Meg med mannen som går fra meg....

[Anonym bruker]

Trenger objektive råd her. Jeg kommer fra en annen by enn den vi bor i, og trenger andres synspunkt i et par alternative fremtidsplaner.

 

1. Vi blir boende i huset ett år til til yngstemann er ferdige i barnehagen. Har "felles" økonomi dette året slik at vi har råd til å bo her, ungene får en myk overgang i forhold til bruddet og tid til å bearbeide ting. Vi leier en hybel i nærheten slik at vi voksne kan bytte på å være i huset. Mannen MÅ da ha dem alene etterhvert, noe han har håndtert dårlig til nå.

Positivt: barna får en myk overgang og har far i nærheten, og vi gir dette litt tid til å bearbeides og skaper ro.

Negativt: Vi er fremdeles "avhengige" av hverandre, jeg har ikke noe nettverk her bortsett fra hans familie. Eldstemann trives ikke så godt her og lengter "hjem".

2. Jeg tar med barna og flytter til min hjemby i løpet av sommeren.

Positivt: eldstemann begynner på sin gamle skole og treffer igjen vennene sine. Vi har et sosialt nettverk av familie og venner.

Negativt: vi flytter vekk fra far, minsten vil ikke få et like godt tilbud med tanke på ekstraressurser og god barnehage. Vi får ikke ro og tid i forhold til hele prosessen.

 

Eldstemann er veldig avhengig av pappaen sin og bruker laaaaaang tid på å omstille seg...

 

 

Anonymous poster hash: 82102...97a

[Anonym bruker]

1

 

Anonymous poster hash: 8657c...979

[Anonym bruker]

Hvor lenge er det siden dere flyttet dit dere bor nå?

 

Hvorfor vil ikke minste få samme tilbud dit du skal flytte?

Anonymous poster hash: d8b4e...6d7

[Anonym bruker]

1.

Fordi yngste får fortsette i sin bhg med de ekstra ressursene. Ny bhg er stor overgang, med ekstra ressurser og div vil dere bruke omtrent hele dette året på å komme inn/skape rutiner for han. Før han må bytte til skole.

 

Også fordi eldste er så avhengig av pappa og bruker lang tid på å omstille seg. Da får han det.

 

Du får da god tid til å planlegge flytting, bolig, ny jobb, overgang for yngste /ny skole osv.

 

Hva mener du egentlig med at han har taklet å ha begge barna alene dårlig tidligere? Hvordan da dårlig? På en måte som går ut over ungene?

 

Anonymous poster hash: 5ffe9...3fc

[Anonym bruker]

Definitivt 2!!!! Tenk på deg selv også . Minste finner seg fort til rette så liten som h*n enda er:)

 

Anonymous poster hash: f1c8c...84e

[Anonym bruker]

Hvor lenge er det siden dere flyttet dit dere bor nå? Hvorfor vil ikke minste få samme tilbud dit du skal flytte? Anonymous poster hash: d8b4e...6d7

Vi har bodd her i to år, og eldste har aldri helt funnet sin plass...

Yngstemann stortrives i barnehagen sin, og de er veldig dyktige med han. Han har spesielle behov, og her får han det han trenger av ressurser. Flytter vi har søknadsfristen på barnehage gått ut, og det samme har søknadsfristen på spesialpedagogisk hjelp.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 82102...97a

[Anonym bruker]

1.

Fordi yngste får fortsette i sin bhg med de ekstra ressursene. Ny bhg er stor overgang, med ekstra ressurser og div vil dere bruke omtrent hele dette året på å komme inn/skape rutiner for han. Før han må bytte til skole.

Også fordi eldste er så avhengig av pappa og bruker lang tid på å omstille seg. Da får han det.

Du får da god tid til å planlegge flytting, bolig, ny jobb, overgang for yngste /ny skole osv.

Hva mener du egentlig med at han har taklet å ha begge barna alene dårlig tidligere? Hvordan da dårlig? På en måte som går ut over ungene? Anonymous poster hash: 5ffe9...3fc

Yngstemann er veldig krevende til tider, så mannen stresser seg fort opp og klarer ikke alltid roe situasjonen ned. Han er veldig flink med eldste, men håndterer dårlig å ha begge to på likt. Det er kun jeg som får lagt yngstemann, han har ikke klart det på de fem årene ungen har levd....

 

Anonymous poster hash: 82102...97a

[Anonym bruker]

Definitivt 2!!!! Tenk på deg selv også . Minste finner seg fort til rette så liten som h*n enda er:)Anonymous poster hash: f1c8c...84e

Han har ikke noe problem med å finne seg til rette, men han får ikke den hjelpen han trenger...

Hadde jeg kun tenkt på meg selv hadde jeg reist, men det er flere enn meg å ta hensyn til.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 82102...97a

[Anonym bruker]

 

1.

Fordi yngste får fortsette i sin bhg med de ekstra ressursene. Ny bhg er stor overgang, med ekstra ressurser og div vil dere bruke omtrent hele dette året på å komme inn/skape rutiner for han. Før han må bytte til skole.

Også fordi eldste er så avhengig av pappa og bruker lang tid på å omstille seg. Da får han det.

Du får da god tid til å planlegge flytting, bolig, ny jobb, overgang for yngste /ny skole osv.

Hva mener du egentlig med at han har taklet å ha begge barna alene dårlig tidligere? Hvordan da dårlig? På en måte som går ut over ungene? Anonymous poster hash: 5ffe9...3fc

Yngstemann er veldig krevende til tider, så mannen stresser seg fort opp og klarer ikke alltid roe situasjonen ned. Han er veldig flink med eldste, men håndterer dårlig å ha begge to på likt. Det er kun jeg som får lagt yngstemann, han har ikke klart det på de fem årene ungen har levd....

 

Anonymous poster hash: 82102...97a

Man klarer det man vil klare. Du klarer det fordi du må, ingen må jo legges vet at du kan ta over så han må ingenting, og han har tydeligvis ikke hjerne nok til å legge i innsatsen for å få til dette, også for å avlaste deg.

 

Faren til mine unger minner litt om din. Jeg fikk et helt nytt liv da jeg endelig åpnet øynene å så hvordan forholdet vårt fungerte. Det fungerte kun fordi jeg hold alt sammen, organiserte, la til rette for det han ikke orket, fikk til, rakk pga jobb osv. Det tror jeg du også gjør. Kaos nå men du kommer til å komme styrket ut på andre siden. Da kommer han nok krypende, men forhåpentligvis har du sett lyset da. Lykke til uansett

 

Anonymous poster hash: 5ffe9...3fc

[Anonym bruker]

Helt klart nr 2. Der har du nettverk ressurser som kan hjelpe deg i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: c1701...f40

[Anonym bruker]

3:

-Du blir boende med barna. Du flytter ikke, selv om det er det du føler for. Barna fortjener ikke å "miste" faren sin selv om han forlater deg.

-Du deler boet så snart som mulig, overhodet ingen felles økonomi. Folk forandrer seg. Selv om han har dårlig samvittighet nå, har han ikke nødvendigvis det om et år.

-Du skaffer deg egen bolig eller kjøper ham ut av den dere nå har felles, nå med en gang.

-Dere får en fastlagt samværsavtale først som sist.

Anonymous poster hash: d803b...91a

[Anonym bruker]

Ville valgt nr 2 også om jeg kun skulle tanke på barna. Minste kommer nok til å finne seg til rette i ny barnehage, og dessuten vil han da få venner som han begynner sammen med på skolen. Om du venter et år har han ingen venner med fra barnehagen og over i skolen. Overgangen til skolen blir da mye bedre for han. Og for eldste sin del tror jeg det vil være en vel så stor påkjenning å vite at dere skal flytte, men utsette et HEEELT år (for det føles lenge for en i barneskolealder, for han virker noen mnd som god tid å forberede seg mentalt). Pluss at eldste vil få et godt skoleår med gamle og gode venner. For deg: du har nettverk med hjelp, du slipper å sette livet på vent i et år... Og de får jo sett pappan sin i helger, ferier osv, så dette vil de jo se frem til. Det er jo ikke som om at bruddet ikke skjer, så tror det er godt for alle at ting blir litt mer stabilt med en gang enn å pine seg gjennom et år med en mellomløsning. Slik jeg ser det er fordelene med alternativ 1 ikke så sstore som du kanskje tenker

Anonymous poster hash: 01d42...ca6

[Anonym bruker]

Definitivt nr 2 tror det vil hjelpe deg veldig mentalt også og det vil påvirke barna dine positivt.

 

Anonymous poster hash: 79926...814

[Anonym bruker]

 

Ville valgt nr 2 også om jeg kun skulle tanke på barna. Minste kommer nok til å finne seg til rette i ny barnehage, og dessuten vil han da få venner som han begynner sammen med på skolen. Om du venter et år har han ingen venner med fra barnehagen og over i skolen. Overgangen til skolen blir da mye bedre for han. Og for eldste sin del tror jeg det vil være en vel så stor påkjenning å vite at dere skal flytte, men utsette et HEEELT år (for det føles lenge for en i barneskolealder, for han virker noen mnd som god tid å forberede seg mentalt). Pluss at eldste vil få et godt skoleår med gamle og gode venner. For deg: du har nettverk med hjelp, du slipper å sette livet på vent i et år... Og de får jo sett pappan sin i helger, ferier osv, så dette vil de jo se frem til. Det er jo ikke som om at bruddet ikke skjer, så tror det er godt for alle at ting blir litt mer stabilt med en gang enn å pine seg gjennom et år med en mellomløsning. Slik jeg ser det er fordelene med alternativ 1 ikke så sstore som du kanskje tenker

 

Anonymous poster hash: 01d42...ca6

 

 

Enig med denne.

 

Ta kontakt med den aktuelle kommunen, forklar behovet, at du må flytte tilbake og blir alenemor med et barn med spesielle behov og hør hva de kan tilby selv om fristene har gått ut.

 

Anonymous poster hash: d8b4e...6d7

[Anonym bruker]

Klarer du å leve med 1??? Barna vil ikke ha det bra om du ikke har det bra... Skal du pines gjennom ett år... Kan tenke meg det virker forvirrende på barna også? bytte på å bo i huset en stund? For så å flytte langt vekk? Uff vanskelig

 

Anonymous poster hash: 63345...425

[Sint naken biltyv]

Nr 2

[Anonym bruker]

Nr.2

 

Anonymous poster hash: ab4d6...ce3

[Anonym bruker]

Nr 2 er helt klart best!

 

Anonymous poster hash: c4db7...b6e

[Babykilo]

Nr 2. Samme gode grunner som er nevnt over.

[Lektor Doppler med tillegg]

2. Den der bo sammen greia for myk overgang er ikke en god ide. Konfliktnivået eskalerer. 

[Anonym bruker]

Nr 2

 

Anonymous poster hash: 60878...31d

[Anonym bruker]

Nr 2! 

 

Anonymous poster hash: be0ef...071

[HeltLykkelig ♥♥]

Nr2. Om du likevel har bestemt deg for at du skal til hjembyen, ville jeg gjort det nå. Da får yngste et år sammened de han skal begynne på skole med.. Og eldste kommer raskere tilbake til de gamle vennene.

 

Du skriver som argument at om dere får ikke tid og ro til hele prosessen om dere reiser nå. Jeg tenker motsatt. Du vil ikke få roet deg når du må være vitne til deres gryende forhold.. Om de utvikler et forhold over noen mnd nå, så er det ikke sikkert de avtalene dere gjør nå er så "viktige" for han alikevel.. Så fort det kommer et nytt menneske inn i fellesskapet kan han fort skifte mening.

 

Nå sier han alt fordi han har dårlig samvittighet.. Etterhvert viø han kanskje begynne å tenke mer på seg selv. Felles økonomi og deling av hus kan skape mange konflikter iløpet av et år. Tror helt ærlig det blr vanskelig å roe deg iløpet av det året uansett, om du vet du skal flytte. Jeg ville fikset det økonomiske mellom dere nå.. Eller lag i det minste kontrakter på det dere blir enige om.

 

Du skriver også at du må venne far til å ha ungene aleine. Hvorfor er han ikke egnet til det nå?? Kan godt hende jeg har gått glipp av noe her.

 

Dra av plasteret.. Forbered ungene på det som skal komme.. Men ikke gjør dette til en lengre prosess enn nødvendig.. Det tror jeg du kan komme til å angre på i det lange løp.

 

Men det er min mening såklart 😉

[Anonym bruker]

2. Mye bedre for barna. Hvorfor skal dere pine dere gjennom et år sammen. Tenk på hvor forferdelig det kan bli for barna ,for de kommer selvfølgelig til å merke noe.

Anonymous poster hash: a58a6...3fa

[Superdolly]

Nr 2.

 

Han har løyet for deg i to år allerede, så jeg ville ikke stolt et sekund på at han overholdt noen som helst avtale. Få gjort opp alt det økonomiske og praktiske asap og kom deg videre i livet.