Ang magefølelse..

[Anonym bruker]

Jeg har alltid en magefølelse som forteller meg noe, det har vel alle. I mitt tilfelle, så stemmer det alltid. For å ta ett døme med exen min.. Vi kunne sitte ved siden av hverandre i sofaen å se film. Plutselig får jeg en følelse av at han har vært utro. Jeg sjekker feks mobilen hans to timer etterpå, magefølelsen stemmer.

 

Om jeg sitter på eksamen og besvarer spørsmål, så kan jeg plutselig få en følelse som sier meg at dette er feil. Jeg endrer da hele svaret, kun basert på magefølelsen, og får vite senere av medstudenter at det første jeg skrev var helt feil.

 

Jeg får på følelsen når noe stort skal til å skje. Når noen feks blir syke, gravide, får trøbbel osv. Dette vet jeg alltid før det skjer.

 

Om noen er sure på meg, så vet jeg det også. Folk nekter og spiller bestevenn, men jeg vet med en gang at de er sure...

 

 

 

Sånn er det med egentlig alt i livet mitt. Synes det er litt rart dette med magefølelse, og lurer på om noen kan fortelle meg litt om det? Har noen en god forklaring?

 

Anonymous poster hash: 2370b...da5

[Anonym bruker]

Samme her

Og det er utrolig slitsomt

 

FØLGER denne

 

Anonymous poster hash: 2da7e...515

[Anonym bruker]

Du tror det du vil tro, og ser det du vil se.

Anonymous poster hash: f4361...00d

[Anonym bruker]

Ofte stemmer min "magefølelse" i jobb sammenheng. Har hendt at når jeg starter en vakt så sjekker jeg akuttrallen og uten unntak har jeg fått bruk for den i løpet av vakten på pasienter man ikke venter skulle trenge det. Jeg tror at det ikke bare handler om magefølelse, men en slags erfaring som man ubevisst kjenner igjen.

 

Anonymous poster hash: 03e5b...e2f

[Anonym bruker]

Privat er magefølelsen ikke like stabil som på jobb, desverre...

 

Anonymous poster hash: 03e5b...e2f

[Anonym bruker]

Jeg fikk en magefølelse at jeg burde skrive her

 

Neida. Men har det helt likt med deg! stol på magefølelsen din. Jo lettere vil det bli å ta valg. Det er noe med at man har vibber akkurat som dyr (hunder etc) noen dyrker de mer enn andre og vil utvikle mer riktig magefølelse!

 

 

 

Anonymous poster hash: 46661...691

[Anonym bruker]

Noen ganger får jeg en skikkelig guffen magefølelse når jeg treffer/hører om en person for første gang, selv om alle fakta skulle tilsi at personen er helt ok. Da stemmer det alltid.

 

Når det gjelder alt annet så har jeg ikke peiling. Er skikkelig dårlig til å ta avgjørelser pga ikkeeksisterende magefølelse.

Anonymous poster hash: 0581c...5f2

[Anonym bruker]

Magefølelsen min er ikke den beste.

Jeg velger feks alltid feil kø i butikken, og ender opp med å betale lenge etter to-tre andre som stilte seg i køen ved siden av, ETTER meg.

Men ok. Det kan jeg leve med, da intuisjonen min alltid er riktig

Når det gjelder megselv, egen kropp og helse, har jeg alltid rett.

 

Anonymous poster hash: 6ed9a...794

[Anonym bruker]

Mekanismene bak "magefølelse"/ instinkter er ikke så avanserte, de er der for å beskytte oss. Men de kan også føre til at en trekker gale konklusjoner som man ubevisst sørger for å få bekreftet (ens egen forventning skaper atferden man forventer å se/ man legger kun merke til det som støtter ens etablerte oppfatning).

 

Vedrørende skoleoppgaver: Du har lest pensum og det rette svaret finnes egentlig et sted i hjernen din, derfor forteller kroppen deg at dette ikke er helt riktig. Svært naturlig.

 

Vedrørende utroskap/ graviditeter/ sykdom osv: Du har ubevisst lagt merke til detaljer eller små endringer som tyder på dette, men siden disse er såpass subtile at de ikke kan bli gjenstand for bevisst refleksjon, så er det "magefølelsen" som forteller deg det. Også helt naturlig.

 

Dette som noen nevnte derimot...: "Noen ganger får jeg en skikkelig guffen magefølelse når jeg treffer/hører om en person for første gang, selv om alle fakta skulle tilsi at personen er helt ok. Da stemmer det alltid."

Å tro man er en "menneskekjenner" på denne måten er en farlig ting. Her er det mest sannsynlig snakk om ubevisste fordommer, eler at det gås i fellen som jeg har beskrevet i første avsnitt, eller så skyldes det at du ubevisst har langt merke til undertoner eller detaljer i fortellingen eller fortellerens stemme som gir deg grunn til skepsis.

 

:

https://www.psychologytoday.com/blog/in-love-and-war/201503/3-ways-your-romantic-instincts-can-lead-you-astray?utm_source=FacebookPost&utm_medium=FBPost&utm_campaign=FBPost

Anonymous poster hash: 0993f...866

[Anonym bruker]

Uenig med vedkommende over her. Jeg tror der er mer mellom himmel og jord enn folk tror. Jeg kan f.eks noen ganger få bilder i hodet av ting, så skjer det rett etterpå (jada, har t.o.m sagt de til noen som kan være vitne, f.eks "om noen sekunder, kommer det til å løpe et rådyr over vegen akkurat der", så skjer det uten at noen så noe dyr på forhånd).

 

Det er litt ekkelt, egentlig. Jeg vet også når noen er gravide. Men en ting jeg IKKE klarer er å gjette kjønn på andres foster :p

 

Anonymous poster hash: 962fa...160

[Anonym bruker]

 

Mekanismene bak "magefølelse"/ instinkter er ikke så avanserte, de er der for å beskytte oss. Men de kan også føre til at en trekker gale konklusjoner som man ubevisst sørger for å få bekreftet (ens egen forventning skaper atferden man forventer å se/ man legger kun merke til det som støtter ens etablerte oppfatning).

 

Vedrørende skoleoppgaver: Du har lest pensum og det rette svaret finnes egentlig et sted i hjernen din, derfor forteller kroppen deg at dette ikke er helt riktig. Svært naturlig.

 

Vedrørende utroskap/ graviditeter/ sykdom osv: Du har ubevisst lagt merke til detaljer eller små endringer som tyder på dette, men siden disse er såpass subtile at de ikke kan bli gjenstand for bevisst refleksjon, så er det "magefølelsen" som forteller deg det. Også helt naturlig.

 

Dette som noen nevnte derimot...: "Noen ganger får jeg en skikkelig guffen magefølelse når jeg treffer/hører om en person for første gang, selv om alle fakta skulle tilsi at personen er helt ok. Da stemmer det alltid."

Å tro man er en "menneskekjenner" på denne måten er en farlig ting. Her er det mest sannsynlig snakk om ubevisste fordommer, eler at det gås i fellen som jeg har beskrevet i første avsnitt, eller så skyldes det at du ubevisst har langt merke til undertoner eller detaljer i fortellingen eller fortellerens stemme som gir deg grunn til skepsis.

 

:

https://www.psychologytoday.com/blog/in-love-and-war/201503/3-ways-your-romantic-instincts-can-lead-you-astray?utm_source=FacebookPost&utm_medium=FBPost&utm_campaign=FBPost

 

Anonymous poster hash: 0993f...866

 

 

Jeg tror på ingen måte at jeg er en menneskekjenner, med unntak av disse få gangene så har jeg ingen peiling frem til jeg har blitt godt kjent med folk, og ofte ender jeg opp med å bli skuffet da også.

 

Dette har bare skjedd en håndfull ganger, og som sagt har alle "fakta" pekt mot at dette er en ok person. Jeg har som regel skjøvet følelsen til side fordi fornuften har sagt at det bare er dumt, men så har det vist seg å stemme likevel. Det dreier seg da om mennesker som har endt opp med å gjøre så fæle ting at det ikke kan bortforklares med at jeg leter etter ting som kan bekrefte magefølelsen min. (F.eks. misbruk/mishandling av kone/barn, grov svindel osv.)

 

Jeg er også overbevist om at dette har en naturlig forklaring, men det er nok ikke noen av de forklaringene du kommer med.

 

Anonymous poster hash: 0581c...5f2