Sliter sånn med å

[Anonym bruker]

bare la dårlige venner være.. Altså, jeg KLARER ikke å bare se på det som at "jaja, da kutter jeg ut deg som venn, når du skal være en så dårlig veninne"... jeg MÅ liksom si til henne hva jeg føler.

 

Har virkelig prøvd å være tålmodig med ei "veninne" noen år nå. Hun har vært egoistisk fra dag EN. Men hun har fortalt litt at hun sliter med å beholde veninner, siden hu "brant" seg sånn på vennene hun hadde som barn. De baksnakket, løy osv. Så hun sier hun er "traumatisert" prg av det. Noe jeg syns er latterlig, da det er på tide å bli voksen! Men uansett, jeg har hørt på henne, prøvd å snakke med henne, vært tåmodig (med tanke på at jeg ikke har fått NOE tilbake ol.

 

 Da hun fikk sitt første barn, så fikk hun flotte gaver av meg da han kom til verden. Jeg tilba meg å vaske huset hennes da han var født og hun var sliten, jeg har kommet på besøk til henne, ja generelt tatt mye kontakt.. Så fikk hun barn nr to, jeg ordnet babyshower for henne (hun har ingen veninner. Ikke noe sjokk akkurat) Han fikk også flotte gaver både på babyshoweren og da han kom til verden. Ungene har også fått litt småtterier opp igjennom tidene. En genser her, julegave og en is/leke der.. Bare for å være grei liksom.

 

Greia er at hun ALDRi spør hvordan jeg har det.. ALDRI! Hun er så lite interessert i meg og mitt liv at det er helt utrolig at jeg har orket å prøve så lenge... Hun har heller aldri støttet meg i noe som helst. Heller aldri gjort noe for meg. Spurte henne en gang om hun kunne innom å se til katten min da vi skulle bort ei helg. Hun klarte å ordne problemer av det også, enda hun bor 5min unna meg.... 

 

Har bare blitt mere og mere irritert på henne det siste året, da hun er så egoistisk. Det har bygget seg opp i meg i lang tid nå. Og idag da jeg nok en gang spurte henne hvordan der går, og hun svarer med lange avhandlinger, men ikke et eneste spørsmål tbk. Jeg spurte henne hvorfor hun ikke spurte meg tilbake.. Og hun sa: Jeg er egoistisk. Har det ikke så bra for tiden, og vil ikke vite hvordan andre har det. Har nok med meg selv. Orker ikke å høre at andres liv går på skinner. Så spør jeg: Hvordan kan du vite hvordan andres liv går, når du aldri spør?! (jeg har jo også dårlige dager, bør ikke hun som veninne da støtte meg også? Selv om hun selv har en dårlig dag?) Jeg har andre gode veninner, og vi har en heelt annen dynamikk. Der klager vi til hverandre, lytter til hverandre og støtter hverandre selv om vi kanskje ikke har verdens beste periode selv...  Jeg kjente jeg begynte å KOKE av sinne.... Og jeg fikk SÅ nok, at jeg fikk lyst til å bare slette henne som venn på fb, og aldri se meg tilbake.. Det ble noen settninger fram og tilbake hvor jeg sa hva jeg mente om oppførselen hennes... 

 

Men greia er, jeg KLARER bare ikke å la slike dårlige venner være. Jeg MÅ liksom si hva jeg mener om oppførselen.  Jeg klarer ikke å bare la det gå, for å avslutte vennskapet i stillhet på en måte.. 

 

Jeg føler at jeg har gjort så mye, og stilt opp så mye for denne hurpa, at jeg bare MÅTTE tømme meg litt.. Samboeren min (som desverre er kompis med samboeren hennes) ble såklart sint på meg, og mente jeg heller skulle la det gått stille over....  

 

Deres mening om saken?   (Beklager rotete innlegg) Skriver med adrenalin her

 

 

 

Anonymous poster hash: 42a9c...2fd

[Anonym bruker]

Ingen som har noen synsinger? 

Anonymous poster hash: 42a9c...2fd

[Anonym bruker]

Du gjorde rett. Kanskje hun får opp øynene etterhvert.

 

Anonymous poster hash: eca0e...97c

[Anonym bruker]

Enig i at man bør gi beskjed om dårlig oppførsel. Ellers skjønner hun jo ikke at oppførselen hennes er på tryne og at hun bør skjerpe seg dersom hun vil ha venner.

 

Anonymous poster hash: 8a0ff...4c5

[Anonym bruker]

Hun trengte at du sa fra. Den eneste måten hun kan beholde venner på i fremtiden er om hun begynner å vise interesser for deres liv også, ikke bare forvente noe fra dem.

 

Hun virker deprimert og som om hun trenger behandling hos psykolog.

Anonymous poster hash: ea281...98a