Et klapp på skulderen til alle alenemødre!

[Anonym bruker]

Jeg har nå havnet midt i et samlivsbrudd, etter mye fram og tilbake de siste 2 årene. Jeg har alltid sett for meg at den enkleste løsningen på samlivsproblemer, er å bare gå. Rive opp alt og begynne på nytt. Derfor har jeg kjempet med nebb og klør for at ting skal fungere, men her sitter jeg. Alene med 3 barn, nedbrutt, redd for fremtiden, ambivalent som en galning og gleder meg til en ny start, samtidig som jeg angrer noe helt jævlig på kjøp av ny bolig og bruddet med barnefar. Han er en topp fyr på mange måter, men vi er grunnleggende totalt ulike mtp verdier, ønsker for framtiden og generelt syn på livet. Etter to år med ekstrem krangling og utskjelling av hverandre i barnas nærvær, samt ulike små ting vi har såret hverandre med, ser jeg nå ingen annen utvei. Vi har prøvd parterapi og hele pakken.... 

Dette er det verste jeg noengang har opplavd, vil faktisk påstå at det føles som om jeg er i en konstant begravelse og tenker mye på om jeg bare skal snu og gå tilbake, selvom jeg da vil miste min sjanse til å få et lykkelig og velfungerende liv. 

Jeg er skuffet over at livet mitt har blitt som det er nå og er livredd for at barna tar skade av bruddet. Vi ser ut til å klare å være venner og samarbeide godt, men eksen ville ikke at vi skulle bryte opp til å begynne med, og nå er han likegyldig. 

Til alle dere andre der ute som er alene og har gått gjennom samlivsbrudd med barn. Beklager så mye at jeg noen gang har tenkt at dere har valgt den letteste utveien. Samlivsbrudd er virkelig ikke noe for sarte sjeler og for min el ville det vært utrolig mye enklere å bli i hvertfall! 

Vet ikke helt hva jeg vil oppnå med dette innlegge. Alt jeg foretar meg om dagene er små-panisk og krampeaktig :/ 

Anonymous poster hash: 10ccb...838

[Anonym bruker]

Trøst deg med at du gjør det riktige selv om det gjør vondt og er vanskelig nå. Barna tar mer skade av å bo med to foreldre som krangler i deres nærvær enn to foreldre som bor på forskjellige steder og klarer å samarbeide.

Er lov å sørge og det blir bedre etterhvert. Du,barna og mannen fortjener å være lykkelige og det er dere ikke sammen. Lykke til ❤

 

Anonymous poster hash: d8a86...95f

[Anonym bruker]

Trøst deg med at du gjør det riktige selv om det gjør vondt og er vanskelig nå. Barna tar mer skade av å bo med to foreldre som krangler i deres nærvær enn to foreldre som bor på forskjellige steder og klarer å samarbeide.

Er lov å sørge og det blir bedre etterhvert. Du,barna og mannen fortjener å være lykkelige og det er dere ikke sammen. Lykke til ❤

 

Anonymous poster hash: d8a86...95f

Takk for gode ord <3 

Satser på at det blir bedre fremover! Får vel bare stå i det nå når det er som verst. 

Hvor lang tid tok det før du følte at du var på topp i gjen og at livet ditt var bra og fint? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 10ccb...838