Noen som har en partner som er handikappet?

[Anonym bruker]

Min mann er synshemmet. Klarer seg veldig greit sånn egentlig og er i arbeid, men jeg må innrømme at jeg til tider synes det er litt leit. Jeg må gjøre "alt" alene. Oppussing, vaske hus, kle på ungen, alt med bilen, kjøring, lage mat, handle, finne frem klær til ham. Tja, veldig mye egentlig. Er det lov å kjenne på at det er litt tungt å ha en partner som er handikappet? 

Er bare så sliten og når jeg ser hvor "enkelt" alle andre har det så blir jeg enda mer trist. Fedre som henter og leverer i barnehagen, familier på tur i bilen hvor far kjører. Det er så mye vi går glipp av, føles det ut som. Sikkert dumt av meg å føle meg litt nedenfor akkurat nå siden det ikke er jeg som er handikappet. Er jo mannen min det virkelig er synd på.

Ikke ta slikt forgitt. Vit at det er noen som synes dere er kjempeheldige som har en mann/kone som kjører i barnehagen

Anonymous poster hash: eb09d...d23

[Anonym bruker]

Er menneskelig å føle at det er tungt. Det er helt stuereint. Men det er viktig at du ikke laster han for handikappet hans.

 

Jeg er på den andre siden, det er jeg som er handikappet. Og jeg føler veldig på at jeg ikke kan gjøre absolutt alt lenger, at mannen må hjelpe meg mye. Klart han syns det er tungt til tider, men han klandrer meg ikke for det. Jeg kan jo ikke noe for det.

 

Anonymous poster hash: 17eef...b3c

[Anonym bruker]

Men mye av det du ramser opp kan vel mannen din gjøre selv om han er synshemmet? Jeg har jobbet MYE med blinde og svaksynte og med trening klarer de fint lage mat, kle på, rydde, vaske og ikke minst finne frem klær til seg selv! Er det du som ikke slipper han til eller han som ikke vil? Jeg ville tatt kontakt med Blindeforbundet, de kan hjelpe med kursing i dagligdagse ting

 

Anonymous poster hash: c28bc...387

[Anonym bruker]

Du skriver han er synshemmet, vil det si at han er helt blind eller bare ser han veldig dårlig? Var han slik da du traff han?

 

Anonymous poster hash: 86bae...011