Anonym bruker Skrevet 19. april 2015 #1 Skrevet 19. april 2015 Han er veldig bevisst på at det han gjør ikke er riktig, han har et godt språk, og det er ikke vanskelig å forstå hva han vil. Noen ganger bestemmer han seg for å gjøre det totalt motsatte av det han skal, og han vet så inderlig godt at det er feil. Jeg vet han gjør det for å teste meg, så hvordan kan jeg vise at det er jeg som bestemmer og ikke han? Han titter bare på meg med store øyne og smiler, og jeg føler at all autoritet da er blitt vasket bort.... Jeg vet det ikke hjelper å kjefte, så det prøver jeg å holde meg unna så lenge jeg klarer det! Anonymous poster hash: 3c5c4...ee6
Anonym bruker Skrevet 19. april 2015 #2 Skrevet 19. april 2015 Det at barn smiler og/eller ler kan også bety at barnet er usikker på konsekvensen. At barnet ikke helt forstår og ikke skjønner settingen. Et barn på 2 år har ikke konsekvenstenkning. Det som ofte fungerer best er å hele tiden prøve å være i forkant, avlede og å ta barnet ut av situasjonen - eller snu situasjonen. Anonymous poster hash: 9a8fc...04b
Anonym bruker Skrevet 19. april 2015 #3 Skrevet 19. april 2015 Han er veldig bevisst på at det han gjør ikke er riktig, han har et godt språk, og det er ikke vanskelig å forstå hva han vil. Noen ganger bestemmer han seg for å gjøre det totalt motsatte av det han skal, og han vet så inderlig godt at det er feil. Jeg vet han gjør det for å teste meg, så hvordan kan jeg vise at det er jeg som bestemmer og ikke han? Han titter bare på meg med store øyne og smiler, og jeg føler at all autoritet da er blitt vasket bort.... Jeg vet det ikke hjelper å kjefte, så det prøver jeg å holde meg unna så lenge jeg klarer det! Anonymous poster hash: 3c5c4...ee6 På min toåring hjelper det med time-out. Hun får en advarsel på å gjøre det hun skal (må selvfølgelig være en overkommelig oppgave for en to-åring). Hvis hun ikke adlyder da leier jeg henne bestemt ut i gangen og hun får sitte der og ikke drive med andre ting i to minutter (med åpen dør så hun ser meg hele tiden). Når hun har sittet der i to minutter (hvis hun går fra før må hun gjøre det på nytt) henter jeg henne og spør om hun skal gjøre det hun er bedt om å gjøre nå da. Som regel velger hun å gjøre oppgaven sin da. -veeeeldig kjedelig å bare sitte i gangen....-Det er viktig å velge sine kamper med omhu og jeg bruker time-out sjeldent. Men noen ganger er det helt nødvendig. Lykke til! Anonymous poster hash: 5bff5...23d
Anonym bruker Skrevet 19. april 2015 #4 Skrevet 19. april 2015 Det at barn smiler og/eller ler kan også bety at barnet er usikker på konsekvensen. At barnet ikke helt forstår og ikke skjønner settingen. Et barn på 2 år har ikke konsekvenstenkning. Det som ofte fungerer best er å hele tiden prøve å være i forkant, avlede og å ta barnet ut av situasjonen - eller snu situasjonen. Anonymous poster hash: 9a8fc...04b Det er ikke lett å være i forkant av alt, men jeg skjønner hva du mener. Men ved for eksempel legging, og han setter seg opp, jeg ber han legge seg ned, og han legger seg for så å sette seg opp igjen og slik fortsetter det i evigheter. Etterhvert sitter han bare i sengen og smiler når jeg ber han legge seg, og viser tydelig at han synes det er morsomt at jeg ber han legge seg. I slike tilfeller skulle jeg ønske jeg hadde mer makt uten å bli sint. Hi Anonymous poster hash: 3c5c4...ee6
SuperFries Skrevet 19. april 2015 #5 Skrevet 19. april 2015 Overse. At de sitter i sengen er ikke farlig. Gå ut og lukk døra. Når man overser dårlig oppførsel på så små barn, er det ikke morsomt lenger. Ofte vil de da trasse litt, og så slutte.
Modesty Blaise. Skrevet 19. april 2015 #6 Skrevet 19. april 2015 Det at barn smiler og/eller ler kan også bety at barnet er usikker på konsekvensen. At barnet ikke helt forstår og ikke skjønner settingen. Et barn på 2 år har ikke konsekvenstenkning. Det som ofte fungerer best er å hele tiden prøve å være i forkant, avlede og å ta barnet ut av situasjonen - eller snu situasjonen. Anonymous poster hash: 9a8fc...04b Det er ikke lett å være i forkant av alt, men jeg skjønner hva du mener. Men ved for eksempel legging, og han setter seg opp, jeg ber han legge seg ned, og han legger seg for så å sette seg opp igjen og slik fortsetter det i evigheter. Etterhvert sitter han bare i sengen og smiler når jeg ber han legge seg, og viser tydelig at han synes det er morsomt at jeg ber han legge seg. I slike tilfeller skulle jeg ønske jeg hadde mer makt uten å bli sint. Hi Anonymous poster hash: 3c5c4...ee6 Men er det så viktig at han legger seg ned? Jeg starter ikke diskusjoner på sånne ting. Ungen må være i senga si, og jeg sitter der inne ellers så er hun ute av senga på et blunk. Jeg gir null oppmerksomhet på tull, sitter bare der og overser det. Men når hun derimot legger seg ned å slapper av, så stryker jeg forsiktig på armen f.eks for det vet jeg at hun elsker 😊
Anonym bruker Skrevet 19. april 2015 #7 Skrevet 19. april 2015 Det at barn smiler og/eller ler kan også bety at barnet er usikker på konsekvensen. At barnet ikke helt forstår og ikke skjønner settingen. Et barn på 2 år har ikke konsekvenstenkning. Det som ofte fungerer best er å hele tiden prøve å være i forkant, avlede og å ta barnet ut av situasjonen - eller snu situasjonen. Anonymous poster hash: 9a8fc...04b Det er ikke lett å være i forkant av alt, men jeg skjønner hva du mener. Men ved for eksempel legging, og han setter seg opp, jeg ber han legge seg ned, og han legger seg for så å sette seg opp igjen og slik fortsetter det i evigheter. Etterhvert sitter han bare i sengen og smiler når jeg ber han legge seg, og viser tydelig at han synes det er morsomt at jeg ber han legge seg. I slike tilfeller skulle jeg ønske jeg hadde mer makt uten å bli sint. Hi Anonymous poster hash: 3c5c4...ee6 Jeg med time-outen....-Her er en situasjon hvor en ikke skal bruke det. Hva med å legge deg ved siden av ham og late som du sover? Ikke gi ham noe oppmerksomhet og tydelig vise at nå er det sovetid. Vil tro at han går lei når han ikke får noe oppmerksomhet og roer seg/sovner... Anonymous poster hash: 5bff5...23d
Violeta Skrevet 19. april 2015 #8 Skrevet 19. april 2015 Det at barn smiler og/eller ler kan også bety at barnet er usikker på konsekvensen. At barnet ikke helt forstår og ikke skjønner settingen. Et barn på 2 år har ikke konsekvenstenkning. Det som ofte fungerer best er å hele tiden prøve å være i forkant, avlede og å ta barnet ut av situasjonen - eller snu situasjonen. Anonymous poster hash: 9a8fc...04b Det er ikke lett å være i forkant av alt, men jeg skjønner hva du mener. Men ved for eksempel legging, og han setter seg opp, jeg ber han legge seg ned, og han legger seg for så å sette seg opp igjen og slik fortsetter det i evigheter. Etterhvert sitter han bare i sengen og smiler når jeg ber han legge seg, og viser tydelig at han synes det er morsomt at jeg ber han legge seg. I slike tilfeller skulle jeg ønske jeg hadde mer makt uten å bli sint. Hi Anonymous poster hash: 3c5c4...ee6 Jeg har en toåring som gjør akkurat det du beskriver her. Han vil gjerne jeg skal være der til han sovner, så det jeg gjør når han setter seg opp og tuller er at jeg sier tvert god natt og går ut av rommet. Da kan han rope etter meg, og da sier jeg at jeg kommer og setter meg når han legger seg ned. Hvis ikke går jeg på stua. Han pleier å legge seg ned med en gang da
Superdolly Skrevet 19. april 2015 #9 Skrevet 19. april 2015 Det at barn smiler og/eller ler kan også bety at barnet er usikker på konsekvensen. At barnet ikke helt forstår og ikke skjønner settingen.Et barn på 2 år har ikke konsekvenstenkning. Det som ofte fungerer best er å hele tiden prøve å være i forkant, avlede og å ta barnet ut av situasjonen - eller snu situasjonen.Anonymous poster hash: 9a8fc...04b Det er ikke lett å være i forkant av alt, men jeg skjønner hva du mener. Men ved for eksempel legging, og han setter seg opp, jeg ber han legge seg ned, og han legger seg for så å sette seg opp igjen og slik fortsetter det i evigheter. Etterhvert sitter han bare i sengen og smiler når jeg ber han legge seg, og viser tydelig at han synes det er morsomt at jeg ber han legge seg. I slike tilfeller skulle jeg ønske jeg hadde mer makt uten å bli sint. Hi Anonymous poster hash: 3c5c4...ee6 Overse. Det er ikke viktig om han sitter eller ligger så lenge han er i senga. Pleier du å sitte der til han sovner? Ta med deg en bok eller noe og vær veldig opptatt av å lese i stedet for å gå inn i sånne maktkamper. Du kan overse alt som ikke er til skade for barnet, andre eller gjenstander og interiør. Overse, overse, overse. Så pøser du på med ros og oppmerksomhet når barnet gjør som han skal og hører på beskjeder.
Anonym bruker Skrevet 19. april 2015 #10 Skrevet 19. april 2015 Det at barn smiler og/eller ler kan også bety at barnet er usikker på konsekvensen. At barnet ikke helt forstår og ikke skjønner settingen.Et barn på 2 år har ikke konsekvenstenkning. Det som ofte fungerer best er å hele tiden prøve å være i forkant, avlede og å ta barnet ut av situasjonen - eller snu situasjonen.Anonymous poster hash: 9a8fc...04b Det er ikke lett å være i forkant av alt, men jeg skjønner hva du mener. Men ved for eksempel legging, og han setter seg opp, jeg ber han legge seg ned, og han legger seg for så å sette seg opp igjen og slik fortsetter det i evigheter. Etterhvert sitter han bare i sengen og smiler når jeg ber han legge seg, og viser tydelig at han synes det er morsomt at jeg ber han legge seg. I slike tilfeller skulle jeg ønske jeg hadde mer makt uten å bli sint. Hi Anonymous poster hash: 3c5c4...ee6 Overse. Det er ikke viktig om han sitter eller ligger så lenge han er i senga. Pleier du å sitte der til han sovner? Ta med deg en bok eller noe og vær veldig opptatt av å lese i stedet for å gå inn i sånne maktkamper. Du kan overse alt som ikke er til skade for barnet, andre eller gjenstander og interiør. Overse, overse, overse. Så pøser du på med ros og oppmerksomhet når barnet gjør som han skal og hører på beskjeder. Veldig enig i dette! Overse det negative og ros det positive. "Å, så flott at du la deg ned, nå får du sikkert sove godt og nå fikk jeg veldig lyst til å gi deg en nattakos". Konsekvenser og trusler som "hvis ikke du gjør det, så.." fører ingenting godt med seg. Det samme med time-out. Alt det gjør er skape avstand. Fokuset bør heller ligge på å skape en nær relasjon. Klarer du det, får du et barn som samarbeider med deg. Vær positiv, bruk humor og nærhet😊 Anonymous poster hash: 0cea7...ef3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå