Anonym bruker Skrevet 20. april 2015 #1 Skrevet 20. april 2015 Jeg vet at du tror du er til hjelp og støtte i en vanskelig situasjon. Problemet er at du faktisk gjør en vanskelig sitasjom verre, siden du er en del av problemet. Selv om han ikke sier det til deg, så er du en indirekte årsak til at han går. Ved at du i tillegg oppmuntrer og støtter han og er hans skulder å gråte på så gir du han store håp om en fantastisk fremtid med deg. Dere er jo så like, og har så mye felles. Han sier selv at situasjonen hadde vært annerledes om ikke du var inne i bildet, da ville han gitt det et forsøk og jobbet med det. Nå har han gitt opp alt over natten, et halvt liv har blitt til ingenting. En knust samboer og kjæreste sitter igjen med barn som skal forholde seg til at pappa ikke vil bo med oss mer. Håper du synes alt dette er verdt det. Jeg vet at han er en god mann, vi har tross alt levd et langt liv sammen. Jeg hadde bare trodd at vi skulle leve sammen for alltid. Ta godt vare på han, og håper du får et godt liv. Mvh. Hun som sitter igjen. Anonymous poster hash: 3ff25...f33
Giss Skrevet 20. april 2015 #2 Skrevet 20. april 2015 Jeg vet at du tror du er til hjelp og støtte i en vanskelig situasjon. Problemet er at du faktisk gjør en vanskelig sitasjom verre, siden du er en del av problemet. Selv om han ikke sier det til deg, så er du en indirekte årsak til at han går. Ved at du i tillegg oppmuntrer og støtter han og er hans skulder å gråte på så gir du han store håp om en fantastisk fremtid med deg. Dere er jo så like, og har så mye felles. Han sier selv at situasjonen hadde vært annerledes om ikke du var inne i bildet, da ville han gitt det et forsøk og jobbet med det. Nå har han gitt opp alt over natten, et halvt liv har blitt til ingenting. En knust samboer og kjæreste sitter igjen med barn som skal forholde seg til at pappa ikke vil bo med oss mer. Håper du synes alt dette er verdt det. Jeg vet at han er en god mann, vi har tross alt levd et langt liv sammen. Jeg hadde bare trodd at vi skulle leve sammen for alltid. Ta godt vare på han, og håper du får et godt liv. Mvh. Hun som sitter igjen. Anonymous poster hash: 3ff25...f33 Stor klem! Har vært der du er nå.
Anonym bruker Skrevet 20. april 2015 #3 Skrevet 20. april 2015 Jeg vet at du tror du er til hjelp og støtte i en vanskelig situasjon. Problemet er at du faktisk gjør en vanskelig sitasjom verre, siden du er en del av problemet. Selv om han ikke sier det til deg, så er du en indirekte årsak til at han går. Ved at du i tillegg oppmuntrer og støtter han og er hans skulder å gråte på så gir du han store håp om en fantastisk fremtid med deg. Dere er jo så like, og har så mye felles. Han sier selv at situasjonen hadde vært annerledes om ikke du var inne i bildet, da ville han gitt det et forsøk og jobbet med det. Nå har han gitt opp alt over natten, et halvt liv har blitt til ingenting. En knust samboer og kjæreste sitter igjen med barn som skal forholde seg til at pappa ikke vil bo med oss mer. Håper du synes alt dette er verdt det. Jeg vet at han er en god mann, vi har tross alt levd et langt liv sammen. Jeg hadde bare trodd at vi skulle leve sammen for alltid. Ta godt vare på han, og håper du får et godt liv. Mvh. Hun som sitter igjen.Anonymous poster hash: 3ff25...f33 Stor klem!Har vært der du er nå. Takk for klemmen Må bare få ut litt innimellom. Har mest lyst å sende henne denne meldingen, men det virker ganske desperat. Vil bare at hun skal vite... HI Anonymous poster hash: 3ff25...f33
Anonym bruker Skrevet 20. april 2015 #5 Skrevet 20. april 2015 Gå videre med hevet hode klem Takk:) Jobber med saken... HI Anonymous poster hash: 3ff25...f33
Anonym bruker Skrevet 20. april 2015 #6 Skrevet 20. april 2015 Jeg vet at du tror du er til hjelp og støtte i en vanskelig situasjon. Problemet er at du faktisk gjør en vanskelig sitasjom verre, siden du er en del av problemet. Selv om han ikke sier det til deg, så er du en indirekte årsak til at han går. Ved at du i tillegg oppmuntrer og støtter han og er hans skulder å gråte på så gir du han store håp om en fantastisk fremtid med deg. Dere er jo så like, og har så mye felles. Han sier selv at situasjonen hadde vært annerledes om ikke du var inne i bildet, da ville han gitt det et forsøk og jobbet med det. Nå har han gitt opp alt over natten, et halvt liv har blitt til ingenting. En knust samboer og kjæreste sitter igjen med barn som skal forholde seg til at pappa ikke vil bo med oss mer. Håper du synes alt dette er verdt det. Jeg vet at han er en god mann, vi har tross alt levd et langt liv sammen. Jeg hadde bare trodd at vi skulle leve sammen for alltid. Ta godt vare på han, og håper du får et godt liv. Mvh. Hun som sitter igjen.Anonymous poster hash: 3ff25...f33 Stor klem!Har vært der du er nå. Takk for klemmen Må bare få ut litt innimellom. Har mest lyst å sende henne denne meldingen, men det virker ganske desperat. Vil bare at hun skal vite... HI Anonymous poster hash: 3ff25...f33 Skriv et brev på gammeldags måte. Skriv alt du har behov for å si akkurat som du vil si det. Så legger du det vekk. La det gå minst ett døgn, helst mer før du ser på det igjen. Da kan du føye til, stryke, endre etc. Hold på sånn en stund. Så, når du føler at du har fått tømt deg for det du trenger, kan du vurdere om du vil sende det til henne. Det er ikke sikkert du behøver det da. Du vil ikke ha noen kontroll over om hun leser det eller hvordan hun vil oppfatte det du har å si. Det spiller ingen rolle. Klart du er desperat! Det er lov. Du har mye viktig å si, og du har lov til å si det hvis du vil, men gi det litt tid. Og angående mannen din - han er en forvirra, naiv mann som mest sannsynlig kommer til å se tilbake på dette en gang og angre. Men det får han ikke til nå, for han er blenda. La han gå, fokuser på deg selv. Du har bedre tider i vente så lenge du husker på at det er HAN som har problemer, det er ikke du som er problemet. Jeg gjorde denne løsningen med elskerinnen til min idiotiske 40-års-krise-gubbe. De hadde ingenting til felles bortsett fra fantastisk sex. Det fant han jo ut at ikke holdt når det hadde gått et stykke tid. Hun er i tjueåra, blåst i huet, men med trangt underliv og stramme pupper. Han vil ha familien sin igjen. Nå er det jeg som vurderer om jeg virkelig syns det er verdt det å ta han tilbake. Han må bevise mye for meg først. Han har vist fram hvor svak og patetisk han er, og det er ikke jeg. Kanskje har vi en sjanse, det er opp til han å bevise nå. Ikke legge deg langflat av kjærlighetssorg nå. Han er ikke verdt det. Og når det har gått mer tid vil du antagelig se det. Lykke til, kjære deg! Anonymous poster hash: e147e...9f6
Anonym bruker Skrevet 20. april 2015 #7 Skrevet 20. april 2015 Nå skal jeg skrive rett fra hjertet mitt. La han gå og beveg deg videre med hodet hevet. Gresset er ikke grønnere på andre siden, og det vil han snart finne ut. Har vært i den samme situasjon selv og var bitter som en sitron i mange år. Exmannen byttet stadig om på sine damebekjentskaper og fant aldri roen med noen av de. Jeg lo ofte bak ryggen hans og kalte det karma. Men, nå har det seg at vi kanskje finner tilbake tilhverandre etter 12 år vekk. Vi har begge innsett at det er vi som passer best sammen til syende sist. Så får vi se hva som skjer. Klem Anonymous poster hash: c198b...2ac
Anonym bruker Skrevet 20. april 2015 #8 Skrevet 20. april 2015 Jeg vet at du tror du er til hjelp og støtte i en vanskelig situasjon. Problemet er at du faktisk gjør en vanskelig sitasjom verre, siden du er en del av problemet.Selv om han ikke sier det til deg, så er du en indirekte årsak til at han går. Ved at du i tillegg oppmuntrer og støtter han og er hans skulder å gråte på så gir du han store håp om en fantastisk fremtid med deg. Dere er jo så like, og har så mye felles.Han sier selv at situasjonen hadde vært annerledes om ikke du var inne i bildet, da ville han gitt det et forsøk og jobbet med det. Nå har han gitt opp alt over natten, et halvt liv har blitt til ingenting.En knust samboer og kjæreste sitter igjen med barn som skal forholde seg til at pappa ikke vil bo med oss mer. Håper du synes alt dette er verdt det.Jeg vet at han er en god mann, vi har tross alt levd et langt liv sammen. Jeg hadde bare trodd at vi skulle leve sammen for alltid. Ta godt vare på han, og håper du får et godt liv.Mvh. Hun som sitter igjen.Anonymous poster hash: 3ff25...f33 Stor klem!Har vært der du er nå.Takk for klemmen :)Må bare få ut litt innimellom. Har mest lyst å sende henne denne meldingen, men det virker ganske desperat. Vil bare at hun skal vite...HIAnonymous poster hash: 3ff25...f33 Skriv et brev på gammeldags måte. Skriv alt du har behov for å si akkurat som du vil si det. Så legger du det vekk. La det gå minst ett døgn, helst mer før du ser på det igjen. Da kan du føye til, stryke, endre etc. Hold på sånn en stund. Så, når du føler at du har fått tømt deg for det du trenger, kan du vurdere om du vil sende det til henne. Det er ikke sikkert du behøver det da. Du vil ikke ha noen kontroll over om hun leser det eller hvordan hun vil oppfatte det du har å si. Det spiller ingen rolle. Klart du er desperat! Det er lov. Du har mye viktig å si, og du har lov til å si det hvis du vil, men gi det litt tid. Og angående mannen din - han er en forvirra, naiv mann som mest sannsynlig kommer til å se tilbake på dette en gang og angre. Men det får han ikke til nå, for han er blenda. La han gå, fokuser på deg selv. Du har bedre tider i vente så lenge du husker på at det er HAN som har problemer, det er ikke du som er problemet. Jeg gjorde denne løsningen med elskerinnen til min idiotiske 40-års-krise-gubbe. De hadde ingenting til felles bortsett fra fantastisk sex. Det fant han jo ut at ikke holdt når det hadde gått et stykke tid. Hun er i tjueåra, blåst i huet, men med trangt underliv og stramme pupper. Han vil ha familien sin igjen. Nå er det jeg som vurderer om jeg virkelig syns det er verdt det å ta han tilbake. Han må bevise mye for meg først. Han har vist fram hvor svak og patetisk han er, og det er ikke jeg. Kanskje har vi en sjanse, det er opp til han å bevise nå. Ikke legge deg langflat av kjærlighetssorg nå. Han er ikke verdt det. Og når det har gått mer tid vil du antagelig se det. Lykke til, kjære deg! Anonymous poster hash: e147e...9f6 Takk for at du deler din erfaring Det er sikkert lurt å gjøre det slik du sier, og jeg kommer nok ikke til å sende henne noe brev selv om jeg har veldig lyst.... Her har det ikke blitt inngått noe forhold enda, men han er veldig forelsket. Har så veldig lyst til å stoppe det før det starter, men det er jo ikke min jobb, det er hans. Jeg prøver hardt å se fremover, og håper på en god fremtid for meg og mine barn <3 HI Anonymous poster hash: 3ff25...f33
Anonym bruker Skrevet 20. april 2015 #9 Skrevet 20. april 2015 Nå skal jeg skrive rett fra hjertet mitt. La han gå og beveg deg videre med hodet hevet. Gresset er ikke grønnere på andre siden, og det vil han snart finne ut. Har vært i den samme situasjon selv og var bitter som en sitron i mange år.Exmannen byttet stadig om på sine damebekjentskaper og fant aldri roen med noen av de. Jeg lo ofte bak ryggen hans og kalte det karma. Men, nå har det seg at vi kanskje finner tilbake tilhverandre etter 12 år vekk. Vi har begge innsett at det er vi som passer best sammen til syende sist. Så får vi se hva som skjer. Klem Anonymous poster hash: c198b...2ac Takk Gresset er nok ikke grønnere på den andre siden, men det er mindre ansvar der Jeg er ikke bitter siden vi har hatt det veldig bra sammen, men jeg er dypt SKUFFET!!!!!! Om vi finner tilbake til hverandre en gang i fremtiden kan ingen vite, men da skal det i så tilfelle være på mine premisser. HI Anonymous poster hash: 3ff25...f33
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå