Har falt for en mann som er gift

[Anonym bruker]

 

Det er flere ting som skurrer med historien hans, Hi.

 

Forholdet mellom han og kona har vært dødt lenge...

Hun har vært utro, men vil ikke innrømme det og han kan ikke bevise det...

Dette "ulykkelige" paret vil likevel leve sammen i mange år fremover, reise verden rundt på ferier osv.... i et platonisk forhold??

Han vil ikke være utro slik kona (kanskje) har vært... likevel er han VELDIG emosjonelt utro om han fortsetter å treffe deg, når dere begge vet at det bare er et tidsspørsmål før dere også har sex.

Han er din tvillingsjel... men han respekterer deg ikke så mye om han ikke lar deg gå for å leve DITT liv de neste 6-7 årene.

 

Han lar ungene sine vokse opp i et hjem uten kjærlighet og respekt... lar de lære hvordan et forhold bør være?

Han er villig til å la sin såkalte tvillingsjel leve et halvt liv i 6-7 år fremover. 6-7 år hvor du, Hi, kommer til å være svært mye alene og ensom. Alle bursdager, alle julaftener og andre høytider, alle ferier... du vil ikke ha noen å komme hjem til, ingen å dele tankene dine med når du har behov for det, ingen å få en trøstende klem av.... aldri når det passer deg... dette får du KUN hvis det passer inn i hans planer. Du kommer etter barna hans (greit nok), men du kommer også etter kona hans og hennes familie og deres familiesammenkomster. Om du og han har avtalt noe og det skjer noe med konas familie... vel, da er du ikke så viktig likevel. Oslo er stor, men også en liten by, så det å gå hånd i hånd er risikosport, aldri bare postivit, alltid vil det spøke i bakhodet både hos deg og ham at dere kan møte noen dere kjenner - noen av dine kjære, kona hans, konas familie, hans familie, venninner av kona hans, venner og bekjente av han og kona, hans kolleger....... du vil alltid være den han gjemmer bort og prioriterer minst.

Men de gangene dere møtes har dere det sikkert flott....

 

Møt ham noen ganger til, IKKE gå over streken! Og så setter du ned foten, si at du ikke kan fortsette slik. Han må ta en avgjørelse om sitt liv. Hvis det stemmer både at forholdet er dødt OG at du er hans tvillingsjel... da vil han finne en løsning. Da vil han ikke leve i et så dårlig forhold så mange år til og la deg leve en tilværelse med å være en skammelig hemmelighet han aldri kan stå for så lenge han er gift.

 

Han er utro - kanskje mer enn kona siden det er følelser involvert mellom deg og ham.

 

Kan du stole på ham? Nei, under ingen omstendigheter hvis han et halvt sekund mener at du skal vente på ham i 6-7 år. Om han elsker deg så setter han deg fri til å leve ditt liv. Selv om det kanskje er et liv som ikke vil innebære en ny mann, så vil det være et liv hvor du slipper å leve i konstant savn, lengsel og etter hvert frustrasjon, mindre selvtillit og kanskje depresjon. I disse årene vil du kunne skape ditt eget liv - et liv som ikke dreier seg kun om en ting... fraværet til denne mannen og telle timene til neste gang dere (kanskje) kan møtes hvis det ikke er noe viktigere enn deg som kommer opp....

 

For å være helt ærlig så tror jeg du har langt større sjanser for å få denne mannen hvis du setter grenser. Da må han ta et valg. Om du virkelig er den rette, og forholdet til kona virkelig er så dødt og hun virkelig har vært utro.... da rydder han opp der han er før han kommer til deg.

Det ligger ikke mye respekt for en annen om man lar den andre kun være en hemmelighet man ikke ønsker noen skal finne ut av.

 

Og om dere skulle bli oppdaget, hvor står du da? Ikke ta for gitt at han da vil velge deg. Da vil nemlig situasjonen mellom han og kona være 1-1.... noe som kan bety en ny start for han og henne. De har levd mange år sammen, de har mye felles, i de neste 6-7 årene kan de faktisk finne tilbake til hverandre for alt du vet. Kanskje ingen av dem tror det i dag, men det er en reell mulighet. Det at han er utro kan til og med hjelpe til i den prosessen, ironisk nok.

 

Møt ham noen ganger til uten å gå over streken, så forteller du ham hvordan du føler, og at du ikke kan leve på vent i så mange år. Du tror det er greit å vente nå, men når du er uti år x med venting, ikke blir prioritert, aldri ser ham nok.... da er det ikke lenger så greit å vente lenger. Ikke gjør deg selv så vondt.

 

Om denne mannen virkelig elsker deg så setter han deg fri slik at du kan få mulighet til å ha et fullt liv de neste 6-7 årene. Eller han rydder opp på hjemmebane slik at han blir singel og klar for deg. Enten eller, hvis han respekterer deg...

 

Vet hvor vondt det er å gi slipp, men jeg tror du må gi slipp for å ha en eneste sjanse til å få ham, Hi!

 

Klem

 

Anonymous poster hash: 2512b...8f7

Takk for er innsiktsfullt svar. Jeg håper du tar feil på de fleste antakelsene dine.

Han kan ikke bevise konas utroskap, men noen fra jobben hennes fortalte han om det og hun nektet. De fleste stoler mer på en som tar mot til seg og sier ifra enn en utro partner i slike tilfeller. I tillegg sier han at det falt mange brikker på plass da han fikk vite om det.

Jeg tar rådet ditt om å holde forholdet på vent til han er ferdig med kona. Det er ikke han som presser på i vårt forhold da, han er en utrolig gentleman og alt han sier har vært riktig. Jeg har ingen grunn til å tro at han bare vil la meg gå og vente i evigheter.

Jeg får prøve å være litt mer krevende slik at han må gjøre et valg.

Uansett tusen takk for et godt svar og klemmen som returneres.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

[LillaGorilla♥♥]

Tar man livsløgnen fra et menneske....

[Anonym bruker]

 

 

Ikke sitt å vent på han i mange år! Om han har et dårlig forhold og virkelig liker deg så er ikke valget hans så vanskelig

 

Anonymous poster hash: a8562...1bd

Det er jo det jeg håper, selvom jeg har all respekt for hans ønske om å bli for barnas skyld.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

 

Jeg tror du ville mistet mye av den respekten for ham om han gikk fra ungene for deg.

 

 

Interessant. Jeg visste ikke at man "gikk fra ungene" eller valgte dem bort ved en skilsmisse.

 

Anonymous poster hash: f69c1...215

[Anonym bruker]

Han er like mye utro som henne. Det han skjuler for sin kone på den måten er utroskap. Det er ikke bare sex som er svik, er neste værre mental utroskap.

 

Han holder dere begge for narr, det tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 0ce38...fca

[Anonym bruker]

Han er like mye utro som henne. Det han skjuler for sin kone på den måten er utroskap. Det er ikke bare sex som er svik, er neste værre mental utroskap.

 

Han holder dere begge for narr, det tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 0ce38...fca

Jeg tror ikke han holder meg for narr. Han kunne jo lett hatt meg som elskerinne hvis det var hva han ønsket.

Det største problemet jeg kan se er tiden han trenger for å avslutte sitt nåværende forhold.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

[Anonym bruker]

 

 

 

Du skal vel ikke seriøst sitte å vente på en gift mann i 6-7 år?? Sorry, men det er faktisk bare latterlig å kaste bort livet sitt på den måten..

Jeg kaster da ikke bort livet mitt ved å være villig til å vente på den rette. Siden min mann døde har jeg til gode å møte noen menn som er i nærheten av interessante.

Alternativet er å la han være og igjen akseptere at jeg aldri finner en mann som kan treffe meg slik denne mannen gjør og min mann gjorde før han døde.

Min mann var min første og eneste kjærlighet frem til jeg i en alder av 41 møtte han jeg nå har falt for.

Så, jeg tror ikke det finnes så mange eksemplarer for meg der ute

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Det er komplett tragisk å gå etter en gift mann. End of story

 

 

Anonymous poster hash: 95806...b5e

Hvorfor det?

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Du har selv mistet mannen din. Hvorfor utsetter du andre med vitende vilje for det samme?

 

Anonymous poster hash: a3087...e05

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Selvfølgelig er det mulig å vente i 6-7 år, problemet er at du går glipp av verdifulle år som du heller kunne brukt på å finne deg en trofast mann som vil ha DEG og som ikke er redd for å vise det. Du blir sittende på gjerdet og dingle med beina og vente på at HAN skal avgjøre hva DU skal gjøre med ditt liv.

Og tenk om du venter, og så fungerer det ikke eller han viser seg å være en dust? Da vil det være utrolig bittert å ha kastet bort så mange år på å vente på ham..

 

Og dessverre er han ikke noe bedre enn kona med mindre hun vet at dere treffes og er ok med det. For jeg anser alt man ikke kan gjøre foran sin partner som en form for utroskap..

 

Jeg ville heller forklart ham at han får bli hos kona så lenge han vil/skal/må, og om/hvis/når han blir single så kan han oppsøke deg. Er du alene, og fortsatt interessert, da så kan dere ta opp tråden igjen..

Selvfølgelig er han bedre enn kona som var utro. Jeg skjønner at grensen for hva som regnes som utroskap er individuelt, men for meg blir det helt feil å sette likhetstegn ved våre møter og hennes sex med en annen enn mannen sin. Dessuten har hun selv lagt opp til det ved sine egne handlinger.

 

Vi har bare kjent hverandre i noen måneder, men treffes flere ganger i uken. Jeg tror han vil velge å gå fra henne lenge før han opprinnelig tenkte, men jeg vil ikke presse han.

Og nei, jeg tror ikke vi kommer til å "drikke kaffe" i 6-7 år. Det vil helt sikkert utvikle seg til noe mer uansett om han bruker lang tid eller ikke.

Vi hadde en hyggelig date på en pub senest på lørdag da han var i Oslo en tur så jeg er sikker på at det vil utvikle seg til noe mer etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Vil bare si at du ikke bør regne med at du har full innsikt i hva hans samliv går ut på og hva som er sant i det han sier. Hilsen bedratt kone som i ettertid har hørt alle løgnene mannen min brukte på å få snøret i bånn hos den nye, unge dama. Det sårer meg nesten mest av alt. At du i det hele tatt gidder å bruke tid på et sånt menneske er uforståelig for meg. Men lykke til.

 

Anonymous poster hash: 09bc1...341

Nå er ikke jeg den nye unge dama da. Vi er jevngamle og rent utseendemessig slår jeg nok ikke kona hans heller utifra de bildene jeg har sett. Men jeg ser poenget ditt. Jeg har jo bare hva han forteller meg å støtte meg til.

Hvis han bare var ute etter et eventyr så har han brukt unødvendig mye tid på å "varme meg opp". Jeg hadde hatt sex med han allerede etter våre første møter om det var hva han ville selvom jeg ikke har mye erfaring med slikt. Han tenner meg på en måte jeg ikke har opplevd på mange, mange år.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Den verste utroskap er den følelsesmessige utroskapen. Det å engasjere seg i et annet menneske, fortelle st han skal forlate kona, snakke om en fremtid med en annen..

 

Jeg hadde tilgitt mannen 100 one night stands før jeg hadde tilgitt at han hadde investert følelser i enn annen.

 

Anonymous poster hash: 56aea...c62

Jeg ser den, men forholdet er jo allerede dødt pga hennes utroskap. Jeg ser vel ikke at hun skal ha noen rett til å føle seg bedratt her.

Det eneste som plager meg litt er hensynet til barna, men jeg vet ikke hvor bra barna har det med foreldre som ikke fungerer sammen.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Har han beviser for at hun har vært utro? Utifra det du skriver så virker det mer som at han TROR hun har vært utro. Det er stor forskjell på å VITE og TRO...

 

Anonymous poster hash: a3087...e05

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Selvfølgelig er det mulig å vente i 6-7 år, problemet er at du går glipp av verdifulle år som du heller kunne brukt på å finne deg en trofast mann som vil ha DEG og som ikke er redd for å vise det. Du blir sittende på gjerdet og dingle med beina og vente på at HAN skal avgjøre hva DU skal gjøre med ditt liv.

Og tenk om du venter, og så fungerer det ikke eller han viser seg å være en dust? Da vil det være utrolig bittert å ha kastet bort så mange år på å vente på ham..

 

Og dessverre er han ikke noe bedre enn kona med mindre hun vet at dere treffes og er ok med det. For jeg anser alt man ikke kan gjøre foran sin partner som en form for utroskap..

 

Jeg ville heller forklart ham at han får bli hos kona så lenge han vil/skal/må, og om/hvis/når han blir single så kan han oppsøke deg. Er du alene, og fortsatt interessert, da så kan dere ta opp tråden igjen..

Selvfølgelig er han bedre enn kona som var utro. Jeg skjønner at grensen for hva som regnes som utroskap er individuelt, men for meg blir det helt feil å sette likhetstegn ved våre møter og hennes sex med en annen enn mannen sin. Dessuten har hun selv lagt opp til det ved sine egne handlinger.

 

Vi har bare kjent hverandre i noen måneder, men treffes flere ganger i uken. Jeg tror han vil velge å gå fra henne lenge før han opprinnelig tenkte, men jeg vil ikke presse han.

Og nei, jeg tror ikke vi kommer til å "drikke kaffe" i 6-7 år. Det vil helt sikkert utvikle seg til noe mer uansett om han bruker lang tid eller ikke.

Vi hadde en hyggelig date på en pub senest på lørdag da han var i Oslo en tur så jeg er sikker på at det vil utvikle seg til noe mer etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Vil bare si at du ikke bør regne med at du har full innsikt i hva hans samliv går ut på og hva som er sant i det han sier. Hilsen bedratt kone som i ettertid har hørt alle løgnene mannen min brukte på å få snøret i bånn hos den nye, unge dama. Det sårer meg nesten mest av alt. At du i det hele tatt gidder å bruke tid på et sånt menneske er uforståelig for meg. Men lykke til.

 

Anonymous poster hash: 09bc1...341

Nå er ikke jeg den nye unge dama da. Vi er jevngamle og rent utseendemessig slår jeg nok ikke kona hans heller utifra de bildene jeg har sett. Men jeg ser poenget ditt. Jeg har jo bare hva han forteller meg å støtte meg til.

Hvis han bare var ute etter et eventyr så har han brukt unødvendig mye tid på å "varme meg opp". Jeg hadde hatt sex med han allerede etter våre første møter om det var hva han ville selvom jeg ikke har mye erfaring med slikt. Han tenner meg på en måte jeg ikke har opplevd på mange, mange år.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Den verste utroskap er den følelsesmessige utroskapen. Det å engasjere seg i et annet menneske, fortelle st han skal forlate kona, snakke om en fremtid med en annen..

 

Jeg hadde tilgitt mannen 100 one night stands før jeg hadde tilgitt at han hadde investert følelser i enn annen.

 

Anonymous poster hash: 56aea...c62

Jeg ser den, men forholdet er jo allerede dødt pga hennes utroskap. Jeg ser vel ikke at hun skal ha noen rett til å føle seg bedratt her.

Det eneste som plager meg litt er hensynet til barna, men jeg vet ikke hvor bra barna har det med foreldre som ikke fungerer sammen.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Har han beviser for at hun har vært utro? Utifra det du skriver så virker det mer som at han TROR hun har vært utro. Det er stor forskjell på å VITE og TRO...

 

Anonymous poster hash: a3087...e05

Hvis du gidder å leser noen tråder her inne om utroskap så ser du fort at de aller fleste anser en beskjed fra noen som vet, å være et sikkert bevis for utroskap.

Uansett så vet jo ikke jeg alle detaljene der, men han er helt sikker på dette og det tror jeg på.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du skal vel ikke seriøst sitte å vente på en gift mann i 6-7 år?? Sorry, men det er faktisk bare latterlig å kaste bort livet sitt på den måten..

Jeg kaster da ikke bort livet mitt ved å være villig til å vente på den rette. Siden min mann døde har jeg til gode å møte noen menn som er i nærheten av interessante.

Alternativet er å la han være og igjen akseptere at jeg aldri finner en mann som kan treffe meg slik denne mannen gjør og min mann gjorde før han døde.

Min mann var min første og eneste kjærlighet frem til jeg i en alder av 41 møtte han jeg nå har falt for.

Så, jeg tror ikke det finnes så mange eksemplarer for meg der ute

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Det er komplett tragisk å gå etter en gift mann. End of story

 

 

Anonymous poster hash: 95806...b5e

Hvorfor det?

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Du har selv mistet mannen din. Hvorfor utsetter du andre med vitende vilje for det samme?

 

Anonymous poster hash: a3087...e05

Jeg mistet min beste venn, kjæreste og far til mitt barn. Vi elsket hverandre høyt og hadde et veldig godt forhold. Det vi hadde kan ikke sammenlignes med deres forhold slik han beskriver det. De har en fasade og han spiller med inntil videre for å opprettholde den perfekte fasaden. De snakker aldri sammen om annet enn praktiske ting. De gangene han har prøvd å ta opp viktige ting rundt forholdet deres blir hun nærmest aggressiv og lite interessert i å prate.

Jeg får som dere alle påpeker, kun høre hans side og har ingen mulighet til å sjekke holdbarheten. Men jeg har ingen grunn til å tro at det han sier er usant. Uansett så har de jo store problemer når han føler det på denne måten.

Han sier at de hadde et godt liv og et godt sexliv før han fikk vite om utroskapen, men etter det har det vært svært dårlig både på samlivs og sexfronten. Han har prøvd å reparere forholdet og få ting til å fungere igjen, men har ikke klart det. Og jeg tror han virkelig har prøvd for han er ikke en type person som gir opp uten å kjempe.

Jeg er voksen og har levd et langt samliv med min mann så jeg er ikke en forelsket 20 åring som tror at verden består av roser og elskov. Jeg klarer veldig godt å se ting fra andres side, men jeg klarer ikke å ha sympati med hans kone. Hun kan umulig ha det bra med seg selv eller i samlivet. Hvis hun synes livet deres er greit så må hun jo være komplett blind for andres følelser.

Jeg tror hun vet at han kommer til å dra når barna er ute. Hun må jo kjenne sin mann såpass godt etter et langt samliv.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

[Anonym bruker]

Skam deg!
Du har ingenting i det forholdet å gjøre, tvillingsjel eller ikke! Så lenge de er gift og bor sammen, så har du INGEN rett til å komme trampende inn og legge beslag på mannen hennes.
Og du er bra naiv hvis du virkelig tror at denne mannen kommer til å skille seg fra henne om 6-7 ÅR! Hadde forholdet deres virkelig vært så ute og kjøre som du antyder, så hadde han vært ute av døra for lengst. 

Ikke vær dum, ikke bland deg lenger inn i denne trekanten. Du ødelegger en hver sjanse denne mannen og kvinnen har for å få tilbake til det de engang hadde, og du setter ditt eget liv på vent for en mann du ikke har en fremtid med. Han har barn!! Du kommer ALDRI til å bli den viktigste i livet hans. Beklager..!
Og dere kommer garantert ikke til å gå på café og snakke i 6-7 år til. Det er bare et spørsmål om tid før dere har sex, og da har mannen det godt, tenker jeg. Da får han familieliv og intimitet med kona og barna, og vill, nyforelsket sex med deg. Men uansett hvor mye dere ligger sammen, så vil han aldri være din, så lenge han bor sammen med kona si.
Blæ, jeg var borti ei slik ei som deg med min første samboer. Heldigvis klarte vi å finne tilbake igjen, og fikk noen fantastiske år før han døde. Gå og finn deg din egen mann, og slutt å legge deg etter andre sine!

Anonymous poster hash: a25fe...b84

[Anonym bruker]

 

Skam deg!

Du har ingenting i det forholdet å gjøre, tvillingsjel eller ikke! Så lenge de er gift og bor sammen, så har du INGEN rett til å komme trampende inn og legge beslag på mannen hennes.

Og du er bra naiv hvis du virkelig tror at denne mannen kommer til å skille seg fra henne om 6-7 ÅR! Hadde forholdet deres virkelig vært så ute og kjøre som du antyder, så hadde han vært ute av døra for lengst.

Ikke vær dum, ikke bland deg lenger inn i denne trekanten. Du ødelegger en hver sjanse denne mannen og kvinnen har for å få tilbake til det de engang hadde, og du setter ditt eget liv på vent for en mann du ikke har en fremtid med. Han har barn!! Du kommer ALDRI til å bli den viktigste i livet hans. Beklager..!

Og dere kommer garantert ikke til å gå på café og snakke i 6-7 år til. Det er bare et spørsmål om tid før dere har sex, og da har mannen det godt, tenker jeg. Da får han familieliv og intimitet med kona og barna, og vill, nyforelsket sex med deg. Men uansett hvor mye dere ligger sammen, så vil han aldri være din, så lenge han bor sammen med kona si.

Blæ, jeg var borti ei slik ei som deg med min første samboer. Heldigvis klarte vi å finne tilbake igjen, og fikk noen fantastiske år før han døde. Gå og finn deg din egen mann, og slutt å legge deg etter andre sine!

 

Anonymous poster hash: a25fe...b84

Jeg forventer da ikke å bli det viktigste i livet hans. Han har 3 barn som alltid vil og skal komme først. Vi har snakket om dette og er fullstendig enige om hvor vi står.

Jeg skjønner at du har hatt en dårlig erfaring med et trekantdrama så jeg forstår din holdning. Forskjellen her er at det ikke er noe håp for forholdet deres lenger. Han ville gått enten jeg er involvert eller ikke. Kanskje vil min tilstedeværelse i livet hans fremskynde hans avslutning av forholdet og det er jo mitt håp og ønske. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan han orker å late som de har det greit når de aller nærmeste, barna må skjønne at mamma og pappa ikke er kjærester lenger og bare samarbeider om dem.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

[Jordbærblomst]

Du snakker veldig bastant om hans forhold til sin kone gjentatte ganger, ser jeg.

Problemet er at du har absolutt ingen innsikt i hans forhold til sin kone. Du har ingen fakta, bevis eller holdbare argumenter. Du vet ingenting, og jeg sier som de andre: Hold deg unna frem til han eventuelt går fra sin kone. Håper du selv ser at du har absolutt ingen garanti for at han faktisk går fra henne..

 

De eneste fakta som eksisterer er:

 

1: Han er gift

2. Du er kvinnen på si

 

Thats it.. Alt annet er ord i luften.

[mammalie]

Hei.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor du har skrevet dette innlegget. For meg virker det som om du allerede har bestemt deg for hva du ønsker å gjøre. Du spurte oss noen spørsmål, og samtlige svar har tydeligvis ikke vært det du ønsker å høre. For du driver bare og forsvarer deg selv hele tiden. Hvis du virkelig ville ha meningen til folk her inne, så tror ikke jeg at du hadde følt på samme trang til å rettferdiggjøre valgene dine. Jeg tror du bare var ute etter å få positiv bekreftelse på din situasjon - "Har hun vært utro? Uff, stakkars mann, dere må holde ut til han kan få være med sin tvillingsjel". Jeg tror ikke på begrepet "tvillingsjel". Jeg tror vi alle passer sammen med mange forskjellige partnere, og at et hvert forhold krever intenst arbeid, hvor partene ikke tar første og letteste utvei. Men det er ikke lett å skulle jobbe med et forhold, når den ene parten har et "forstyrrende element" på den andre siden av parforholdet.

Jeg personlig tror du lurer deg selv. Har sett dette alt for ofte i jobbsammenheng, og det ender beklageligvis sjelden bra for den som er i din posisjon. Jeg håper for din del at dette får det utfallet du ønsker, siden du helt tydelig allerede har tapt hjertet ditt til denne personen. Selv håper jeg at dette ordner seg på en måte som er best for barna.
Jeg anbefaler ofte klienter jeg møter i slike situsjoner å gå til en annen psykolog for å få snakke ut med en nøytral tredjepart om situasjonen. Begynn med å bearbeide "selvet" og hvordan dette påvirker deg, det vil gjøre det mye lettere å ta en avgjørelse når den tid kommer. Ikke bygg din egen lykke på å "få" tvillingsjelen din. Bygg din egen lykke ut i fra deg selv, og la mannen bli en del av den lykken. 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du har skrevet dette innlegget. For meg virker det som om du allerede har bestemt deg for hva du ønsker å gjøre. Du spurte oss noen spørsmål, og samtlige svar har tydeligvis ikke vært det du ønsker å høre. For du driver bare og forsvarer deg selv hele tiden. Hvis du virkelig ville ha meningen til folk her inne, så tror ikke jeg at du hadde følt på samme trang til å rettferdiggjøre valgene dine. Jeg tror du bare var ute etter å få positiv bekreftelse på din situasjon - "Har hun vært utro? Uff, stakkars mann, dere må holde ut til han kan få være med sin tvillingsjel". Jeg tror ikke på begrepet "tvillingsjel". Jeg tror vi alle passer sammen med mange forskjellige partnere, og at et hvert forhold krever intenst arbeid, hvor partene ikke tar første og letteste utvei. Men det er ikke lett å skulle jobbe med et forhold, når den ene parten har et "forstyrrende element" på den andre siden av parforholdet.

Jeg personlig tror du lurer deg selv. Har sett dette alt for ofte i jobbsammenheng, og det ender beklageligvis sjelden bra for den som er i din posisjon. Jeg håper for din del at dette får det utfallet du ønsker, siden du helt tydelig allerede har tapt hjertet ditt til denne personen. Selv håper jeg at dette ordner seg på en måte som er best for barna.

Jeg anbefaler ofte klienter jeg møter i slike situsjoner å gå til en annen psykolog for å få snakke ut med en nøytral tredjepart om situasjonen. Begynn med å bearbeide "selvet" og hvordan dette påvirker deg, det vil gjøre det mye lettere å ta en avgjørelse når den tid kommer. Ikke bygg din egen lykke på å "få" tvillingsjelen din. Bygg din egen lykke ut i fra deg selv, og la mannen bli en del av den lykken.

Lykke til.

Takk for et godt svar. Det er vel naturlig å forsvare valgene man gjør uansett hvor lite gjennomtenkte de måtte være.

Jeg har selvsagt tatt til meg de argumentene jeg finner fornuftige og har nok fått et litt annet syn på situasjonen underveis i tråden.

Det jeg fremdeles er sikker på er at jeg gjerne vil være sammen med denne mannen når han har avsluttet sitt nåværende forhold. Hvordan jeg bør stille meg for å oppnå dette er det jo kommet flere forslag på.

Jeg regnet selvsagt med å få noen "drittkjerring" svar, men det var verdt det for de konstruktive svarenes del

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

[Nyttårs barn]

Hei HI.

 

Du får mange krasse svar her.

Det er mulig at det faktisk blir dere to, men jeg tror du må sette noen grenser for mannen. Ikke gå og vent på ham i lang tid, om han vil ha deg så får han bryte ut av ekteskapet. Høres jo ikke ut til å være allverdens det, men vi vet jo egentlig ikke hvordan ting er i dette forholdet. Kanskje han svartmaler det for å forsvare seg.

 

En helt annen ting er at det finnes mange andre bra menn der ute, som er frie og klare for et forhold, dem ser du ikke nå siden du er så opptatt av denne mannen.

[Anonym bruker]

Hei HI.

 

Du får mange krasse svar her.

Det er mulig at det faktisk blir dere to, men jeg tror du må sette noen grenser for mannen. Ikke gå og vent på ham i lang tid, om han vil ha deg så får han bryte ut av ekteskapet. Høres jo ikke ut til å være allverdens det, men vi vet jo egentlig ikke hvordan ting er i dette forholdet. Kanskje han svartmaler det for å forsvare seg.

 

En helt annen ting er at det finnes mange andre bra menn der ute, som er frie og klare for et forhold, dem ser du ikke nå siden du er så opptatt av denne mannen.

Takk.

Problemet mitt er som tidligere nevnt at jeg har tilgode å møte noen andre menn som er interessante. Jeg har riktignok ikke vært aktivt ute og lett, men det er svært sjelden noen treffer meg slik denne mannen har gjort. Det har faktisk bare skjedd en gang før da jeg traff mannen min.

Jeg har det helt fint alene med min sønn som snart er voksen og flytter ut. Derfor har jeg heller ikke vært på utkikk etter noen mann og tror ikke jeg kommer til å være det om det ikke blir han jeg har møtt nå. Det er bare en god følelse å glede seg til neste møte med en person jeg har blitt så fascinert av og glad i. Selvom møtene bare er korte og med lite intimitet foreløpig.

Det er mulig det stemmer som noen av dere sier, at han aldri vil bli min, men bare det å være sammen med han slik vi er nå gir meg så mye glede.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

[Anonym bruker]

Skjønner du ikke at på denne måten ødelegger du for deg selv?

Så lenge du sitter og vansmekter, så kan du gå glipp av å møte en skikkelig mann!..

 

Beklager, men jeg har ingen tro på at dette ender med annet enn forferdelse...

 

Anonymous poster hash: 1d4a8...aee

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Du skal vel ikke seriøst sitte å vente på en gift mann i 6-7 år?? Sorry, men det er faktisk bare latterlig å kaste bort livet sitt på den måten..

Jeg kaster da ikke bort livet mitt ved å være villig til å vente på den rette. Siden min mann døde har jeg til gode å møte noen menn som er i nærheten av interessante.

Alternativet er å la han være og igjen akseptere at jeg aldri finner en mann som kan treffe meg slik denne mannen gjør og min mann gjorde før han døde.

Min mann var min første og eneste kjærlighet frem til jeg i en alder av 41 møtte han jeg nå har falt for.

Så, jeg tror ikke det finnes så mange eksemplarer for meg der ute

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Det er komplett tragisk å gå etter en gift mann. End of story

 

 

Anonymous poster hash: 95806...b5e

Hvorfor det?

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Du har selv mistet mannen din. Hvorfor utsetter du andre med vitende vilje for det samme?

 

Anonymous poster hash: a3087...e05

Jeg mistet min beste venn, kjæreste og far til mitt barn. Vi elsket hverandre høyt og hadde et veldig godt forhold. Det vi hadde kan ikke sammenlignes med deres forhold slik han beskriver det. De har en fasade og han spiller med inntil videre for å opprettholde den perfekte fasaden. De snakker aldri sammen om annet enn praktiske ting. De gangene han har prøvd å ta opp viktige ting rundt forholdet deres blir hun nærmest aggressiv og lite interessert i å prate.

Jeg får som dere alle påpeker, kun høre hans side og har ingen mulighet til å sjekke holdbarheten. Men jeg har ingen grunn til å tro at det han sier er usant. Uansett så har de jo store problemer når han føler det på denne måten.

Han sier at de hadde et godt liv og et godt sexliv før han fikk vite om utroskapen, men etter det har det vært svært dårlig både på samlivs og sexfronten. Han har prøvd å reparere forholdet og få ting til å fungere igjen, men har ikke klart det. Og jeg tror han virkelig har prøvd for han er ikke en type person som gir opp uten å kjempe.

Jeg er voksen og har levd et langt samliv med min mann så jeg er ikke en forelsket 20 åring som tror at verden består av roser og elskov. Jeg klarer veldig godt å se ting fra andres side, men jeg klarer ikke å ha sympati med hans kone. Hun kan umulig ha det bra med seg selv eller i samlivet. Hvis hun synes livet deres er greit så må hun jo være komplett blind for andres følelser.

Jeg tror hun vet at han kommer til å dra når barna er ute. Hun må jo kjenne sin mann såpass godt etter et langt samliv.

 

Anonymous poster hash: 8b398...6a4

Fy fader. Hvis min mann forlater meg noen gang, så håper jeg virkelig at det ikke er for en kvinne som snakker så nedlatende om meg. Her bør man stikke fingeren i jorda og sjekke hvem som er kvinnen som burde ha den svarteste samvittigheten.

 

Du kan ikke rettferdiggjøre ditt forhold til denne mannen ut fra ting hans kone visstnok skal ha gjort. Du har hans versjon. Du bør feie for egen dør og ta stilling til hvilken moral du ønsker å gå inn i forholdet med.

 

La ham få rom til å ordne opp i forholdet til sin kone uten at du lokker med det grønne gresset på andre siden. Kanskje kan de komme seg gjennom sin krise og få et sterkere samliv når hans følelser rundt utroskapen er bearbeidet. Det klarer han ikke når du holder kontakten.

 

 

Anonymous poster hash: 56aea...c62