Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #1 Skrevet 18. april 2015 Jeg må bare høre andres meninger her, for jeg klarer ikke helt gjøre meg opp en beslutning selv. Var på besøk hos faren til sønnen min sin familie. Faren er ikke i bildet (ustabil, rusmisbruker og voldelig), men familien hans setter av og til på nettprat med video når vi er på besøk. Jeg er ikke i rommet, men jeg hører at faren til eksen min omtaler han som "pappa" til sønnen min. Litt senere sa jeg at jeg syns det er dumt at de omtaler han som "pappa" til sønnen min, fordi han blir forvirra. Han er absolutt ikke en del av livet hans, og aner ikke hvem mannen er. Sønnen min vet ikke hva en pappa er. Det eneste han vet er at de mannlige som henter i barnehagen heter "pappa", og tror dermed alle menn er "pappa" (han er bare 2).Jeg skal selvfølgelig fortelle hvem faren hans er, men å forklare noe slikt til en 2'åring er jo ikke så lett. Jeg har kjempegod kontakt med familien til eksen, og de vet veldig godt hvordan han er. Han gidder ikke ah kontakt med sitt eget barn, og jeg syns det blir for dumt at han skal være "pappa" over en 5-minutters samtale 2 ganger i året.. Familien tok det ikke ille opp, og tror de forstod hva jeg mente, men så må jeg bare høre hva dere andre mener... Hadde vært noe annet hvis de hadde jevnlig kontakt, men det har de altså ikke, og det vil de nok aldri ha.. Anonymous poster hash: 5bea8...191
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #2 Skrevet 18. april 2015 Han er jo uansett pappa'n da, uansett hvor udugelig han er. Anonymous poster hash: edbcd...189
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #3 Skrevet 18. april 2015 Han er jo uansett pappa'n da, uansett hvor udugelig han er. Anonymous poster hash: edbcd...189 Det vet jeg. Men det er forvirrende for en liten gutt å se en fremmed mann på video og høre at han blir omtalt som pappa Anonymous poster hash: 5bea8...191
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #4 Skrevet 18. april 2015 Han er jo uansett pappa'n da, uansett hvor udugelig han er.Anonymous poster hash: edbcd...189 Det vet jeg. Men det er forvirrende for en liten gutt å se en fremmed mann på video og høre at han blir omtalt som pappa Anonymous poster hash: 5bea8...191 D er ikke lenge før han skjønner hva en pappa er, og da vet han iallefall at han HAR en, om enn udugelig! Anonymous poster hash: 88aec...a5e
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #5 Skrevet 18. april 2015 Han er jo uansett pappa'n da, uansett hvor udugelig han er. Anonymous poster hash: edbcd...189 Det vet jeg. Men det er forvirrende for en liten gutt å se en fremmed mann på video og høre at han blir omtalt som pappa Anonymous poster hash: 5bea8...191 Da må du nesten bruke litt tid på å vise ham bilder og fortelle hvem pappa er. Min datter har ikke noe særlig kontakt med min mamma, men vi ser på bilder av henne og jeg forteller om henne. Datteren min vet godt hvem mormor er selv om hun ikke har noe særlig kontakt med henne. Anonymous poster hash: 3639d...c34
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #6 Skrevet 18. april 2015 Han er jo uansett pappa'n da, uansett hvor udugelig han er. Anonymous poster hash: edbcd...189 Det vet jeg. Men det er forvirrende for en liten gutt å se en fremmed mann på video og høre at han blir omtalt som pappa Anonymous poster hash: 5bea8...191 Da må du nesten bruke litt tid på å vise ham bilder og fortelle hvem pappa er. Min datter har ikke noe særlig kontakt med min mamma, men vi ser på bilder av henne og jeg forteller om henne. Datteren min vet godt hvem mormor er selv om hun ikke har noe særlig kontakt med henne. Anonymous poster hash: 3639d...c34 Jeg syns det er for tidlig, og at det bare vil gjøre han forvirret. Vil gjøre dette senere, men føler det er for forvirrende for han når han er så liten, for han forstår det ikke enda. Anonymous poster hash: 5bea8...191
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #7 Skrevet 18. april 2015 Nei, du har ikke sagt noe feil når det er sånn far er. Jeg har en biologisk far og en stefar. Stefar var en ordentlig pappa for meg da jeg var liten. Biologisk far har blitt litt mer pappa for meg etter som åra har gått. Det er forskjell på å være biologisk far og en pappa. En biologisk far er bare en som har avlevert en spermie til mors egg. En pappa, enten en biologisk eller en stefar, er en som er der for barnet hele veien, som er med på å oppdra barnet og er i livet til barnet. Alle menn kan bli en far, men det er ikke alle som klarer å være en pappa. Pappa er noe man må gjøre seg fortjent til å bli kalt. Et ordtak sier det veldig bra: "Any guy can be a father, but it takes a real man to be a Dad". Anonymous poster hash: 1224e...93b
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #8 Skrevet 18. april 2015 Hvis han ikke vet hva en pappa er gjør det vel ikke noe. Det kan jo være navnet hans? Hvis han møter en mann som heter Jens så kaller han vel ikke alle menn Jens? Anonymous poster hash: 07114...f85
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #9 Skrevet 18. april 2015 Nei, du har ikke sagt noe feil når det er sånn far er. Jeg har en biologisk far og en stefar. Stefar var en ordentlig pappa for meg da jeg var liten. Biologisk far har blitt litt mer pappa for meg etter som åra har gått. Det er forskjell på å være biologisk far og en pappa. En biologisk far er bare en som har avlevert en spermie til mors egg. En pappa, enten en biologisk eller en stefar, er en som er der for barnet hele veien, som er med på å oppdra barnet og er i livet til barnet. Alle menn kan bli en far, men det er ikke alle som klarer å være en pappa. Pappa er noe man må gjøre seg fortjent til å bli kalt. Et ordtak sier det veldig bra: "Any guy can be a father, but it takes a real man to be a Dad". Anonymous poster hash: 1224e...93b Er akkurat slik jeg føler det. Jeg inrømmer jo glatt at jeg ikke syns han fortjener denne tittelen når han ikke er tilstede. Han kan ikke være pappa 10 minutter i året... Denne mannen prøvde forøvrig å ta livet av babyen da den lå i magen.... Anonymous poster hash: 5bea8...191
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #10 Skrevet 18. april 2015 Men har er jo pappaen selv om han ikke stiller opp eller er en god far så er han faktisk far. Pappa er jo ikke en tittel man gjør seg fortjent til, det er en tittel man får når man produserer et barn. Kan ikke skjønne hva som skal være så forvirrende for ungen, han har jo ingen forventninger til hva en pappa skal være. Om pappa for han er den mannen han prater med på skype av om til når han er på besøk hos farmor så aksepterer han jo bare det. En 2-åring blir ikke forvirret at sånt, de tar verden som den er. Han blir presentert med at pappa er på skype hos farmor, og da er det sånn. Blir jo helt feil å forlange at farmor skal kalle pappaen til barnet ved navn også, det må da bli mer forvirrende. Når dagen kommer for at han spør etter pappa så har han jo et utgangspunkt, mannen på skype, også kan du fortsette derfra. Å forlange at farmor skal si til barnebarnet sitt at nå skal vi snakke litt med "Roger" blir feil, "Roger" er jo hennes sønn og barnets pappa. Anonymous poster hash: 45711...bbf
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #11 Skrevet 18. april 2015 Men har er jo pappaen selv om han ikke stiller opp eller er en god far så er han faktisk far. Pappa er jo ikke en tittel man gjør seg fortjent til, det er en tittel man får når man produserer et barn. Kan ikke skjønne hva som skal være så forvirrende for ungen, han har jo ingen forventninger til hva en pappa skal være. Om pappa for han er den mannen han prater med på skype av om til når han er på besøk hos farmor så aksepterer han jo bare det. En 2-åring blir ikke forvirret at sånt, de tar verden som den er. Han blir presentert med at pappa er på skype hos farmor, og da er det sånn. Blir jo helt feil å forlange at farmor skal kalle pappaen til barnet ved navn også, det må da bli mer forvirrende. Når dagen kommer for at han spør etter pappa så har han jo et utgangspunkt, mannen på skype, også kan du fortsette derfra. Å forlange at farmor skal si til barnebarnet sitt at nå skal vi snakke litt med "Roger" blir feil, "Roger" er jo hennes sønn og barnets pappa. Anonymous poster hash: 45711...bbf Er forskjell på å bli en far og oppføre seg som en. Det er to forskjellige ting. Det å oppføre seg som en er å være det i praksis, ikke kun i tittelen. Far til HIs barn er ikke en far i praksis. Anonymous poster hash: 1224e...93b
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #12 Skrevet 18. april 2015 Det er mye lettere for barnet hvis du sier pappa fra begynnelsen. Du gjør det bare vanskelig for dere når du skal vente og forklare senere. Det er mange år til han kommer til å forstå dette uansett. Fyren er jo pappa selv om du ikke synes han fortjener det. Anonymous poster hash: 84b8a...663
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #13 Skrevet 18. april 2015 Jeg kan si med en gang at alle menn er "pappa" eller "farfar" her i hus. En toåring. Alle damer er "mamma". Det er definisjonen hun har på menn, eldre menn og kvinner. Så ungen er ikke blitt forvirret på grunn av nettpraten med sin far. Det er en fase de aller fleste ca 2 åringer går igjennom.Ja, sin far. Kommer han noen gang til å treffe faren sin? Jeg synes det blir helt feil å ikke kunne kalle sin far for far uansett, alle barn har rett til å vite hvem sin pappa er, uansett alder. Det er bedre å lære ham om faren nå (hvordan han ser ut og hva han kalles (pappa)), enn å komme om flere år til og fortelle dette. Sistnevnte blir en livsvending - ikke nødvendigvis av det gode slaget. Anonymous poster hash: 7c6a8...7f9
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #14 Skrevet 18. april 2015 Men har er jo pappaen selv om han ikke stiller opp eller er en god far så er han faktisk far. Pappa er jo ikke en tittel man gjør seg fortjent til, det er en tittel man får når man produserer et barn. Kan ikke skjønne hva som skal være så forvirrende for ungen, han har jo ingen forventninger til hva en pappa skal være. Om pappa for han er den mannen han prater med på skype av om til når han er på besøk hos farmor så aksepterer han jo bare det. En 2-åring blir ikke forvirret at sånt, de tar verden som den er. Han blir presentert med at pappa er på skype hos farmor, og da er det sånn. Blir jo helt feil å forlange at farmor skal kalle pappaen til barnet ved navn også, det må da bli mer forvirrende. Når dagen kommer for at han spør etter pappa så har han jo et utgangspunkt, mannen på skype, også kan du fortsette derfra. Å forlange at farmor skal si til barnebarnet sitt at nå skal vi snakke litt med "Roger" blir feil, "Roger" er jo hennes sønn og barnets pappa. Anonymous poster hash: 45711...bbf Er forskjell på å bli en far og oppføre seg som en. Det er to forskjellige ting. Det å oppføre seg som en er å være det i praksis, ikke kun i tittelen. Far til HIs barn er ikke en far i praksis. Anonymous poster hash: 1224e...93b Du misforstår, jeg mener ikke noe annet enn deg. Men pappa er et navn vi bruker på mannlig biologisk opphav, og jeg mener det er mer forvirrende for ungen om han skal kalle pappaen sin ved navn helt til han blir gammel nok til å skjønne mammas forklaring til hvorfor pappa ikke er tilstede i livet hans. Selv de som kaller stefedre for "pappa" i hverdagen bruker begrepet "biologisk pappa" om si egentlige far. Så det må være bedre for barnet å vite helt fra det er lite at den mannen på skype hos farmor er pappa, også får man ta forklaringene etterhvert. Å senere begynne forklare at mannen han kaller "Roger" på skype egentlig er pappa, men vi kaller han ikke pappa siden han ikke stiller opp i livet ditt blir bare enda mer feil. Selv om HI får eller har en mann som stiller opp og er pappa i hverdagen vil en dag spørsmålet komme: Hvem er min egentlige pappa? Derfor mener jeg det minst forvirrende må være at mannen på skype blir kalt pappa helt fra barnet er lite, for det er det han er. Uansett om han stiller opp eller ikke, om han er en god far eller ikke, så er han pappa. Anonymous poster hash: 45711...bbf
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #15 Skrevet 18. april 2015 Men har er jo pappaen selv om han ikke stiller opp eller er en god far så er han faktisk far. Pappa er jo ikke en tittel man gjør seg fortjent til, det er en tittel man får når man produserer et barn. Kan ikke skjønne hva som skal være så forvirrende for ungen, han har jo ingen forventninger til hva en pappa skal være. Om pappa for han er den mannen han prater med på skype av om til når han er på besøk hos farmor så aksepterer han jo bare det. En 2-åring blir ikke forvirret at sånt, de tar verden som den er. Han blir presentert med at pappa er på skype hos farmor, og da er det sånn. Blir jo helt feil å forlange at farmor skal kalle pappaen til barnet ved navn også, det må da bli mer forvirrende. Når dagen kommer for at han spør etter pappa så har han jo et utgangspunkt, mannen på skype, også kan du fortsette derfra. Å forlange at farmor skal si til barnebarnet sitt at nå skal vi snakke litt med "Roger" blir feil, "Roger" er jo hennes sønn og barnets pappa. Anonymous poster hash: 45711...bbf Er forskjell på å bli en far og oppføre seg som en. Det er to forskjellige ting. Det å oppføre seg som en er å være det i praksis, ikke kun i tittelen. Far til HIs barn er ikke en far i praksis. Anonymous poster hash: 1224e...93b Du misforstår, jeg mener ikke noe annet enn deg. Men pappa er et navn vi bruker på mannlig biologisk opphav, og jeg mener det er mer forvirrende for ungen om han skal kalle pappaen sin ved navn helt til han blir gammel nok til å skjønne mammas forklaring til hvorfor pappa ikke er tilstede i livet hans. Selv de som kaller stefedre for "pappa" i hverdagen bruker begrepet "biologisk pappa" om si egentlige far. Så det må være bedre for barnet å vite helt fra det er lite at den mannen på skype hos farmor er pappa, også får man ta forklaringene etterhvert. Å senere begynne forklare at mannen han kaller "Roger" på skype egentlig er pappa, men vi kaller han ikke pappa siden han ikke stiller opp i livet ditt blir bare enda mer feil. Selv om HI får eller har en mann som stiller opp og er pappa i hverdagen vil en dag spørsmålet komme: Hvem er min egentlige pappa? Derfor mener jeg det minst forvirrende må være at mannen på skype blir kalt pappa helt fra barnet er lite, for det er det han er. Uansett om han stiller opp eller ikke, om han er en god far eller ikke, så er han pappa. Anonymous poster hash: 45711...bbf Jeg er faktisk enig i det andre du sier. Til HI: Jeg har som sagt 2, en biologisk og en stefar. Mamma gjorde det enkelt for meg, hu sa pappa om begge, men med navnet deres i tillegg som da pappa "Per" og pappa "Ole". Og når jeg ble stor nok tok mamma pappapraten med meg. Men jeg hadde likevel skjønt forskjellen selv før mamma forklarte med forskjellene på pappa'er. Anonymous poster hash: 1224e...93b
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #16 Skrevet 18. april 2015 Men har er jo pappaen selv om han ikke stiller opp eller er en god far så er han faktisk far. Pappa er jo ikke en tittel man gjør seg fortjent til, det er en tittel man får når man produserer et barn. Kan ikke skjønne hva som skal være så forvirrende for ungen, han har jo ingen forventninger til hva en pappa skal være. Om pappa for han er den mannen han prater med på skype av om til når han er på besøk hos farmor så aksepterer han jo bare det. En 2-åring blir ikke forvirret at sånt, de tar verden som den er. Han blir presentert med at pappa er på skype hos farmor, og da er det sånn. Blir jo helt feil å forlange at farmor skal kalle pappaen til barnet ved navn også, det må da bli mer forvirrende. Når dagen kommer for at han spør etter pappa så har han jo et utgangspunkt, mannen på skype, også kan du fortsette derfra. Å forlange at farmor skal si til barnebarnet sitt at nå skal vi snakke litt med "Roger" blir feil, "Roger" er jo hennes sønn og barnets pappa. Anonymous poster hash: 45711...bbf Er forskjell på å bli en far og oppføre seg som en. Det er to forskjellige ting. Det å oppføre seg som en er å være det i praksis, ikke kun i tittelen. Far til HIs barn er ikke en far i praksis. Anonymous poster hash: 1224e...93b Du misforstår, jeg mener ikke noe annet enn deg. Men pappa er et navn vi bruker på mannlig biologisk opphav, og jeg mener det er mer forvirrende for ungen om han skal kalle pappaen sin ved navn helt til han blir gammel nok til å skjønne mammas forklaring til hvorfor pappa ikke er tilstede i livet hans. Selv de som kaller stefedre for "pappa" i hverdagen bruker begrepet "biologisk pappa" om si egentlige far. Så det må være bedre for barnet å vite helt fra det er lite at den mannen på skype hos farmor er pappa, også får man ta forklaringene etterhvert. Å senere begynne forklare at mannen han kaller "Roger" på skype egentlig er pappa, men vi kaller han ikke pappa siden han ikke stiller opp i livet ditt blir bare enda mer feil. Selv om HI får eller har en mann som stiller opp og er pappa i hverdagen vil en dag spørsmålet komme: Hvem er min egentlige pappa? Derfor mener jeg det minst forvirrende må være at mannen på skype blir kalt pappa helt fra barnet er lite, for det er det han er. Uansett om han stiller opp eller ikke, om han er en god far eller ikke, så er han pappa. Anonymous poster hash: 45711...bbf Ja alt du sier gir jo god mening. Grunnen til at jeg spør er jo fordi jeg rett og slett ikke klarer å bestemme meg for om det er rett eller galt. Som sagt, så er det mye nag mot han. Jeg grøsser når jeg hører sønnen min si "pappa". "Se på pappa" sa han istad etter han var ferdig med å se på han på skype. Og høre han si ordet "pappa" når det faktisk gjaldt pappaen hans, gjorde at jeg fikk grøsninger.... Han er en ondskapsfull person, som ikke fortjener å bli kalt ved den tittelen.. Men det er jo som dere sier. Uansett hvordan situasjonen er, så er han faktisk pappaen hans. Så jeg får bare bite tenna sammen. Anonymous poster hash: 5bea8...191
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #17 Skrevet 18. april 2015 Hvordan vet du at han ikke kommer til å ha kontakt med faren sin? Faren kan endre kurs, eller sønnen din kan på tross av farens problemer allikevel ønske å ha kjennskap til sin egen far. Jeg synes det ikke er noe galt i å kalle ham far, du trenger ikke forklare ham i dybden enda, spørsmålene kommer tidsnok. Anonymous poster hash: d7ef7...df2
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #18 Skrevet 18. april 2015 Han er jo uansett pappa'n da, uansett hvor udugelig han er. Anonymous poster hash: edbcd...189 Det vet jeg. Men det er forvirrende for en liten gutt å se en fremmed mann på video og høre at han blir omtalt som pappa Anonymous poster hash: 5bea8...191 Da må du nesten bruke litt tid på å vise ham bilder og fortelle hvem pappa er. Min datter har ikke noe særlig kontakt med min mamma, men vi ser på bilder av henne og jeg forteller om henne. Datteren min vet godt hvem mormor er selv om hun ikke har noe særlig kontakt med henne. Anonymous poster hash: 3639d...c34 Jeg syns det er for tidlig, og at det bare vil gjøre han forvirret. Vil gjøre dette senere, men føler det er for forvirrende for han når han er så liten, for han forstår det ikke enda. Anonymous poster hash: 5bea8...191 Hvorfor skal det gjøre han forvirret? Barn forstår og godtar det meste. Noen bor i kjernefamilie, noen har to mødre, noen har en far, noen har ingenting. Noen fungerer, andre ikke. Sånn er verden. Din sønn har en pappa. Ja han er udugelig, men so what? Når skal du fortelle han hvem som er pappaen hans om du ikke gjør det nå? Jeg tror du skaper problemer for deg selv med å dikte opp historier til toåringen. Han har helt sikkert ingen problemer med at hans pappa er mannen på skype. Anonymous poster hash: 08871...20d
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #19 Skrevet 18. april 2015 Han er jo uansett pappa'n da, uansett hvor udugelig han er. Anonymous poster hash: edbcd...189 Det vet jeg. Men det er forvirrende for en liten gutt å se en fremmed mann på video og høre at han blir omtalt som pappa Anonymous poster hash: 5bea8...191 Da må du nesten bruke litt tid på å vise ham bilder og fortelle hvem pappa er. Min datter har ikke noe særlig kontakt med min mamma, men vi ser på bilder av henne og jeg forteller om henne. Datteren min vet godt hvem mormor er selv om hun ikke har noe særlig kontakt med henne. Anonymous poster hash: 3639d...c34 Jeg syns det er for tidlig, og at det bare vil gjøre han forvirret. Vil gjøre dette senere, men føler det er for forvirrende for han når han er så liten, for han forstår det ikke enda. Anonymous poster hash: 5bea8...191 Hvorfor skal det gjøre han forvirret? Barn forstår og godtar det meste. Noen bor i kjernefamilie, noen har to mødre, noen har en far, noen har ingenting. Noen fungerer, andre ikke. Sånn er verden. Din sønn har en pappa. Ja han er udugelig, men so what? Når skal du fortelle han hvem som er pappaen hans om du ikke gjør det nå? Jeg tror du skaper problemer for deg selv med å dikte opp historier til toåringen. Han har helt sikkert ingen problemer med at hans pappa er mannen på skype. Anonymous poster hash: 08871...20d Har aldri vært snakk om å dikte opp en historie. Men å unngå å kalle han for pappa de 5 minuttene 1-2 ganger i året. Han trenger ikke å bli kalt ved navnet sitt heller.. Det eneste sønnen min er intr i å se på skype er kjæledyrene han viser frem. "Se på dyra, se på dyra" må gjentas for at han i det hele tatt skal gidde å sitte foran dataen. Det er dyr han ser på, ikke pappaen, og derfor tenkte jeg at hvorfor trenger han å vite at det er "pappa", for det er ikke han som er midtpunket der.. Han kunne like så godt sett en youtubefilm med en tullete katt.. Han har sett fjeset til far på skype 2 ganger på 1 år.. Han aner ikke hvem dette mennesket er. Det er bare "se på pappa", også ser han på et par kjæledyr.. Jeg føler det er meningsløst å gi han navnet "pappa" når det er null sammenheng, og et ansikt han ikke kjenner igjen neste gang han ser han.. Men jeg innser at det går mest på mitt hat mot han. Jeg håper av hele mitt hjerte at han dør i nærmeste fremtid, slik at jeg slipper å forholde meg til fremtiden ang sønn + far. Å i det hele tatt tenke på at sønnen min skal være glad i pappaen sin får meg til å ville kaste opp. Jeg vet det er grusomt å si, men jeg sier bare det jeg tenker nå. Jeg skal jo absolutt ikke oppfordre sønnen min til å hate faren sin i fremtiden, bare så det er sagt. Jeg skal alltid være ærlig, og være åpen for at han kan ønske kontakt i fremtiden, og det skal ikke jeg stoppe på noen måte. Men det er vanskelig. Jeg hater dette menneske over alt i hele verden. Jeg ønsker han død, han har ødelagt halve livet mitt. Å høre noen omtale han som "pappa" og sier det med smil osv til sønnen min.. Jeg får lyst til å rive av meg armen. Anonymous poster hash: 5bea8...191
Gjest Jigglewiggle Skrevet 18. april 2015 #20 Skrevet 18. april 2015 Dobbelposting fjernet. Jigglewiggle Brukermoderator
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #21 Skrevet 18. april 2015 2-åringen blir ikke forvirret av dette! Tror igrunn det er bedre at han omtales pappa helt fra begynnelsen, i stedet for at du skal forklare en 5-åring at han plutselig har fått en pappa. Dessuten synes jeg du skulle være storsinnet nok til å la fars familie, som sikkert sørger over hvordan det har gått med sønnen deres, kalle ham far. Det er helt ufarlig og burde ikke koste deg noe, men kan kanskje gi dem LITT glede. Anonymous poster hash: 33c23...4e5
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #22 Skrevet 18. april 2015 Jeg tror det blir mer forrvirrende hvis du skal begynne å oppklare dette når den tid kommer at DU syns han er stor nok til å forstå det. Spesielt når han ikke har en annen "pappa "i bildet. Kan ikke se at det skader at han får se en film og dere forteller han at det er pappan hans. Så kan du heller forklare litt mer senere, når du innleder et forhold til noen som han kanskje heller vil se på som pappafigur. Å la han vokse opp uten at han vet hvem faren er, vil gi deg mer å forklare senere, mener jeg. Forteller du han nå, vil det bare være naturlig for han å vokse opp med en far han vet hvordan ser ut, men som ikke ER der. Anonymous poster hash: cf6bf...f1c
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #23 Skrevet 18. april 2015 De følelsene du sitter med nå, naget du kjenner på og urettferdigheten kjenner jeg så godt igjen. Har et barn på snart 10 år og faren har noen fellesnevnere med den faren du fremstiller. Skulle jeg kunne gi deg ett eneste råd vil det være og ikke bruke tid på å bekymre deg!! Skulle ønske noen fortalte meg det så jeg slapp bruke utallige kvelder på å google hundrevis av problemstillinger osv:/ Når det gjelder papparollen og hva den innebærer må du huske på at det er dine preferanser du overfører til sønnen din. Hans virkelighet er en annen. Jeg var også bekymret men selv om det aldri har vært samvær uten tilsyn her reagerer ikke barnet. Noe har 50/50, noen er på samvær i helgene, ei i klassen er i fosterhjem, ei bor med far siden mor er død og barnet mitt bor altså bare med mor- og ser far kanskje 1 gang i mnd. Det er barnet mitt sin hverdag, og det er normalen utfra de forventningene barnet har. Det har aldri vært et problem. Det har heller aldri vært ytret et ønske om samvær fra barnet sin del. Til tross for dette har de et forhold! Et forhold ingen andre kan overkjøre, og de er veldig glade i hverandre. Jeg tror du gjør feil i å skjerme barnet på den måten. Jeg tror at den dagen sannheten kommer frem vil det følge forventninger og kanskje tanker om hvordan en pappa bør være- da utfra hvordan gutten din ser andre pappaer opptrer. Jeg tror du på den måten kan skape forventninger som ikke kan innfris. Uansett ønsker jeg deg og barnet lykke til:-) Anonymous poster hash: ff471...294
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #24 Skrevet 18. april 2015 Tror det enkleste og minst forvirrende for barnet er å kalle biologisk far for pappa. Han lærer jo hva pappa er for han, og hvem pappa er for andre. Og han skjønner det før eller senere, tror du forvirrer mer ved å ikke omtale han som pappa. Om er års tid så vil han komme med tonnevis av spørsmål om alt mulig, deriblant om pappa. Like greit at han ikke oppdager først da at han har en far. Anonymous poster hash: 78afa...55a
Anonym bruker Skrevet 18. april 2015 #25 Skrevet 18. april 2015 De følelsene du sitter med nå, naget du kjenner på og urettferdigheten kjenner jeg så godt igjen. Har et barn på snart 10 år og faren har noen fellesnevnere med den faren du fremstiller. Skulle jeg kunne gi deg ett eneste råd vil det være og ikke bruke tid på å bekymre deg!! Skulle ønske noen fortalte meg det så jeg slapp bruke utallige kvelder på å google hundrevis av problemstillinger osv:/ Når det gjelder papparollen og hva den innebærer må du huske på at det er dine preferanser du overfører til sønnen din. Hans virkelighet er en annen. Jeg var også bekymret men selv om det aldri har vært samvær uten tilsyn her reagerer ikke barnet. Noe har 50/50, noen er på samvær i helgene, ei i klassen er i fosterhjem, ei bor med far siden mor er død og barnet mitt bor altså bare med mor- og ser far kanskje 1 gang i mnd. Det er barnet mitt sin hverdag, og det er normalen utfra de forventningene barnet har. Det har aldri vært et problem. Det har heller aldri vært ytret et ønske om samvær fra barnet sin del. Til tross for dette har de et forhold! Et forhold ingen andre kan overkjøre, og de er veldig glade i hverandre. Jeg tror du gjør feil i å skjerme barnet på den måten. Jeg tror at den dagen sannheten kommer frem vil det følge forventninger og kanskje tanker om hvordan en pappa bør være- da utfra hvordan gutten din ser andre pappaer opptrer. Jeg tror du på den måten kan skape forventninger som ikke kan innfris. Uansett ønsker jeg deg og barnet lykke til:-) Anonymous poster hash: ff471...294 Da jeg kom hjem etter besøket tenkte jeg at dette kanskje gikk mest på mine egne følelser, derfor jeg opprettet denne tråden. Og det de fleste sier her stemmer jo. Og når jeg svarer tilbake så mener jeg ikke å kverulere, jeg bare skriver ned det jeg tenker, og hvorfor jeg tenker som jeg gjør. Det er ikke bare dette med "pappa"-navningen som irriterer meg. Men det irriterer meg at denne videosnutten skal vises i det hele tatt... Jeg tenker at enten så stiller man opp, ellers kan man like så godt holde seg unna. Han skal ikke være pappa på egne premisser, 10 minutter i året over en videochat. Og neste gang det er en skypesamtale, vil han ikke kjenne han igjen. Så føler det hele bare er meningsløst. Jeg har liksom sett for meg at om et par år, så vil JEG vise han bilder, og fortelle han at dette er pappaen hans og fortelle han om han. Han er ikke en del av livet hans, og han vil 99% sikkert aldri være det.. Men som dere sier, det spiller jo egentlig ingen rolle om han ser ansiktet hans og hører "pappa" 1-2 ganger i året allerede nå, når han uansett aldri vil få mer enn korte videosnutter eller bilder resten av livet.. Anonymous poster hash: 5bea8...191
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå