Hvorfor blir jeg betatt av andre menn?

[Anonym bruker]

Jeg har levd sammen med mannen min i 15 år og vi har det bedre enn de fleste tror jeg. Likevel kan jeg bli betatt og nesten forelsket i andre menn. Jeg vil jo på ingen måte gå fra mannen og det livet vi har, men jeg kan likevel finne på å bli nesten forelsket i menn jeg egentlig ikke kjenner.

Er det andre som også opplever slikt innimellom?

Anonymous poster hash: 5693f...c62

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle sagt det selv!

 

Jeg syntes det er ganske frustrerende... Ofte så føles det som en kjærlighetssorg på en måte? Det at jeg ikke kan gjøre mer med det og vet at jeg ikke kan "få" den mannen fordi jeg er i et forhold. "Forelskelsen" går gjerne over etter en stund, men av og til så har det vart i over 1 år...

Jeg vil heller ikke gå fra mannen, barna eller livet vi har.

 

Anonymous poster hash: eb161...d90

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle sagt det selv!

 

Jeg syntes det er ganske frustrerende... Ofte så føles det som en kjærlighetssorg på en måte? Det at jeg ikke kan gjøre mer med det og vet at jeg ikke kan "få" den mannen fordi jeg er i et forhold. "Forelskelsen" går gjerne over etter en stund, men av og til så har det vart i over 1 år...

Jeg vil heller ikke gå fra mannen, barna eller livet vi har.

 

Anonymous poster hash: eb161...d90

Akkurat! Det er som kjærlighetssorg light.

Hos meg går også dette over, men hvor fort avhenger av hvor ofte jeg møter på "forelskelsen" i hverdagen. Jeg prøver jo selvsagt å unngå å treffe på han, men ofte så er det jo menn jeg må forholde meg til. Feks. en pappa i barnehagen til minsten. Han er både kjekk, hyggelig og sjarmerende og jeg trerffer han stadig vekk når jeg leverer på morgenen.

Det er deilig, men samtidig slitsomt.

 

Anonymous poster hash: 5693f...c62

[Gjest Runforit]

Kun opplevd det når jeg har vært i ferd med å miste følelser for han jeg er sammen med. Med min nåværende mann har det aldri skjedd.

[Anonym bruker]

Godt beskrevet, "deilig, men samtidig slitsomt". Jeg kan drømme om personen og det er de beste drømmene. Så kommer skyldfølelsen overfor at det ikke er noe man rår over og at min mann sover rett ved.

 

Så du kan klare å få det til å gå over dersom du ikke ser personen så ofte?

Jeg traff denne mannen via min mann... Han var venn av en venn. Har sett han tilfeldige steder og ellers er det kun ting som dukker opp på FB eller IG. Det er absolutt ikke slik at jeg oppsøker han eller det, men likevel så gir det seg ikke. Har aldri spurt om noen andre har det slik, føler meg som et skikkelig utskudd! Jeg hadde et håp om at det skulle gå over, men jeg er redd det bare er slik jeg er og at dette er følelser som vil dukke opp gjennom livet sånn nå og da?

 

 

Anonymous poster hash: eb161...d90

[Anonym bruker]

Kun opplevd det når jeg har vært i ferd med å miste følelser for han jeg er sammen med. Med min nåværende mann har det aldri skjedd.

Du sier noe der... Når vi er helt på topp på hjemmebane så kan jeg glemme disse følelsene for denne mannen, men hvis ting er litt stressende eller noe irriterer så kommer det svært sterkt tilbake.

Som sagt så er det likevel ikke et ønske fra min side å ikke leve med min mann. Tror ikke at han ønsker noe annet heller.

 

Anonymous poster hash: eb161...d90

[Anonym bruker]

Godt beskrevet, "deilig, men samtidig slitsomt". Jeg kan drømme om personen og det er de beste drømmene. Så kommer skyldfølelsen overfor at det ikke er noe man rår over og at min mann sover rett ved.

 

Så du kan klare å få det til å gå over dersom du ikke ser personen så ofte?

Jeg traff denne mannen via min mann... Han var venn av en venn. Har sett han tilfeldige steder og ellers er det kun ting som dukker opp på FB eller IG. Det er absolutt ikke slik at jeg oppsøker han eller det, men likevel så gir det seg ikke. Har aldri spurt om noen andre har det slik, føler meg som et skikkelig utskudd! Jeg hadde et håp om at det skulle gå over, men jeg er redd det bare er slik jeg er og at dette er følelser som vil dukke opp gjennom livet sånn nå og da?

 

 

Anonymous poster hash: eb161...d90

Tror ikke du er noe utskudd nei. Jeg var også mest interressert i å vite om andre også opplevde dette fra tid til annen.

For meg gir det seg når våre veier skilles på normal måte. Feks. mannen fra barnehagen. Minstemann begynner på skolen til høsten og jeg kommer ikke til å treffe på han så ofte. Da vet jeg at disse følelsene vil gå over, men kjenner jeg meg rett så dukker det sikkert opp en ny hemmelig forelskelse etterhvert.

Det er jo ikke noe jeg ønsker å oppleve siden det er helt uaktuelt å gjøre noe utav følelsene dermed blir det hele bare en plagsom, men deilig belastning.

 

Anonymous poster hash: 5693f...c62

[overlord]

Fordi det er en liten virkelighetsflukt når livet blir forutsigbart og kjedelig. Betyr ikke at man ikke har det bra.