Anonym bruker Skrevet 22. april 2015 #1 Skrevet 22. april 2015 Noen her som ikke er på talefot med svigerfamilie, mens mannen / fruen deres har et ok forhold til dem? Hvordan takler dere det? Bursdager, jul, familiemiddag osv.. Min mann og mine foreldre har kommet på kant og han nekter å forholde seg til dem. Han er staere enn det kan tenkes og jeg ønsker jo at de skal snakke og gjøre opp. Det vil han ikke - fordi de ikke tar kontakt direkte med han, men via meg. Er så sliten av det her. Kan umulig være sunt for verken meg eller babyen i magen å ha det slik... Anonymous poster hash: 8cc4c...37b
Anonym bruker Skrevet 22. april 2015 #2 Skrevet 22. april 2015 Vi har det sånn. Jeg har et elendig forhold til noen av dem, mannen skjønner det delvis, men er lite flink til å "være på min side". Noe som gjør at jeg gruer meg ekstra mye til bursdager. Jul er uaktuelt. Mitt beste tips er å vise, både overfor mannen din og familien din, at du faktisk støtter mannen din og at han og barnet deres er viktigst. Jeg sier ikke at du skal velge bort din familie, men du bør trekke klare grenser. Noe annet vil kunne føre til store problemer mellom din mann og deg. Anonymous poster hash: 59ce2...856
februarprins2013 Skrevet 23. april 2015 #3 Skrevet 23. april 2015 jeg og barnet har ingen kontakt med eks svigermor, har ikke hatt det siden august i fjor, sønnen hennes hadde det hele tiden ,men ble slutt mellom oss i oktober i fjor, like greit,så lenge ting var som de var
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #4 Skrevet 24. april 2015 Dytter litt på denne.. Jeg ønsker ingen kontakt med mannens foreldre pga måten jeg blir behandlet på av dem. Mannen forstår ikke(ønsker ikke forstå kan man heller si), og sier ikke ifra til sine foreldre om noe. Jeg synes dette er vanskelig og vet ikke hvordan man gjør dette. Anonymous poster hash: 7e06a...6ba
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #5 Skrevet 24. april 2015 Hi her. Det har kun vært en episode hvor mine foreldre tråkket han kraftig på tærne...litt berettiget. Men han nekter å snakke med dem. De har forsøkt nå et par ganger og jeg kjenner dette sliter på meg. Ønsker å ha et normalt forhold til egne foreldre, de savner barnebarn og er ganske fortvilet. Klarer ikke kjenne glede i hverdagen lengre for dette gnager på meg. Er snart høygravid og vil jo ha mammaen min involvert. Men det er så vanskelig. Anonymous poster hash: 8cc4c...37b
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #6 Skrevet 24. april 2015 Kan du skrive hva foreldrene dine har sagt og gjort mot mannen din? Lettere for oss å ta stilling til hvordan problemene kan løses da. Anonymous poster hash: c2242...61c
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #7 Skrevet 24. april 2015 Jeg har et litt kinkig forhold til svigers, har vært sånn lenge. Jeg kommuniserer ikke med dem via telefon eller andre kanaler. En sms 3-4 ganger i året bare. Men vi drar dit på besøk (sjeldent)og feiret jul der i fjor og var på sommerferie med de sommeren i fjor, da "oppfører " jeg meg, men stemningen er anspent mellom meg og svigermor, men det går. Mannen har snakket med moren sin flere ganger om situasjonen, og der har blitt litt bedre med årene. Syns det er synd, for vil jo egentlig ha et godt forhold til de, men det kommer bok aldri til å bli slik. Men på en annen side syns jeg det fungerer bra på den måten vi har det nå. De har godt forhold med barnebarnet på 3 år og det syns jeg er det viktigste Anonymous poster hash: 9290f...ae9
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #8 Skrevet 24. april 2015 Hvis dine foreldre faktisk har behandlet mannen din ufint, da får de ta kontakt med ham, og prøve å skvære opp. Hvis de prøver og han avviser dem, da er situasjonen en annen. Du kan be foreldrene dine om å kontakte mannen din direkte. Du kan be mannen din om å være imøtekommende. De er alt du kan. Alle tre er voksne, alle tre er ansvarlige for egne handlinger. Hvis de ikke kan/vil/ønsker å skvære opp, så må du forholde deg til det. Hvis du mener mannen din er hårsår og urimelig, så forholder du deg til det. Du tar med ungene dine og besøker foreldrene dine, og hvis de kommer på besøk så får mannen eventuelt ta en tur ut. Hvis du mener foreldrene dine har behandlet mannen din dårlig uten å gjøre noe for å ordne opp, så regner jeg med du ønsker å være lojal mot mannen din? Anonymous poster hash: 55925...02a
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #9 Skrevet 24. april 2015 Flere? Anonymous poster hash: 7e06a...6ba
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #10 Skrevet 24. april 2015 Vanskelig å svare når man ikke vet om det er en fillesak eller ikke. Høres ut som om du tar foreldrenes parti uansett. Hvordan ville du følt det om dine svigerforeldre var frekke mot deg, og mannen forsvarte oppførselen deres? Anonymous poster hash: c2242...61c
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #11 Skrevet 24. april 2015 Vanskelig å svare når man ikke vet om det er en fillesak eller ikke. Høres ut som om du tar foreldrenes parti uansett. Hvordan ville du følt det om dine svigerforeldre var frekke mot deg, og mannen forsvarte oppførselen deres? Anonymous poster hash: c2242...61c Jeg vil ikke si så mye om detaljer, men det går på aggressiv oppførsel mot både meg og ungene. Ingen fillesak, men første gang de har sagt noe. Hi Anonymous poster hash: 8cc4c...37b
Anonym bruker Skrevet 25. april 2015 #12 Skrevet 25. april 2015 Jeg har ikke kontakt med mine svigerforeldre etter at jeg og mannen hadde en vanskelig tid for 1 år siden. Var I ferd med å gå fra hverandre pga mye krangling over bagateller som hadde pågått over lang tid. De, spesielt svigermor blanda seg inn med alt hun hadde. Skjelte meg ut etter noter og kalte meg de styggeste ting mens barna våre stod å hørte på. Jeg svarte aldri tilbake, men tok med meg barna å dro. Jeg og mannen skværa opp igjen. Har det bedre enn på lenge. Svigermor har jeg verken sett eller hørt fra siden. Og godt er det... jeg hater henne for alt det stygge hun sa til meg og ikke minst for at hun gjorde det med barna til stede. Hun har ikke prøvd å be om unnskyldning for oppførselen sin eller noe, og viser med alt hun har at jeg ikke er en del av familien. Mannen har kontakt med sine foreldre og syns det er sårt og vanskelig at det er sånn, men han er konfliktsky og nekter å ta det opp. For min egen del klarer jeg meg fint uten dem I livet mitt, og hvis det skulle blitt endret så måtte det ha vært for mannen min og barna våre sin skyld, ikke fordi jeg føler behov for det. Og da måtte hans foreldre tatt kontakt for å be om unnskyldning for måten de har behandlet meg på. (Vi hadde et godt forhold før dette) Jeg føler ikke at det er mitt ansvar å skvære opp med de da det ikke er jeg som har tråkket dem på tærne. Skjønner at det er vanskelig for deg at situasjonen er sånn, men jeg kan også forstå mannen din sine følelser rundt det. Hadde jeg vært deg, hadde jeg snakket med mine foreldre, bedt de ta kontakt med han, og prate med han om det som skjedde. Ikke så lett for han hekker. Jeg elsker mannen min, men ikke hans foreldre og terskelen for hvordan de kan behandle meg uten at respekten min for dem og mitt syn på dem blir endret er MYE lavere enn den ville vært ovenfor min mann, barn, nære venner eller min egen familie. Så enkelt er det. Jeg finner meg ikke i at folk behandler meg respektløst. Da forsvinner det lille jeg hadde igjen av respekt for de. Jeg er lei av å stå med lua i hånda å la folk valse over meg som om jeg ikke er verdt en dritt. Har gjort det så mange ganger i mine yngre dager og det er ingen god følelse. Jeg gjetter på at mannen din ikke kommer til å la dette gå om ikke dine foreldre tar initiativ til å ordne opp i det de har sagt galt i forhold til han, så det er plassen å begynne :-) Anonymous poster hash: 1b769...bc9
Anonym bruker Skrevet 25. april 2015 #13 Skrevet 25. april 2015 Vanskelig å svare når man ikke vet om det er en fillesak eller ikke. Høres ut som om du tar foreldrenes parti uansett. Hvordan ville du følt det om dine svigerforeldre var frekke mot deg, og mannen forsvarte oppførselen deres? Anonymous poster hash: c2242...61c Jeg vil ikke si så mye om detaljer, men det går på aggressiv oppførsel mot både meg og ungene. Ingen fillesak, men første gang de har sagt noe. Hi Anonymous poster hash: 8cc4c...37b Om det er dagligdags, så bør du kanskje vurdere om det er bra for dere å bo sammen som en familie. Men om han hadde en dårlig dag, som gjorde han irritabel, så er det noe annet. Foreldrene dine burde uansett ikke irettesatt han. Du er voksen, og skal løse familiære problemer selv. Hva mener du selv da? Var situasjonen så ille at han måtte roes ned? Noen foreldre er veldig overbeskyttende mot barna sine, og spesielt sin yngste datter. Men nå er du en voksen kvinne. Anonymous poster hash: c2242...61c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå