Kommentar fra samboer

[Anonym bruker]

Samboeren slang en mindre hyggelig kommentar til meg. Vi har vært sammen en del år og brukte lang tid på å få barn. Vi var gjennom mange runder med prøverør og mange nedturer. Nå er jeg gravid og i går var jeg veldig sliten. Jeg har vært sykemeldt en stund, men samboer bidrar mindre her hjemme enn før fordi han sikkert antar at jeg "bare går hjemme så da kan jeg ta det" så jeg sliter meg ut. 

I går var jeg som sagt veldig sliten og han spurte hvorfor jeg sa au da vi lå i sengen på kvelden. Jeg sa det var fordi babyen sparket meg hardt i ribbeina og bekkenet verket så det var vanskelig å finne en god stilling i sengen. Da smalt det fra samboer: Det var da du som ville ha en baby og nå som du har det der inne så får du bare leve med at det gjør vondt. 

Jeg vet det, og jeg angrer på ingen måte, men dette var vi da to om og det må være lov å være sliten. Jeg vet jeg sikkert er hormonell og grusom, men følte en stund at han angret eller ikke ønsker babyen. Hvordan hadde dere reagert?

Anonymous poster hash: e88f9...a36

[Anonym bruker]

Hadde også blitt såra og forbanna.

 

Anonymous poster hash: 7de6d...1fd

[PersilleBlomst]

Det hadde vært forferdelig sårt om han hadde sagt noe sånt.. Vi hadde nok måttet snakke ut om det.. Kan jo hende han var sliten og grinete også.. De har jo sånne dager de også!

 

Men han må virkelig forstå at han har INTET grunnlag å kunne vite hvordan det er å gå gravid, hvor JÆVLIG slitsomt og vondt det kan være med konstante spark både ned i musa, i blæra, i ribbein, kosntant halsbrann og oppstøt som kjennes ut som magesår. Det er ikke bare bare å gå og kaste opp i munnen hele dagen, ha fortsoppelse, energimangel.

 

Halsbrann og oppstøt ødelegger for meg stadig vekk, orker knapt å få på meg skoene. Alt som er under brysthøyde er smertefullt!

 

Grrrr!

[Anonym bruker]

Fysj så stygt sagt! 

Anonymous poster hash: e48f0...488

[Anonym bruker]

Du har all grunn til å føle deg såret og skuffet.

 

Ikke for å unnskylde han, men for å finne en forklaring; har du klaget veldig mye?

 

Anonymous poster hash: bd4c0...1e1

[Anonym bruker]

Har han litt panikk ifht å få barn?

Det betyr ikke at han ikke ønsker barnet. Mange som har prøvd over lang tid kan bli litt redde når det gjelder. Depresjon?

 

Han har hatt deg for seg selv til nå og kjenner ikke forandringene på kroppen slik du gjør.

 

Ikke for å forsvare uttalelsen altså, men forklare tåpelige reaksjoner kanskje...

 

Min mann ønsket seg barn, men taklet det dårlig da det virkelig gjaldt...

 

Anonymous poster hash: 289a7...8c5

[Anonym bruker]

Takk til dere som har svart. Det er godt å høre at jeg ikke bare er hormonell.

 

Jeg har klaget veldig lite og gjort ekstremt mye her hjemme. Samboer har gjort og gjør minimalt. Han jobber ikke fullt heller så han har sånn sett heller ingenting som bør ta så mye tid og energi utenom. Svangerskapet har vært veldig tøft og jeg har vært hos legen to ganger i uken mer eller mindre siden uke 23. Jeg sier veldig lite om plagene til samboer enda jeg har vært og er plaget med kvalme, bekken, svangerskapsdiabetes, vekttap osv. 

 

Det kan godt hende han bare var sliten og lei i går selv, men jeg har ikke fått noen unnskyldning eller forklaring. Jeg er redd for at jeg har presset på han et barn han ikke vil ha.

Anonymous poster hash: e88f9...a36

[PersilleBlomst]

Prøv å ta en prat? Prøv for eksempel å nevne fler av tingene du sliter med som du IKKE nevner og spør om det virkelig er galt å si au når du blir sparket på fra innsiden.. Tror han har litt å jobbe med, jeg gjør ingen unnskyldning for å være en "insensitive prick" men det kan jo hende at han sliter med noe også.. Jeg skjønner ikke at man kan slenge en sånn kommentar med mindre man sliter med noe..

 

Når man er smågrinete er det fort gjort å si ting man kanskje egentlig ikke mener.. Altså.. Det at han kan si noe sånt til en som er gravid i det hele tatt og forvente at det ikke skal smelle...? Høres ut som at du er like lite hormonell som meg, han burde prise seg lykkelig også, jeg klager masse! Halsbrannen er forferdelig og magen er tung og uregjerlig!

 

Tror ikke han skjønner hvor krevende et svangerskap er eller at han hadde en ekstremt dårlig dag. Jeg er kanskje naiv men jeg HÅPER det for hans skyld i hvertfall, ellers er han en egoistisk dust som kan si og mene noe sånt!

[Oktavia]

Har du en kjevle? Bruk den...

[Gjest Antarctica]

Samboeren slang en mindre hyggelig kommentar til meg. Vi har vært sammen en del år og brukte lang tid på å få barn. Vi var gjennom mange runder med prøverør og mange nedturer. Nå er jeg gravid og i går var jeg veldig sliten. Jeg har vært sykemeldt en stund, men samboer bidrar mindre her hjemme enn før fordi han sikkert antar at jeg "bare går hjemme så da kan jeg ta det" så jeg sliter meg ut. I går var jeg som sagt veldig sliten og han spurte hvorfor jeg sa au da vi lå i sengen på kvelden. Jeg sa det var fordi babyen sparket meg hardt i ribbeina og bekkenet verket så det var vanskelig å finne en god stilling i sengen. Da smalt det fra samboer: Det var da du som ville ha en baby og nå som du har det der inne så får du bare leve med at det gjør vondt. Jeg vet det, og jeg angrer på ingen måte, men dette var vi da to om og det må være lov å være sliten. Jeg vet jeg sikkert er hormonell og grusom, men følte en stund at han angret eller ikke ønsker babyen. Hvordan hadde dere reagert? Anonymous poster hash: e88f9...a36

Oj.

Bare ...oj.

Prøverør og det ene og det andre, og han ser på det som DITT prosjekt?

[Anonym bruker]

Anbefaler at du og samboer tar noen timer på fvk før barnet kommer.

 

Når han ikke gidder stille opp for sin gravide samboer så tviler jeg på at han vil avlaste deg etter at barnet er født og det blir nattevåk.

 

Dere trenger å snakke sammen og fordele oppgaver i hjemmet.

 

Samboeren din bor på hotell hos deg.

Anonymous poster hash: ad45f...741

[Anonym bruker]

Det hadde vært forferdelig sårt om han hadde sagt noe sånt.. Vi hadde nok måttet snakke ut om det.. Kan jo hende han var sliten og grinete også.. De har jo sånne dager de også!

 

Men han må virkelig forstå at han har INTET grunnlag å kunne vite hvordan det er å gå gravid, hvor JÆVLIG slitsomt og vondt det kan være med konstante spark både ned i musa, i blæra, i ribbein, kosntant halsbrann og oppstøt som kjennes ut som magesår. Det er ikke bare bare å gå og kaste opp i munnen hele dagen, ha fortsoppelse, energimangel.

 

Halsbrann og oppstøt ødelegger for meg stadig vekk, orker knapt å få på meg skoene. Alt som er under brysthøyde er smertefullt!

 

Grrrr!

Vil bare tipse om lang skoskje.

Jeg kjøpte en lang i stå i sko butikken og den hjalp meg i begge svangerskap med halsbrann fra h ....

 

Så ut slik bare i stål:

http://www.enklereliv.no/langt-skohorn-4-farger.html?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Langt+skohorn

 

 

 

 

Til Hi. Lurt å snakke om hva som skjedde og ble sagt nå som dere ikke er direkte i situasjonen.

Ellers syns jeg du ør fortelle han om alle svangerskapsplagene siden han var med på å skape dette livet inni deg og for at han skal forstå at det ikke er bare bare å lat ett nytt menneske.

 

Du ør heller ikke ta på seg mer enn normalt selv om du er sykemeldt ( heller motsatt). Da sitter du for fint i det med at det plutselig er du som skal gjøre alt i permisjonen og etter den tar han det for gitt at det nå er din jobb i tillegg til baby og jobb.

Ikke lurt.

 

Anonymous poster hash: e48db...5b4

[Anonym bruker]

Hadde skjelt ham ut etter noter, og klikket i vinkel. Slik oppførsel er ikke akseptabel, enkelt og greit.

Anonymous poster hash: f967f...354

[Anonym bruker]

Jeg skal vise han denne tråden og se hva han sier. Jeg tok nemlig opp kommentaren, men pff.. var svaret jeg fikk.

Anonymous poster hash: e88f9...a36

[Anonym bruker]

Du har da lov til å klage så mye du bare vil selv om du ønsket barn. Det er jo barnet du ønsket ikke å gå gravid sånn sett. Det er bare et medfølgende onde det. Herregud han var lite sensitiv der for situasjonen du befinner deg i og det bør du snakke med ham om. Hormoner og vondter. Selvsagt må du få lov til å si fra når du er sliten og har vondt!

Anonymous poster hash: 5043c...b8b

[Anonym bruker]

Akkurat dette opplevde jeg med min eks! Vi ble endelig gravid etter 10 år sammen, og det var ivf. Han forandret seg,ble lat og sur og hjalp ikke til. Ikke brydde han seg med graviditeten heller,ikke når jeg hadde det dårlig, eller når det var fullt liv i magen. Jeg endte opp ganske så ensom i graviditeten, og det var sårt. Vi var jo liksom to om dette..

 

Ingenting endret seg etter at baby ble født,jeg var like alene om alt,og han begynte å fly på byn,bli hemmelighetsfull og alt ble bare helt motsatt av det jeg trodde.

 

Når barnet var 2 år orket jeg ikke mer..

 

Anonymous poster hash: 3ef47...35a

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig ikke det skjer her. Jeg kan ikke gjøre så mye mer akkurat nå for vi har besøk av min mor så orker ikke starte noen krangel. Han later selvfølgelig som ingenting og jeg kjenner jeg føler litt avsky. Det er som om han ikke ønsker det veldig etterlengtede barnet vårt.

Anonymous poster hash: e88f9...a36