Hvor lite verdt kan man føle seg...??..

[Anonym bruker]

Jeg er en smule deppa! Vil ikke si deprimert, da jeg vet at maaaaange har d mye verre enn meg!!

 

Meeeeen nå føler jeg meg unyttig og "uønsket"! Er lei meg og hissig. Har egentlig bare lyst å bli i senga..., men så har jeg jo barn da...

 

Jeg er frisk og slank, ser helt ok ut (neppe noen som snur seg etter meg altså), har flinke, flotte barn. Vi bor fint, i mine øyne. Har en bra mann, selv om ekteskapet er litt shit for tiden...

 

Saken er at d er umulig å få seg en jobb, kontor. D er få ledige jobber og veldig mange søkere, og d ender alltid med at d er 'kjentfolk' som får jobbene...

 

Hadde aldri trodd d skulle bli så vanskelig, ta så lang tid! Hadde aldri trodd d skulle stikke så grusomt... Hadde aldri trodd jeg skulle hate å gå hjemme...

 

Nå har jeg måtte krype til korset og melde meg som vikar i kommunen for skole/bhg fra høsten. Hater tanken på å måtte daglig gå på en jobb jeg ikke vil ha, mnd etter mnd

 

(...og før noen gjør anskrik, så er jeg glad i barn og jeg er veldig flink med barn. En koselig jobb, men ikke noe jeg har LYST til!)

 

Vel, ikke noe dere kan gjøre heller! Luftet bare litt

 

Jada, ser at innlegget er negativt, men har vært kjempeoptimistisk i 1 1/2 år uten at d har gitt meg noe som helst.... er tom....

 

Anonymous poster hash: d5494...93b

[Anonym bruker]

Har det ofte på samme måte. Men føler vel egentlig at jeg har det hakket verre. Ferdig utdannet men ingen jobb å få. Har en ufør og syk mann. Jeg sliter psykisk. Sliter med å la være å skade meg selv.

 

Jeg er tjukk og klarer ikke motstå mat. Noen ganger spiser jeg enorme mengder selv om jeg vet det ikke er bra. Er som om jeg prøver å fylle et tomrom inni meg.

 

Jeg orker generelt ingenting. I tillegg har jeg et handicap som gjør at jeg sliter i sosiale settinger, og det gjør meg usikker og angstfull.

 

Jeg synes jeg har feilet som person. Trodde ikke jeg som 30åring skulle sitte å snu på hver ei krone og ikke ha råd til mer enn akkurat det mest nødvendige.. har kjøpt hus her og ungene har nettverk av venner og besteforeldre her så er ikke flyttbar heller..

 

Synes synd på ungene mine som fikk så håpløse foreldre.

 

Anonymous poster hash: 912c1...a3a

[Anonym bruker]

Du vet vel om at du er verdifull,

at du er viktig her og nå!

At du er elsket for din egen skyld

for ingen andre er som deg❤

 

Anonymous poster hash: c9bec...1c4

[Anonym bruker]

Har det ofte på samme måte. Men føler vel egentlig at jeg har det hakket verre. Ferdig utdannet men ingen jobb å få. Har en ufør og syk mann. Jeg sliter psykisk. Sliter med å la være å skade meg selv.

Jeg er tjukk og klarer ikke motstå mat. Noen ganger spiser jeg enorme mengder selv om jeg vet det ikke er bra. Er som om jeg prøver å fylle et tomrom inni meg.

Jeg orker generelt ingenting. I tillegg har jeg et handicap som gjør at jeg sliter i sosiale settinger, og det gjør meg usikker og angstfull.

Jeg synes jeg har feilet som person. Trodde ikke jeg som 30åring skulle sitte å snu på hver ei krone og ikke ha råd til mer enn akkurat det mest nødvendige.. har kjøpt hus her og ungene har nettverk av venner og besteforeldre her så er ikke flyttbar heller..

Synes synd på ungene mine som fikk så håpløse foreldre.Anonymous poster hash: 912c1...a3a

Uff... Ikke skad deg!! Kan du ikke søke profesjonell hjelp??

Jeg var tjukk for bare ett år siden, jeg gikk til d skritt og tok slankeop. Godt valg for meg!

(vil ikke anbefale d før du får mer kontroll på livet ditt!..)

 

D snur helt sikkert! D må jo d! Lykke til klem

 

Anonymous poster hash: d5494...93b

[Anonym bruker]

Du vet vel om at du er verdifull,

at du er viktig her og nå!

At du er elsket for din egen skyld

for ingen andre er som deg❤Anonymous poster hash: c9bec...1c4

Så skjønn du er da! Tusen takk

 

Anonymous poster hash: d5494...93b