Har du noen i livet ditt som du blir sliten av

[Anonym bruker]

Men som du likevel må forholde deg til?

Hvordan løser man det på en god måte?

 

For min del er det noen familiemedlemmer som jeg føler meg utmattet etter å ha vært sammen med. Vi treffes en gang i uka selv om de bor et stykke unna, vanskelig å komme seg unna å treffe dem så ofte.

 

Anonymous poster hash: 5ea48...db9

[Anonym bruker]

Akkurat nå er det alle rundt meg.

Min mann og mine barn. Mine foreldre osv...

 

Skulle ønske jeg kunne få ei uke helt alene et sted. Uten telefon og Internett. ..

 

Anonymous poster hash: 2fc21...57a

[Anonym bruker]

Ja, to som jeg har kuttet ut fra livet mitt. De to er i familien min og mobbet meg....

 

Anonymous poster hash: 6b4ee...2ce

[Anonym bruker]

Jeg er dagmamma å moren jeg jobber for er veldig pratesyk.

Hun snakker negativt om alle rundt seg!

Venner,familie,barnefaren,måten buss-sjoføren kjørte på osv.

Hun er så negativ at jeg blir skikkelig sliten av hun!

Hun blir også uvenner med alle rundt seg å snakker mye stygt om de.

Hun er så negativ og det er så mye drittsnakking om andre  at jeg blir skikkelig sliten av hun!

Anonymous poster hash: 084b6...f4f

[Tired mama]

Barna. Er det lov å si? 😁

 

Ellers har jeg hatt to venninner som bare sugde ut all energi av meg. De måtte jeg rett og slett bare kutte ut.

[Anonym bruker]

Mine foreldre, da særlig min mor. Suger all futt ut av meg. Min mann føler det på akkurat samme måte når det gjelder dem. 

Ellers er jeg ikke så "glad" når folk rundt meg blir syke. Jeg håndterer ikke det så bra. Min venninne har nettopp fått påvist en alvorlig sykdom (som blir borte ved operasjon, men sykdommen i utbrudd er dødelig), og jeg føler det drar hele livet ut av meg. Jeg vet ikke hvorfor, og det er ikke akkurat noe jeg kan si/vise. Jeg må opptre som den støttende og gode venninnen jeg skulle ønske jeg var, men jeg blir rett og slett utmattet av andres sykdom. Kan hende fordi jeg er manisk depressiv, og rett og slett ikke har så mye plass til andres lidelser og tragiske hendelser. Jeg klarer ikke ta det innover meg. Huff, jeg høres ut som et skikkelig fælt, uempatisk menneske... 

Anonymous poster hash: d4bb3...eea

[Anonym bruker]

Ja, svigermor og en kusine. Kusinen er jeg likevel veldig glad i, men må ha et par ukers pause mellom hver gang.

 

Anonymous poster hash: 88d7b...d65

[Anonym bruker]

Sjefen min, hun er et troll. Hadde gått på dagen hvis jeg hadde fått en annen jobb.

 

Anonymous poster hash: 9d30b...6c1

[Anonym bruker]

Ganske mange faktisk. Jeg føler at jeg får den negative byrden i vennene sItt liv når de lufter problemmene sine til meg, det går veldig innpå meg.

Noen har jeg kuttet ut, andre treffer jeg sjeldent og noen, familie, prøver jeg å styre samtalene unna temaene dems og å konfrontere dem med alt det fæle i livet dems når det går for langt.

 

Anonymous poster hash: 4fedb...590

[Anonym bruker]

Har en på jobb som prater og prater og prater.. Virkelig ustanselig, og slipper ikke andre til med et eneste ord. Hun snakker kun om seg og sitt, og hører ikke etter om andre snakker i det hele tatt. Er så lei den dama..:/

 

Anonymous poster hash: 9e060...88e

[Novemberdama]

Ja, og det er ikke så mye å få gjort noe med. Jeg vil uansett ha de i livet mitt.

[Anonym bruker]

Moren min og sønnen min.

 

Anonymous poster hash: e94b7...320

[Anonym bruker]

Samboer. Blir helt utmattet rett og slett. Gjør at jeg er møkksur hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 9d56b...ad1

[Anonym bruker]

Moren min.

 

Anonymous poster hash: 6f0ec...11b

[Anonym bruker]

Stemora mi. Har nå sagt fra at jeg kun kan treffe min far om hun ikke er med. Hun har behandlet meg så stygt i mange år at jeg rett og slett ikke orket mer. Ble sengeliggende i mange dager etter treff og så videre. 

Anonymous poster hash: 68485...512

[Anonym bruker]

Jeg har ei "venninne" jeg har kjent i mange år, men har mistet mer og mer kontakt med henne fordi hun er mye syk og suger en del energi av meg. Det føles mer som om jeg til tider er støttekontakt for henne og slik skal ikke et vennskap være syns jeg.

Når datteren hennes er på besøk hos naboen kan hun gjerne finne på å komme innom meg på en lørdagskveld kl 18-19 helt uventet og uten å ringe først.

Forrige gang hadde jeg og mannen lagt ungen vår og koste oss foran tv og så frem til en stille kveld bare oss to.

Da kom hun på besøk og ble sittende en god stund.

Jeg har ikke hjerte til å si noe, men syns det er så underlig og egentlig frekt og kjenner jeg ikke liker den slags overraskelsesbesøk.

Jeg godtar det utad fordi jeg syns synd på henne, men jeg hadde aldri gjort det samme mot noen andre, og ihvertfall ikke på en lørdagskveld.

Jeg må innrømme at jeg tar sjelden og aldri initiativ til å finne på noe med henne lengre da jeg ikke orker.

Anonymous poster hash: 47c75...a37

[Anonym bruker]

Ja, en kollega.. Jobber i barnehage, og hun står å skravler og skravler når vi er ute med barna, når jeg går unna følger hun bare etter og fortsetter å skravle.. Veldig enkelt å være ordentlig tilstede med barna når man har en irriterende mygg i øret konstant.. Hun er heldigvis bare vikar, så hun er der bare iblant. Hun maset veldig utenfor jobb også, ringer gjerne kl. 06.30 for å spørre om vi skal finne på noe hvis hun vet jeg har fri.. Jeg har derfor alltid telefonen på lydløs 🙈

 

Anonymous poster hash: cdd28...d35

[februarprins2013]

eksen min,han er så opp og ned i humøret, ene dagen vil han ha kontakt med ungen vår,neste dag ikke

[Anonym bruker]

Mannen til venninnen min. Han har ingen sosialantenner. Han er direkte frekk og ufyselig.

 

Anonymous poster hash: 34366...2bc

[Gjest Antarctica]

Dessverre en venninne som er i en veldig vanskelig fase av livet nå.

Fælt fordi jeg innerst inne ønsker å kunne hjelpe, men jeg vet at jo mer jeg gjør, desto mer "klengete" blir hun. Vi har veldig, veldig ulike behov. Hun vil gjerne ringe ofte, snakke lenge, tømme seg for dritt. Hun har ingen jobb akkurat nå, og dagene er lange og ensomme. Mens jeg har det så travelt nå, i alle fall fram til sommeren, at jeg makter nesten ikke at folk ringer en gang. Send meg en sms og du vil få svar etter hvert, tenker jeg i mitt stille sinn...

[Anonym bruker]

Har ei venninne som jeg har kuttet nesten helt ut. Jeg følte hun dømte meg for så mye, og jeg kan aldri bli den venninna hun ville at jeg skulle være.

Ellers tror jeg ikke det er noen faktisk. Men blir sliten likevel, og kunne tenkt meg en uke hjemme alene for å få ryddet ordentlig. Da tror jeg at jeg ville blitt mindre sliten 😊

 

Anonymous poster hash: bee8f...686

[Anonym bruker]

Svigerfamilien min.

 

De er hyggelige menneske, men de er så høylydte heeele tiden. De snakker ikke, de roper! Når vi alle er samlet kan det foregå 2-4 samtaler rundt bordet og da gjelder det selvsagt å overdøve den som sitter ved siden av deg og snakket med en i andre enden av bordet.

 

Når vi kjører derfra må jeg ha det helt, helt stille i bilen. Ingen musikk og ingen samtaler. Jeg må rett og slett få ro i hodet igjen.

 

Heldigvis ses vi ikke så ofte.

 

Anonymous poster hash: a0583...9e2