, så tenk snille tanker om deg selv fremover, du har gjort det beste for barna og deg selv. De vil ha det mye bedre med en mamma som ikke blir psyket ned! Snakk med familie og venner. Bestill deg gjerne en time til legen din og fortell hva som har skjedd og be om en henvisning til psykolog. Kommunene har også psykiatrisk sykepleier som er lite ventetid til og som kan være nok hjelp for mange. Anonymous poster hash: 6018f...a5b

Tusen takk for gode ord begge to. Jeg føler meg helt merkelig. Vet at dette er til det beste, men sørger over illusjonen om den fine familien vi var! Vi har hele veien vært enige om fordelingen 70/30, hvor jeg blir hovedforsørger,men nå da meklingen nærmer seg, begynner han å mekkje om 50/50, noe som er helt absurd mtp hvor lite delaktig han har vært i barnas liv. Hvordan fungerer dette med mekling, hvilke grunnlag har disse meklerne for å veie for og i mot hvem som blir sittende med hovedomsorgen?

 

HI

 

Anonymous poster hash: cfa35...fca

[Anonym bruker]

Mekleren bestemmer ingenting. Det er du og far som bestemmer. Bare ikke gi deg! Om far har valgt bort å delta aktivt i barnas liv er det ingen grunn til delt omsorg.

 

Anonymous poster hash: f052d...c4d