Ang noe jeg fant på pc'en

[Anonym bruker]

Hadde det vært meg hadde jeg hatt det på minnepennen, slettet det som var på pcen og så sett hvor lang tid det tok før han faktisk oppdaget det. Kanskje er det bilder han ikke bryr seg om. 

Anonymous poster hash: d2755...c00

[Hjertefru]

Enig med Himmel og hav.... En sex-video eller tre hadde ikke isolert sett gjort meg så mye, men en sjalu partner som kontrollerer og saumfarer pc og telefon... Det hadde vært en "deal-braker" for meg.

Hva er forresten en skjult mappe på pcen og hvorfor finner man dem hvis de er skjult? Er litt dårlig på data, gammel sjø...

[Anonym bruker]

Men for diskusjonens skyld:

Når folk flytter sammen/ blir sammen, hvor mye skal man beholde som privat sone da?

Når man gifter seg, skal man fortsatt da ha et rom der man dyrker fortida?

Hvis dette var fysiske ting, altså ikke filer på en pc, men la oss si det var et album med bilder, eller en dvd med film: ville det være okay at ektemannen tar det med seg inn i deres første felles hjem og legger det i en privat skuff som du ikke få lov å åpne? Ville noen ektemann ha akseptert det samme, at kona hadde gamle sexvideoer med seg selv og eksen i en skuff som var tilgjengelig, men som han ikke kunne åpne uten å bli kalt en sjalu og kontrollerende snoker?

 

Når man deler et hjem, deler man også tingene i det. I hvor mange år skal man ha en bakdør på gløtt? Og hvor sentimental skal man kunne være, og likevel ikke tillate ektefellen å bli sjalu? Hvis man har telefonsex med eksen hver lørdag ville sikkert mange si det var utroskap. Men hvis man bruker en gammel sexfilm til å onanere med, da er det ikke grunn til å føle sjalusi eller å føle seg truet?

Jeg syns dette er ulogisk, og ganske dobbeltmoralsk. Jeg vil ikke eie noe som jeg må klandre mannen for å ha funnet. Av respekt for ham!

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

[Ikkedytt]

Spør hva eksen hans synes om det. Jeg hadde absolutt ikke likt det om eksen min hadde sånne bilder av meg.

[Himmel og hav]

Men for diskusjonens skyld:

Når folk flytter sammen/ blir sammen, hvor mye skal man beholde som privat sone da?

Når man gifter seg, skal man fortsatt da ha et rom der man dyrker fortida?

Hvis dette var fysiske ting, altså ikke filer på en pc, men la oss si det var et album med bilder, eller en dvd med film: ville det være okay at ektemannen tar det med seg inn i deres første felles hjem og legger det i en privat skuff som du ikke få lov å åpne? Ville noen ektemann ha akseptert det samme, at kona hadde gamle sexvideoer med seg selv og eksen i en skuff som var tilgjengelig, men som han ikke kunne åpne uten å bli kalt en sjalu og kontrollerende snoker?

 

Når man deler et hjem, deler man også tingene i det. I hvor mange år skal man ha en bakdør på gløtt? Og hvor sentimental skal man kunne være, og likevel ikke tillate ektefellen å bli sjalu? Hvis man har telefonsex med eksen hver lørdag ville sikkert mange si det var utroskap. Men hvis man bruker en gammel sexfilm til å onanere med, da er det ikke grunn til å føle sjalusi eller å føle seg truet?

Jeg syns dette er ulogisk, og ganske dobbeltmoralsk. Jeg vil ikke eie noe som jeg må klandre mannen for å ha funnet. Av respekt for ham!

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

Det er jo en forskjell på å åpne den skuffen og å kaste det som er inni uten at den som har tatt vare på det vet det.

 

Alle har en fortid. Jeg kan ikke se at jeg på noe vis hadde eller har rett til å bestemme hva min mann ville beholde av ting fra sin fortid da vi flyttet sammen, og for meg ville det ha vært et gigantisk varsko om han hadde krevd at han skulle se gjennom og godkjenne hva av mine gamle bilder, dagboknotater og andre personlige ting om skulle inn i vårt felles hjem. At man beholder noe som er fra et tidligere forhold betyr jo ikke at man har bakdøra på gløtt, men at det er minner. Hva som er viktige minner for meg å beholde, er det bare jeg som bestemmer.

 

Man kan aldri eie et annet menneske, og om man ikke kan takle at det har skjedd ting før en selv kom inn i bildet så er det ikke partneren eller omgivelsene man skal endre. Det er en selv. Jeg blir helt matt av en del damer her inne som forventer at alt av fortid skal slettes for nå er det meg, og bare meg, som teller. Opp gjennom årene har jeg sett de som forlanger at bilder skal slettes, ringer skal kastes, fb-venner fjernes og vennskap avsluttes. Jeg synes synd på de som kaver sånn med dette, og at de ikke har forstått at uansett hvor mye som kastes og slettes, så kan man aldri fjerne minnene noen har - og de kan man heller aldri kontrollere når noen sist var inne på...

[Anonym bruker]

Ville slettet det. Han kommer sikkert ikke å spørre deg hva som skjedde med bildene.

 

Anonymous poster hash: 6ba1c...051

[Anonym bruker]

 

Hadde det vært meg hadde jeg hatt det på minnepennen, slettet det som var på pcen og så sett hvor lang tid det tok før han faktisk oppdaget det. Kanskje er det bilder han ikke bryr seg om.

 

Anonymous poster hash: d2755...c00

Ja, tror jeg går for det.

Tror ikke han kommer til å savne bildene..

 

Kan aldri tro han er utro!!

 

 

Anonymous poster hash: 07d42...96b

[Anonym bruker]

 

 

Men for diskusjonens skyld:

Når folk flytter sammen/ blir sammen, hvor mye skal man beholde som privat sone da?

Når man gifter seg, skal man fortsatt da ha et rom der man dyrker fortida?

Hvis dette var fysiske ting, altså ikke filer på en pc, men la oss si det var et album med bilder, eller en dvd med film: ville det være okay at ektemannen tar det med seg inn i deres første felles hjem og legger det i en privat skuff som du ikke få lov å åpne? Ville noen ektemann ha akseptert det samme, at kona hadde gamle sexvideoer med seg selv og eksen i en skuff som var tilgjengelig, men som han ikke kunne åpne uten å bli kalt en sjalu og kontrollerende snoker?

 

Når man deler et hjem, deler man også tingene i det. I hvor mange år skal man ha en bakdør på gløtt? Og hvor sentimental skal man kunne være, og likevel ikke tillate ektefellen å bli sjalu? Hvis man har telefonsex med eksen hver lørdag ville sikkert mange si det var utroskap. Men hvis man bruker en gammel sexfilm til å onanere med, da er det ikke grunn til å føle sjalusi eller å føle seg truet?

Jeg syns dette er ulogisk, og ganske dobbeltmoralsk. Jeg vil ikke eie noe som jeg må klandre mannen for å ha funnet. Av respekt for ham!

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

Det er jo en forskjell på å åpne den skuffen og å kaste det som er inni uten at den som har tatt vare på det vet det.

 

Alle har en fortid. Jeg kan ikke se at jeg på noe vis hadde eller har rett til å bestemme hva min mann ville beholde av ting fra sin fortid da vi flyttet sammen, og for meg ville det ha vært et gigantisk varsko om han hadde krevd at han skulle se gjennom og godkjenne hva av mine gamle bilder, dagboknotater og andre personlige ting om skulle inn i vårt felles hjem. At man beholder noe som er fra et tidligere forhold betyr jo ikke at man har bakdøra på gløtt, men at det er minner. Hva som er viktige minner for meg å beholde, er det bare jeg som bestemmer.

 

Man kan aldri eie et annet menneske, og om man ikke kan takle at det har skjedd ting før en selv kom inn i bildet så er det ikke partneren eller omgivelsene man skal endre. Det er en selv. Jeg blir helt matt av en del damer her inne som forventer at alt av fortid skal slettes for nå er det meg, og bare meg, som teller. Opp gjennom årene har jeg sett de som forlanger at bilder skal slettes, ringer skal kastes, fb-venner fjernes og vennskap avsluttes. Jeg synes synd på de som kaver sånn med dette, og at de ikke har forstått at uansett hvor mye som kastes og slettes, så kan man aldri fjerne minnene noen har - og de kan man heller aldri kontrollere når noen sist var inne på...

Når man er gift hvorfor trenger man da sexfilmer og nakenbilder av eksen ??

 

Jeg snoket ikke, det var omtrent det første jeg såg. ..

 

Min pc er din pc sier han...

 

 

Jeg har aldri forlangt at han skal slette eller droppe noe for min skyld. ..

Han har derimot gjort denne ting av egen fri vilje.

 

Skjult mappe vises som grå. Halv gjenomsiktig.

Hvis det glemmes å hake av for vis /skjul skjulte mapper...

 

Anonymous poster hash: 07d42...96b

[Anonym bruker]

 

 

 

Men for diskusjonens skyld:

Når folk flytter sammen/ blir sammen, hvor mye skal man beholde som privat sone da?

Når man gifter seg, skal man fortsatt da ha et rom der man dyrker fortida?

Hvis dette var fysiske ting, altså ikke filer på en pc, men la oss si det var et album med bilder, eller en dvd med film: ville det være okay at ektemannen tar det med seg inn i deres første felles hjem og legger det i en privat skuff som du ikke få lov å åpne? Ville noen ektemann ha akseptert det samme, at kona hadde gamle sexvideoer med seg selv og eksen i en skuff som var tilgjengelig, men som han ikke kunne åpne uten å bli kalt en sjalu og kontrollerende snoker?

 

Når man deler et hjem, deler man også tingene i det. I hvor mange år skal man ha en bakdør på gløtt? Og hvor sentimental skal man kunne være, og likevel ikke tillate ektefellen å bli sjalu? Hvis man har telefonsex med eksen hver lørdag ville sikkert mange si det var utroskap. Men hvis man bruker en gammel sexfilm til å onanere med, da er det ikke grunn til å føle sjalusi eller å føle seg truet?

Jeg syns dette er ulogisk, og ganske dobbeltmoralsk. Jeg vil ikke eie noe som jeg må klandre mannen for å ha funnet. Av respekt for ham!

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

Det er jo en forskjell på å åpne den skuffen og å kaste det som er inni uten at den som har tatt vare på det vet det.

 

Alle har en fortid. Jeg kan ikke se at jeg på noe vis hadde eller har rett til å bestemme hva min mann ville beholde av ting fra sin fortid da vi flyttet sammen, og for meg ville det ha vært et gigantisk varsko om han hadde krevd at han skulle se gjennom og godkjenne hva av mine gamle bilder, dagboknotater og andre personlige ting om skulle inn i vårt felles hjem. At man beholder noe som er fra et tidligere forhold betyr jo ikke at man har bakdøra på gløtt, men at det er minner. Hva som er viktige minner for meg å beholde, er det bare jeg som bestemmer.

 

Man kan aldri eie et annet menneske, og om man ikke kan takle at det har skjedd ting før en selv kom inn i bildet så er det ikke partneren eller omgivelsene man skal endre. Det er en selv. Jeg blir helt matt av en del damer her inne som forventer at alt av fortid skal slettes for nå er det meg, og bare meg, som teller. Opp gjennom årene har jeg sett de som forlanger at bilder skal slettes, ringer skal kastes, fb-venner fjernes og vennskap avsluttes. Jeg synes synd på de som kaver sånn med dette, og at de ikke har forstått at uansett hvor mye som kastes og slettes, så kan man aldri fjerne minnene noen har - og de kan man heller aldri kontrollere når noen sist var inne på...

Når man er gift hvorfor trenger man da sexfilmer og nakenbilder av eksen ??

 

Jeg snoket ikke, det var omtrent det første jeg såg. ..

 

Min pc er din pc sier han...

 

 

Jeg har aldri forlangt at han skal slette eller droppe noe for min skyld. ..

Han har derimot gjort denne ting av egen fri vilje.

 

Skjult mappe vises som grå. Halv gjenomsiktig.

Hvis det glemmes å hake av for vis /skjul skjulte mapper...

 

Anonymous poster hash: 07d42...96b

Beklager skrivefeilene. Skriver fra mobil.

 

Anonymous poster hash: 07d42...96b

[Anonym bruker]

 

Men for diskusjonens skyld:

Når folk flytter sammen/ blir sammen, hvor mye skal man beholde som privat sone da?

Når man gifter seg, skal man fortsatt da ha et rom der man dyrker fortida?

Hvis dette var fysiske ting, altså ikke filer på en pc, men la oss si det var et album med bilder, eller en dvd med film: ville det være okay at ektemannen tar det med seg inn i deres første felles hjem og legger det i en privat skuff som du ikke få lov å åpne? Ville noen ektemann ha akseptert det samme, at kona hadde gamle sexvideoer med seg selv og eksen i en skuff som var tilgjengelig, men som han ikke kunne åpne uten å bli kalt en sjalu og kontrollerende snoker?

 

Når man deler et hjem, deler man også tingene i det. I hvor mange år skal man ha en bakdør på gløtt? Og hvor sentimental skal man kunne være, og likevel ikke tillate ektefellen å bli sjalu? Hvis man har telefonsex med eksen hver lørdag ville sikkert mange si det var utroskap. Men hvis man bruker en gammel sexfilm til å onanere med, da er det ikke grunn til å føle sjalusi eller å føle seg truet?

Jeg syns dette er ulogisk, og ganske dobbeltmoralsk. Jeg vil ikke eie noe som jeg må klandre mannen for å ha funnet. Av respekt for ham!

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

Det er jo en forskjell på å åpne den skuffen og å kaste det som er inni uten at den som har tatt vare på det vet det.

 

Alle har en fortid. Jeg kan ikke se at jeg på noe vis hadde eller har rett til å bestemme hva min mann ville beholde av ting fra sin fortid da vi flyttet sammen, og for meg ville det ha vært et gigantisk varsko om han hadde krevd at han skulle se gjennom og godkjenne hva av mine gamle bilder, dagboknotater og andre personlige ting om skulle inn i vårt felles hjem. At man beholder noe som er fra et tidligere forhold betyr jo ikke at man har bakdøra på gløtt, men at det er minner. Hva som er viktige minner for meg å beholde, er det bare jeg som bestemmer.

 

Man kan aldri eie et annet menneske, og om man ikke kan takle at det har skjedd ting før en selv kom inn i bildet så er det ikke partneren eller omgivelsene man skal endre. Det er en selv. Jeg blir helt matt av en del damer her inne som forventer at alt av fortid skal slettes for nå er det meg, og bare meg, som teller. Opp gjennom årene har jeg sett de som forlanger at bilder skal slettes, ringer skal kastes, fb-venner fjernes og vennskap avsluttes. Jeg synes synd på de som kaver sånn med dette, og at de ikke har forstått at uansett hvor mye som kastes og slettes, så kan man aldri fjerne minnene noen har - og de kan man heller aldri kontrollere når noen sist var inne på...

 

 

Nå er det faktisk forskjell på bilder/venner på facebook/ringer og SEXfilmer med ekser da.

Jeg er overhodet ikke sjalu og har ikke bedt mannen min gjøre noe slikt for min skyld, men om han hadde beholdt sexvideoer av ekser så hadde jeg avsluttet forholdet. Da beviser han i mine øyne at han hverken har respekt for meg eller eksene sine.

 

Anonymous poster hash: d2755...c00

[Anonym bruker]

 

Men for diskusjonens skyld:

Når folk flytter sammen/ blir sammen, hvor mye skal man beholde som privat sone da?

Når man gifter seg, skal man fortsatt da ha et rom der man dyrker fortida?

Hvis dette var fysiske ting, altså ikke filer på en pc, men la oss si det var et album med bilder, eller en dvd med film: ville det være okay at ektemannen tar det med seg inn i deres første felles hjem og legger det i en privat skuff som du ikke få lov å åpne? Ville noen ektemann ha akseptert det samme, at kona hadde gamle sexvideoer med seg selv og eksen i en skuff som var tilgjengelig, men som han ikke kunne åpne uten å bli kalt en sjalu og kontrollerende snoker?

Når man deler et hjem, deler man også tingene i det. I hvor mange år skal man ha en bakdør på gløtt? Og hvor sentimental skal man kunne være, og likevel ikke tillate ektefellen å bli sjalu? Hvis man har telefonsex med eksen hver lørdag ville sikkert mange si det var utroskap. Men hvis man bruker en gammel sexfilm til å onanere med, da er det ikke grunn til å føle sjalusi eller å føle seg truet?

Jeg syns dette er ulogisk, og ganske dobbeltmoralsk. Jeg vil ikke eie noe som jeg må klandre mannen for å ha funnet. Av respekt for ham!Anonymous poster hash: 1a636...120

 

Det er jo en forskjell på å åpne den skuffen og å kaste det som er inni uten at den som har tatt vare på det vet det.

 

Alle har en fortid. Jeg kan ikke se at jeg på noe vis hadde eller har rett til å bestemme hva min mann ville beholde av ting fra sin fortid da vi flyttet sammen, og for meg ville det ha vært et gigantisk varsko om han hadde krevd at han skulle se gjennom og godkjenne hva av mine gamle bilder, dagboknotater og andre personlige ting om skulle inn i vårt felles hjem. At man beholder noe som er fra et tidligere forhold betyr jo ikke at man har bakdøra på gløtt, men at det er minner. Hva som er viktige minner for meg å beholde, er det bare jeg som bestemmer.

 

Man kan aldri eie et annet menneske, og om man ikke kan takle at det har skjedd ting før en selv kom inn i bildet så er det ikke partneren eller omgivelsene man skal endre. Det er en selv. Jeg blir helt matt av en del damer her inne som forventer at alt av fortid skal slettes for nå er det meg, og bare meg, som teller. Opp gjennom årene har jeg sett de som forlanger at bilder skal slettes, ringer skal kastes, fb-venner fjernes og vennskap avsluttes. Jeg synes synd på de som kaver sånn med dette, og at de ikke har forstått at uansett hvor mye som kastes og slettes, så kan man aldri fjerne minnene noen har - og de kan man heller aldri kontrollere når noen sist var inne på...

Jeg syns personlig det er flott med bilder fra julefeiringer og bursdager og fester i studietida.

Jeg syns også det er helt flott med kontakt med eksen, hvis mannen vil det, jeg har grei kontakt med min, og tar gjerne en kaffe med eksen til mannen.

Men å ha filmer av dem to som har sex, er noe annet enn "et greit og avklart forhold".

At HI reagerer på det, syns jeg er rimelig.

Jeg syns ikke det er å "kave" eller å ha en usunn forventning.

 

Mannen burde greie å skjønne forskjellen på å bli overvåket og å krenke andre.

Ikke minst er det upassende, udannet og dårlig gjort mot begge kvinnene det er spørsmål om.

Hun som var med på filmen gjorde det mens de var kjærester og forestilte seg neppe at filmene og bildene kunne bli sett av uvedkommende.

Hun som kom inn i livet hans etterpå, forestilte seg neppe at mannens tidligere sexliv skulle bli del av hennes hverdag i dag.

Begge to er blitt lurt på en måte. I alle fall ført bak lyset av ham.

 

Når HI forteller at mappen var det første hun fant, og at er grå hvis man ikke haker av for "skjul", betyr det jo at den nylig har vært åpnet. Han har bare glemt å skjule den.

Jeg ville ikke ha akseptert det. Og jeg er ikke sjalu i det daglige, det handler ikke om det. Det handler om respekt for det forholdet du har gått inn i. Det tidligere forholdet er med deg i minnet, men det skal ikke ha en plass i sexlivet.

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

[Anonym bruker]

 

 

Men for diskusjonens skyld:

Når folk flytter sammen/ blir sammen, hvor mye skal man beholde som privat sone da?

Når man gifter seg, skal man fortsatt da ha et rom der man dyrker fortida?

Hvis dette var fysiske ting, altså ikke filer på en pc, men la oss si det var et album med bilder, eller en dvd med film: ville det være okay at ektemannen tar det med seg inn i deres første felles hjem og legger det i en privat skuff som du ikke få lov å åpne? Ville noen ektemann ha akseptert det samme, at kona hadde gamle sexvideoer med seg selv og eksen i en skuff som var tilgjengelig, men som han ikke kunne åpne uten å bli kalt en sjalu og kontrollerende snoker?

Når man deler et hjem, deler man også tingene i det. I hvor mange år skal man ha en bakdør på gløtt? Og hvor sentimental skal man kunne være, og likevel ikke tillate ektefellen å bli sjalu? Hvis man har telefonsex med eksen hver lørdag ville sikkert mange si det var utroskap. Men hvis man bruker en gammel sexfilm til å onanere med, da er det ikke grunn til å føle sjalusi eller å føle seg truet?

Jeg syns dette er ulogisk, og ganske dobbeltmoralsk. Jeg vil ikke eie noe som jeg må klandre mannen for å ha funnet. Av respekt for ham!Anonymous poster hash: 1a636...120

 

Det er jo en forskjell på å åpne den skuffen og å kaste det som er inni uten at den som har tatt vare på det vet det.

 

Alle har en fortid. Jeg kan ikke se at jeg på noe vis hadde eller har rett til å bestemme hva min mann ville beholde av ting fra sin fortid da vi flyttet sammen, og for meg ville det ha vært et gigantisk varsko om han hadde krevd at han skulle se gjennom og godkjenne hva av mine gamle bilder, dagboknotater og andre personlige ting om skulle inn i vårt felles hjem. At man beholder noe som er fra et tidligere forhold betyr jo ikke at man har bakdøra på gløtt, men at det er minner. Hva som er viktige minner for meg å beholde, er det bare jeg som bestemmer.

 

Man kan aldri eie et annet menneske, og om man ikke kan takle at det har skjedd ting før en selv kom inn i bildet så er det ikke partneren eller omgivelsene man skal endre. Det er en selv. Jeg blir helt matt av en del damer her inne som forventer at alt av fortid skal slettes for nå er det meg, og bare meg, som teller. Opp gjennom årene har jeg sett de som forlanger at bilder skal slettes, ringer skal kastes, fb-venner fjernes og vennskap avsluttes. Jeg synes synd på de som kaver sånn med dette, og at de ikke har forstått at uansett hvor mye som kastes og slettes, så kan man aldri fjerne minnene noen har - og de kan man heller aldri kontrollere når noen sist var inne på...

Jeg syns personlig det er flott med bilder fra julefeiringer og bursdager og fester i studietida.

Jeg syns også det er helt flott med kontakt med eksen, hvis mannen vil det, jeg har grei kontakt med min, og tar gjerne en kaffe med eksen til mannen.

Men å ha filmer av dem to som har sex, er noe annet enn "et greit og avklart forhold".

At HI reagerer på det, syns jeg er rimelig.

Jeg syns ikke det er å "kave" eller å ha en usunn forventning.

 

Mannen burde greie å skjønne forskjellen på å bli overvåket og å krenke andre.

Ikke minst er det upassende, udannet og dårlig gjort mot begge kvinnene det er spørsmål om.

Hun som var med på filmen gjorde det mens de var kjærester og forestilte seg neppe at filmene og bildene kunne bli sett av uvedkommende.

Hun som kom inn i livet hans etterpå, forestilte seg neppe at mannens tidligere sexliv skulle bli del av hennes hverdag i dag.

Begge to er blitt lurt på en måte. I alle fall ført bak lyset av ham.

 

Når HI forteller at mappen var det første hun fant, og at er grå hvis man ikke haker av for "skjul", betyr det jo at den nylig har vært åpnet. Han har bare glemt å skjule den.

Jeg ville ikke ha akseptert det. Og jeg er ikke sjalu i det daglige, det handler ikke om det. Det handler om respekt for det forholdet du har gått inn i. Det tidligere forholdet er med deg i minnet, men det skal ikke ha en plass i sexlivet.

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

Takk

 

Anonymous poster hash: 07d42...96b

[Himmel og hav]

 

 

Men for diskusjonens skyld:

Når folk flytter sammen/ blir sammen, hvor mye skal man beholde som privat sone da?

Når man gifter seg, skal man fortsatt da ha et rom der man dyrker fortida?

Hvis dette var fysiske ting, altså ikke filer på en pc, men la oss si det var et album med bilder, eller en dvd med film: ville det være okay at ektemannen tar det med seg inn i deres første felles hjem og legger det i en privat skuff som du ikke få lov å åpne? Ville noen ektemann ha akseptert det samme, at kona hadde gamle sexvideoer med seg selv og eksen i en skuff som var tilgjengelig, men som han ikke kunne åpne uten å bli kalt en sjalu og kontrollerende snoker?

Når man deler et hjem, deler man også tingene i det. I hvor mange år skal man ha en bakdør på gløtt? Og hvor sentimental skal man kunne være, og likevel ikke tillate ektefellen å bli sjalu? Hvis man har telefonsex med eksen hver lørdag ville sikkert mange si det var utroskap. Men hvis man bruker en gammel sexfilm til å onanere med, da er det ikke grunn til å føle sjalusi eller å føle seg truet?

Jeg syns dette er ulogisk, og ganske dobbeltmoralsk. Jeg vil ikke eie noe som jeg må klandre mannen for å ha funnet. Av respekt for ham!Anonymous poster hash: 1a636...120

Det er jo en forskjell på å åpne den skuffen og å kaste det som er inni uten at den som har tatt vare på det vet det.

 

Alle har en fortid. Jeg kan ikke se at jeg på noe vis hadde eller har rett til å bestemme hva min mann ville beholde av ting fra sin fortid da vi flyttet sammen, og for meg ville det ha vært et gigantisk varsko om han hadde krevd at han skulle se gjennom og godkjenne hva av mine gamle bilder, dagboknotater og andre personlige ting om skulle inn i vårt felles hjem. At man beholder noe som er fra et tidligere forhold betyr jo ikke at man har bakdøra på gløtt, men at det er minner. Hva som er viktige minner for meg å beholde, er det bare jeg som bestemmer.

 

Man kan aldri eie et annet menneske, og om man ikke kan takle at det har skjedd ting før en selv kom inn i bildet så er det ikke partneren eller omgivelsene man skal endre. Det er en selv. Jeg blir helt matt av en del damer her inne som forventer at alt av fortid skal slettes for nå er det meg, og bare meg, som teller. Opp gjennom årene har jeg sett de som forlanger at bilder skal slettes, ringer skal kastes, fb-venner fjernes og vennskap avsluttes. Jeg synes synd på de som kaver sånn med dette, og at de ikke har forstått at uansett hvor mye som kastes og slettes, så kan man aldri fjerne minnene noen har - og de kan man heller aldri kontrollere når noen sist var inne på...

Jeg syns personlig det er flott med bilder fra julefeiringer og bursdager og fester i studietida.

Jeg syns også det er helt flott med kontakt med eksen, hvis mannen vil det, jeg har grei kontakt med min, og tar gjerne en kaffe med eksen til mannen.

Men å ha filmer av dem to som har sex, er noe annet enn "et greit og avklart forhold".

At HI reagerer på det, syns jeg er rimelig.

Jeg syns ikke det er å "kave" eller å ha en usunn forventning.

 

Mannen burde greie å skjønne forskjellen på å bli overvåket og å krenke andre.

Ikke minst er det upassende, udannet og dårlig gjort mot begge kvinnene det er spørsmål om.

Hun som var med på filmen gjorde det mens de var kjærester og forestilte seg neppe at filmene og bildene kunne bli sett av uvedkommende.

Hun som kom inn i livet hans etterpå, forestilte seg neppe at mannens tidligere sexliv skulle bli del av hennes hverdag i dag.

Begge to er blitt lurt på en måte. I alle fall ført bak lyset av ham.

 

Når HI forteller at mappen var det første hun fant, og at er grå hvis man ikke haker av for "skjul", betyr det jo at den nylig har vært åpnet. Han har bare glemt å skjule den.

Jeg ville ikke ha akseptert det. Og jeg er ikke sjalu i det daglige, det handler ikke om det. Det handler om respekt for det forholdet du har gått inn i. Det tidligere forholdet er med deg i minnet, men det skal ikke ha en plass i sexlivet.

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

 

Man slumper ikke til å åpne noens mapper på en pc. Det er noe man aktivt velger å gå inn på fordi man er nysgjerrig. At man da ikke liker det man finner gir ikke noen rett til å slette. Jeg har aldri sagt at jeg synes det er flott at han har sexvideo av eksen der, og det er absolutt noe de bør snakke om om HI ikke er komfortabel med at de finnes. Det jeg ikke synes er greit er at man går inn og sletter noe man ikke selv eier. Hans bilder - han som bestemmer om de skal slettes eller ikke. Ringvirkningene av bildenes eksistens, er en annen sak.

[sug lut]

Men for diskusjonens skyld:

Når folk flytter sammen/ blir sammen, hvor mye skal man beholde som privat sone da? Nøyaktig så mye som man vil.

Når man gifter seg, skal man fortsatt da ha et rom der man dyrker fortida? Hvorfor ikke? Eksen blir ikke mindre eks av det.

Hvis dette var fysiske ting, altså ikke filer på en pc, men la oss si det var et album med bilder, eller en dvd med film: ville det være okay at ektemannen tar det med seg inn i deres første felles hjem og legger det i en privat skuff som du ikke få lov å åpne? Selvsagt

Ville noen ektemann ha akseptert det samme, at kona hadde gamle sexvideoer med seg selv og eksen i en skuff som var tilgjengelig, men som han ikke kunne åpne uten å bli kalt en sjalu og kontrollerende snoker? Igjen, selvsagt er det menn som aksepterer det samme. Menn og kvinner er ikke så bunnforskjellige.

 

Når man deler et hjem, deler man også tingene i det. I hvor mange år skal man ha en bakdør på gløtt? Og hvor sentimental skal man kunne være, og likevel ikke tillate ektefellen å bli sjalu? Det er opptil den enkelte hvor sentimental man vil være.

Hvis man har telefonsex med eksen hver lørdag ville sikkert mange si det var utroskap. Men hvis man bruker en gammel sexfilm til å onanere med, da er det ikke grunn til å føle sjalusi eller å føle seg truet? Nei.

Jeg syns dette er ulogisk, og ganske dobbeltmoralsk. Jeg vil ikke eie noe som jeg må klandre mannen for å ha funnet. Av respekt for ham!

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

Vel, deg om det.

[LillaGorilla♥♥]

Altså, jeg hadde ikke akkurat ropt hurra om jeg fant sexfilmer av mannen og eksen hans hverken her eller der. MEN, jeg vile aldri funnet på å slette dem uten hans viten, langt mindre lagre dem eksternt noe sted for å beholde seg selv. Det er hans filer, ikke mine. 

Ja, det ville plaget meg, men jeg ville tatt det opp med ham og fortalt ham akkurat det. Slik jeg kjenner min mann ville han nok slette dem uten at jeg ba om det, eller på annen måte forsikret meg om at det var JEG som var det viktigste i hans liv nå. 

 

Ingen grunn til å lage mer drama enn nødvendig her.

[Anonym bruker]

Hi her

 

Ja, nå sitter jeg her og skal overføre bildene tilbake til pc'en

 

Jeg HATER dette

 

Anonymous poster hash: 07d42...96b

[Anonym bruker]

Det er et viktig tema som HI tar opp, og det er mer enn å la noen bilder ligge eller ikke, nemlig å bekrefte partneren sin så hun/han føler seg betydningsfull i livet ditt.

Min versjon av en tilsvarende historie:

Jeg tror ikke kjæresten min veit hvor såra og utrygg han gjorde meg da vi var ferske som par og han på en slags "ærlighets-tripp" innrømte at han innerst inne savna ex'en sin. Jeg hadde hørt litt om henne fra før, og ville helst ikke vite hvor spesielt det første seriøse forholdet "alltid " ville være for ham, hvilket spennende liv de hadde ført og hvor knust hjertet hans var etterpå.

 

Det var nok i beste mening han tok det opp, og han spurte også meg om ting rundt _min_ ex. Historiene våre var parallelle; alvorlig forhold og kjipt brudd, så han tenkte vel vi skulle slikke hverandres. Men jeg kan ikke savne noen som har behandla meg råttent, og glorifiserer heller ikke "det som var så fint en gang" - ikke når det endte stygt. Å ta det opp var sikkert godt ment, men jeg satt igjen med en uggen følelse av å være andrevalget, plasteret på såret, i det hele tatt ikke akkurat den han ville ha. Jeg prøvde å glemme hele samtalen, og i det året som gikk, viste han seg som en fin person.

 

Dette var bakgrunnen - så til problemet:

Hvetebrødsdager varer aldri evig, men for oss dabba det av totalt. Vi elsker nesten aldri mer, og det driver meg til VANVIDD. Jeg er ei voksen jente med voksne behov, og ønsker sex flere ganger i uka. Vi har gjort det to ganger på de siste tre månedene, og jeg føler meg som en brysom og uønska person. Nevner ikke mine lyster for ofte , ettersom jeg vet at "mas" virker mot sin hensikt, men det gjør like vondt.

De fleste kjenner igjen tankegangen: hva er galt med meg, som gjør at han ikke tenner på meg lenger?

For å få litt piff fjonga jeg meg, kjøpte raffinert undertøy for en formue og regelrett forførte han - og merka at _jeg_ nøt det veldig, men han nøt det bare ei kort stund, og kunne ikke komme. Jeg følte meg ikke som noen drømmekvinne, ikke som kvinne i det hele tatt, nærmest som en søster for ham. Jeg prøvde forsiktig å høre om vi skulle ta pause og være bare gode venner, men han ville ikke det.

 

Samtidig visste jeg at hvis en mann mister alle seksuelle følelser kan det finnes en klinisk forklaring, depresjon, hormonfeil eller annet. Men det dukka opp relativt ferske numre av cocktail o.l. blant tingene hans (blader jeg ikke leser selv, men nå i hormon-tørken syntes jeg det var dødspirrende at han hadde kjøpt dem) og jeg håpte på at han kunne få skjerpet apetitt av å lese "menyen", og så stille sin sult i min ventende favn.

 

Men tida gikk og det skjedde ikkeno. Og så toppa det seg for meg en dag - jeg hadde som vanlig blitt avvist seksuelt 14 ganger på 14 dager, da jeg snubla over noe blant alt rotet hans, nemlig et nakenbildene av eksen. Gjett om jeg følte jeg fortsatt var i skyggen av ei som forsvant 5 år før... At han ikke tenner på meg, samme hvor "glad" han er i meg, fordi jeg ikke er lik den ene spesielle. At drømmen om noe er viktigere for ham, seksuelt, enn et real-life forhold med en levende kvinne. At det er nok for ham. At han ikke trenger meg.

 

Må nevnes at han veit hva som skjedde med den forrige kjæresten min: jeg ble droppa som en varm stein da ex' en ville ha han tilbake. Det er dermed ikke så rart at jeg avskyr gammelkjæresteprat, at jeg ikke vil være sammen med enda en mann som helst ville skru tida tilbake. Han vet også at jeg lengter etter sex med ham hver dag.

 

Så dette "funnet" gjorde meg helt lamslått. Han skjønte sammenhengen lynraskt da han så det, skjønte at jeg var såra, og prøvde å trøste meg. Jeg greide ikke snakke, jeg fikk en fysisk reaksjon med kvalme og skjelvetokter, som om jeg frøys innvendig, jeg fikk åndenød og hakka tenner som en naken polfarer.

Til slutt måtte jeg ty til kunstige stimuli for å få kroppen til å roe seg, og kjæresten min var lei seg for å ha satt igang det hele. Han visste ikke jeg ville reagere sånn, sa han, men det visste da søren ikke jeg heller, det var som om kroppen uttrykte det jeg ikke kunne si i ord.

 

Så er spørsmålet til dere, mine venner, eller rettere sagt til den hårde kjerne som fortsatt henger med på denne maratonstoryen, hva er rett og vrangt her?

Er jeg en av disse urimelige kjerringene som vil nekte mannen den lille moroa han kan få? Overreagerer jeg når jeg sier at det føles nesten som utroskap? Er det "normalt" å tilfredsstille seg selv til drømmen om fortida?

For i så fall kan det være det samme.

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

[Anonym bruker]

Det er et viktig tema som HI tar opp, og det er mer enn å la noen bilder ligge eller ikke, nemlig å bekrefte partneren sin så hun/han føler seg betydningsfull i livet ditt.

Min versjon av en tilsvarende historie:

Jeg tror ikke kjæresten min veit hvor såra og utrygg han gjorde meg da vi var ferske som par og han på en slags "ærlighets-tripp" innrømte at han innerst inne savna ex'en sin. Jeg hadde hørt litt om henne fra før, og ville helst ikke vite hvor spesielt det første seriøse forholdet "alltid " ville være for ham, hvilket spennende liv de hadde ført og hvor knust hjertet hans var etterpå.

 

Det var nok i beste mening han tok det opp, og han spurte også meg om ting rundt _min_ ex. Historiene våre var parallelle; alvorlig forhold og kjipt brudd, så han tenkte vel vi skulle slikke hverandres. Men jeg kan ikke savne noen som har behandla meg råttent, og glorifiserer heller ikke "det som var så fint en gang" - ikke når det endte stygt. Å ta det opp var sikkert godt ment, men jeg satt igjen med en uggen følelse av å være andrevalget, plasteret på såret, i det hele tatt ikke akkurat den han ville ha. Jeg prøvde å glemme hele samtalen, og i det året som gikk, viste han seg som en fin person.

 

Dette var bakgrunnen - så til problemet:

Hvetebrødsdager varer aldri evig, men for oss dabba det av totalt. Vi elsker nesten aldri mer, og det driver meg til VANVIDD. Jeg er ei voksen jente med voksne behov, og ønsker sex flere ganger i uka. Vi har gjort det to ganger på de siste tre månedene, og jeg føler meg som en brysom og uønska person. Nevner ikke mine lyster for ofte , ettersom jeg vet at "mas" virker mot sin hensikt, men det gjør like vondt.

De fleste kjenner igjen tankegangen: hva er galt med meg, som gjør at han ikke tenner på meg lenger?

For å få litt piff fjonga jeg meg, kjøpte raffinert undertøy for en formue og regelrett forførte han - og merka at _jeg_ nøt det veldig, men han nøt det bare ei kort stund, og kunne ikke komme. Jeg følte meg ikke som noen drømmekvinne, ikke som kvinne i det hele tatt, nærmest som en søster for ham. Jeg prøvde forsiktig å høre om vi skulle ta pause og være bare gode venner, men han ville ikke det.

 

Samtidig visste jeg at hvis en mann mister alle seksuelle følelser kan det finnes en klinisk forklaring, depresjon, hormonfeil eller annet. Men det dukka opp relativt ferske numre av cocktail o.l. blant tingene hans (blader jeg ikke leser selv, men nå i hormon-tørken syntes jeg det var dødspirrende at han hadde kjøpt dem) og jeg håpte på at han kunne få skjerpet apetitt av å lese "menyen", og så stille sin sult i min ventende favn.

 

Men tida gikk og det skjedde ikkeno. Og så toppa det seg for meg en dag - jeg hadde som vanlig blitt avvist seksuelt 14 ganger på 14 dager, da jeg snubla over noe blant alt rotet hans, nemlig et nakenbildene av eksen. Gjett om jeg følte jeg fortsatt var i skyggen av ei som forsvant 5 år før... At han ikke tenner på meg, samme hvor "glad" han er i meg, fordi jeg ikke er lik den ene spesielle. At drømmen om noe er viktigere for ham, seksuelt, enn et real-life forhold med en levende kvinne. At det er nok for ham. At han ikke trenger meg.

 

Må nevnes at han veit hva som skjedde med den forrige kjæresten min: jeg ble droppa som en varm stein da ex' en ville ha han tilbake. Det er dermed ikke så rart at jeg avskyr gammelkjæresteprat, at jeg ikke vil være sammen med enda en mann som helst ville skru tida tilbake. Han vet også at jeg lengter etter sex med ham hver dag.

 

Så dette "funnet" gjorde meg helt lamslått. Han skjønte sammenhengen lynraskt da han så det, skjønte at jeg var såra, og prøvde å trøste meg. Jeg greide ikke snakke, jeg fikk en fysisk reaksjon med kvalme og skjelvetokter, som om jeg frøys innvendig, jeg fikk åndenød og hakka tenner som en naken polfarer.

Til slutt måtte jeg ty til kunstige stimuli for å få kroppen til å roe seg, og kjæresten min var lei seg for å ha satt igang det hele. Han visste ikke jeg ville reagere sånn, sa han, men det visste da søren ikke jeg heller, det var som om kroppen uttrykte det jeg ikke kunne si i ord.

 

Så er spørsmålet til dere, mine venner, eller rettere sagt til den hårde kjerne som fortsatt henger med på denne maratonstoryen, hva er rett og vrangt her?

Er jeg en av disse urimelige kjerringene som vil nekte mannen den lille moroa han kan få? Overreagerer jeg når jeg sier at det føles nesten som utroskap? Er det "normalt" å tilfredsstille seg selv til drømmen om fortida?

For i så fall kan det være det samme.

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

 

*Gir en lang klem*

Du overreagerer ikke. Fy, så vondt det må ha vært. Ga han noen forklaring?

Jeg tror neimen ikke jeg hadde klart et forhold med en slik person. Ingen fortjener å føle seg som andrevalget.

 

Anonymous poster hash: d2755...c00

[Anonym bruker]

Det er et viktig tema som HI tar opp, og det er mer enn å la noen bilder ligge eller ikke, nemlig å bekrefte partneren sin så hun/han føler seg betydningsfull i livet ditt.

Min versjon av en tilsvarende historie:

Jeg tror ikke kjæresten min veit hvor såra og utrygg han gjorde meg da vi var ferske som par og han på en slags "ærlighets-tripp" innrømte at han innerst inne savna ex'en sin. Jeg hadde hørt litt om henne fra før, og ville helst ikke vite hvor spesielt det første seriøse forholdet "alltid " ville være for ham, hvilket spennende liv de hadde ført og hvor knust hjertet hans var etterpå.

 

Det var nok i beste mening han tok det opp, og han spurte også meg om ting rundt _min_ ex. Historiene våre var parallelle; alvorlig forhold og kjipt brudd, så han tenkte vel vi skulle slikke hverandres. Men jeg kan ikke savne noen som har behandla meg råttent, og glorifiserer heller ikke "det som var så fint en gang" - ikke når det endte stygt. Å ta det opp var sikkert godt ment, men jeg satt igjen med en uggen følelse av å være andrevalget, plasteret på såret, i det hele tatt ikke akkurat den han ville ha. Jeg prøvde å glemme hele samtalen, og i det året som gikk, viste han seg som en fin person.

 

Dette var bakgrunnen - så til problemet:

Hvetebrødsdager varer aldri evig, men for oss dabba det av totalt. Vi elsker nesten aldri mer, og det driver meg til VANVIDD. Jeg er ei voksen jente med voksne behov, og ønsker sex flere ganger i uka. Vi har gjort det to ganger på de siste tre månedene, og jeg føler meg som en brysom og uønska person. Nevner ikke mine lyster for ofte , ettersom jeg vet at "mas" virker mot sin hensikt, men det gjør like vondt.

De fleste kjenner igjen tankegangen: hva er galt med meg, som gjør at han ikke tenner på meg lenger?

For å få litt piff fjonga jeg meg, kjøpte raffinert undertøy for en formue og regelrett forførte han - og merka at _jeg_ nøt det veldig, men han nøt det bare ei kort stund, og kunne ikke komme. Jeg følte meg ikke som noen drømmekvinne, ikke som kvinne i det hele tatt, nærmest som en søster for ham. Jeg prøvde forsiktig å høre om vi skulle ta pause og være bare gode venner, men han ville ikke det.

 

Samtidig visste jeg at hvis en mann mister alle seksuelle følelser kan det finnes en klinisk forklaring, depresjon, hormonfeil eller annet. Men det dukka opp relativt ferske numre av cocktail o.l. blant tingene hans (blader jeg ikke leser selv, men nå i hormon-tørken syntes jeg det var dødspirrende at han hadde kjøpt dem) og jeg håpte på at han kunne få skjerpet apetitt av å lese "menyen", og så stille sin sult i min ventende favn.

 

Men tida gikk og det skjedde ikkeno. Og så toppa det seg for meg en dag - jeg hadde som vanlig blitt avvist seksuelt 14 ganger på 14 dager, da jeg snubla over noe blant alt rotet hans, nemlig et nakenbildene av eksen. Gjett om jeg følte jeg fortsatt var i skyggen av ei som forsvant 5 år før... At han ikke tenner på meg, samme hvor "glad" han er i meg, fordi jeg ikke er lik den ene spesielle. At drømmen om noe er viktigere for ham, seksuelt, enn et real-life forhold med en levende kvinne. At det er nok for ham. At han ikke trenger meg.

 

Må nevnes at han veit hva som skjedde med den forrige kjæresten min: jeg ble droppa som en varm stein da ex' en ville ha han tilbake. Det er dermed ikke så rart at jeg avskyr gammelkjæresteprat, at jeg ikke vil være sammen med enda en mann som helst ville skru tida tilbake. Han vet også at jeg lengter etter sex med ham hver dag.

 

Så dette "funnet" gjorde meg helt lamslått. Han skjønte sammenhengen lynraskt da han så det, skjønte at jeg var såra, og prøvde å trøste meg. Jeg greide ikke snakke, jeg fikk en fysisk reaksjon med kvalme og skjelvetokter, som om jeg frøys innvendig, jeg fikk åndenød og hakka tenner som en naken polfarer.

Til slutt måtte jeg ty til kunstige stimuli for å få kroppen til å roe seg, og kjæresten min var lei seg for å ha satt igang det hele. Han visste ikke jeg ville reagere sånn, sa han, men det visste da søren ikke jeg heller, det var som om kroppen uttrykte det jeg ikke kunne si i ord.

 

Så er spørsmålet til dere, mine venner, eller rettere sagt til den hårde kjerne som fortsatt henger med på denne maratonstoryen, hva er rett og vrangt her?

Er jeg en av disse urimelige kjerringene som vil nekte mannen den lille moroa han kan få? Overreagerer jeg når jeg sier at det føles nesten som utroskap? Er det "normalt" å tilfredsstille seg selv til drømmen om fortida?

For i så fall kan det være det samme.

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

Nei, du overreagerer ikke i det hele tatt!!!

 

Anonymous poster hash: 445ce...1dd

[Gjest Moonstruck]

Om han har gitt deg fullstendig adgang til pc'n har han nok glemt at bildene og filmene ligger der. Om så... sier det vel det meste om hvor mye dette betyr for han. Spør han, da skjønner du nok fort hvordan det ligger an..

[Anonym bruker]

Det er et viktig tema som HI tar opp, og det er mer enn å la noen bilder ligge eller ikke, nemlig å bekrefte partneren sin så hun/han føler seg betydningsfull i livet ditt.

Min versjon av en tilsvarende historie:

Jeg tror ikke kjæresten min veit hvor såra og utrygg han gjorde meg da vi var ferske som par og han på en slags "ærlighets-tripp" innrømte at han innerst inne savna ex'en sin. Jeg hadde hørt litt om henne fra før, og ville helst ikke vite hvor spesielt det første seriøse forholdet "alltid " ville være for ham, hvilket spennende liv de hadde ført og hvor knust hjertet hans var etterpå.

 

Det var nok i beste mening han tok det opp, og han spurte også meg om ting rundt _min_ ex. Historiene våre var parallelle; alvorlig forhold og kjipt brudd, så han tenkte vel vi skulle slikke hverandres. Men jeg kan ikke savne noen som har behandla meg råttent, og glorifiserer heller ikke "det som var så fint en gang" - ikke når det endte stygt. Å ta det opp var sikkert godt ment, men jeg satt igjen med en uggen følelse av å være andrevalget, plasteret på såret, i det hele tatt ikke akkurat den han ville ha. Jeg prøvde å glemme hele samtalen, og i det året som gikk, viste han seg som en fin person.

 

Dette var bakgrunnen - så til problemet:

Hvetebrødsdager varer aldri evig, men for oss dabba det av totalt. Vi elsker nesten aldri mer, og det driver meg til VANVIDD. Jeg er ei voksen jente med voksne behov, og ønsker sex flere ganger i uka. Vi har gjort det to ganger på de siste tre månedene, og jeg føler meg som en brysom og uønska person. Nevner ikke mine lyster for ofte , ettersom jeg vet at "mas" virker mot sin hensikt, men det gjør like vondt.

De fleste kjenner igjen tankegangen: hva er galt med meg, som gjør at han ikke tenner på meg lenger?

For å få litt piff fjonga jeg meg, kjøpte raffinert undertøy for en formue og regelrett forførte han - og merka at _jeg_ nøt det veldig, men han nøt det bare ei kort stund, og kunne ikke komme. Jeg følte meg ikke som noen drømmekvinne, ikke som kvinne i det hele tatt, nærmest som en søster for ham. Jeg prøvde forsiktig å høre om vi skulle ta pause og være bare gode venner, men han ville ikke det.

 

Samtidig visste jeg at hvis en mann mister alle seksuelle følelser kan det finnes en klinisk forklaring, depresjon, hormonfeil eller annet. Men det dukka opp relativt ferske numre av cocktail o.l. blant tingene hans (blader jeg ikke leser selv, men nå i hormon-tørken syntes jeg det var dødspirrende at han hadde kjøpt dem) og jeg håpte på at han kunne få skjerpet apetitt av å lese "menyen", og så stille sin sult i min ventende favn.

 

Men tida gikk og det skjedde ikkeno. Og så toppa det seg for meg en dag - jeg hadde som vanlig blitt avvist seksuelt 14 ganger på 14 dager, da jeg snubla over noe blant alt rotet hans, nemlig et nakenbildene av eksen. Gjett om jeg følte jeg fortsatt var i skyggen av ei som forsvant 5 år før... At han ikke tenner på meg, samme hvor "glad" han er i meg, fordi jeg ikke er lik den ene spesielle. At drømmen om noe er viktigere for ham, seksuelt, enn et real-life forhold med en levende kvinne. At det er nok for ham. At han ikke trenger meg.

 

Må nevnes at han veit hva som skjedde med den forrige kjæresten min: jeg ble droppa som en varm stein da ex' en ville ha han tilbake. Det er dermed ikke så rart at jeg avskyr gammelkjæresteprat, at jeg ikke vil være sammen med enda en mann som helst ville skru tida tilbake. Han vet også at jeg lengter etter sex med ham hver dag.

 

Så dette "funnet" gjorde meg helt lamslått. Han skjønte sammenhengen lynraskt da han så det, skjønte at jeg var såra, og prøvde å trøste meg. Jeg greide ikke snakke, jeg fikk en fysisk reaksjon med kvalme og skjelvetokter, som om jeg frøys innvendig, jeg fikk åndenød og hakka tenner som en naken polfarer.

Til slutt måtte jeg ty til kunstige stimuli for å få kroppen til å roe seg, og kjæresten min var lei seg for å ha satt igang det hele. Han visste ikke jeg ville reagere sånn, sa han, men det visste da søren ikke jeg heller, det var som om kroppen uttrykte det jeg ikke kunne si i ord.

 

Så er spørsmålet til dere, mine venner, eller rettere sagt til den hårde kjerne som fortsatt henger med på denne maratonstoryen, hva er rett og vrangt her?

Er jeg en av disse urimelige kjerringene som vil nekte mannen den lille moroa han kan få? Overreagerer jeg når jeg sier at det føles nesten som utroskap? Er det "normalt" å tilfredsstille seg selv til drømmen om fortida?

For i så fall kan det være det samme.

 

Anonymous poster hash: 1a636...120

Tusen klemmer fra Hi

Får helt vondt av deg

 

Anonymous poster hash: 07d42...96b

[Anonym bruker]

Om han har gitt deg fullstendig adgang til pc'n har han nok glemt at bildene og filmene ligger der. Om så... sier det vel det meste om hvor mye dette betyr for han. Spør han, da skjønner du nok fort hvordan det ligger an..

Jeg tror nok dette jeg også.

 

Han ville ikke gifte seg, ville ikke ha barn med eksen.

Han er gift med meg og vil ha barn med meg.

 

Jeg tror ikke eksen betyr noe for han

 

Men jeg har behov for å ta det opp med han

 

Anonymous poster hash: 07d42...96b

[Anonym bruker]

slettet du noe?

Anonymous poster hash: 5844c...270

[Anonym bruker]

Samboeren min har gitt meg full tilgang til pc'en hans.

 

Det første jeg oppdaget var en skjult mappe.

(Den var liksom grå,lett å se)

 

I mappen var det MASSE bilder / videoer av eksen og de sammen...

 

Jeg er litt sjokket

skal jeg late som ingenting nå ??

 

hvordan finne ut når han sist var innpå bildene ?

 

 

Anonymous poster hash: f376f...d67

 

Jeg ville snakket med han jeg.. Hadde han satt pris på om du hadde bilder av eksen din? Det hadde ihvertfall gitt meg en skikkelig klump i magen. Om de har barn sammen og bildene er med barna og sånt så er jo det en ting men bare bilder av eksen og minner og sånn? Ekkelt..

 

Anonymous poster hash: 3e7d2...279

[Anonym bruker]

Jeg hadde dødd om eksen min har bilder vi tok sammen fortsatt.. Han var en sexfiksert gris som ikke klarte å la være å se på porno hele dagen på jobb, kunne alle pornostjernenes navn og skrøt av å være kunnskapsrik og alltid ha rett alltid. Hele forholdet vårt var en maktkamp og jeg kunne fint sett for meg at han har beholdt de "bare fordi". Grøss!

Anonymous poster hash: 3e7d2...279