Hvordan få toåringen til å spise "hurtigspise"?

[Anonym bruker]

Frokosten tar halvtime-tre kvarter. Lunsjen tar en halvtime. Lunsj nr 2 tar en halvtime. Lunsjene skjer i bhg, der har de kun halvtime til å spise. Hjemme tar dem fra halvtime til time. Middag tar MINST tre kvarter. Kveldsmaten tar halvtime-time. 

 

Hun ble to i mars. Hun har alltid spist sakte. Leker MYE med maten. Vi har prøvd ting som å avlede når hun leker, vi har satt henne foran tven i håp om at maten skal kastes inn i togfart, vi har vært strenge og sagt nei, vi har tatt fra henne maten med èn forvarsel, vi har begynt å telle til tre før vi tar maten. 

Ingenting funker. Teller vi til tre, er det klart hun spiser en bit før 3 blir telt, men så er det på'n igjen. Ingen langvarig løsning, altså. 

Nå har jeg fått en idè om å kjøpe en eggetimer, og sette den på en halvtime. En halvtime på å spise er... innafor. Det er lang tid, men da får hun sullet og lekt litt også, og jeg tenker det er positivt i hennes tilfelle hvor hun ikke klarer å "kaste" maten i seg. Hva synes dere om idèen? Er den helt på trynet? 

Hvis noen har andre forslag, tar jeg dem til meg med glede. 

Anonymous poster hash: 4262a...8f6

[Anonym bruker]

Hehe, jeg ser nå at overskriften ble på trynet, det ble en blanding av hvordan får toåringen til å hurtigspise og hvordan få toåringen til å spise raskere. 

Hi

Anonymous poster hash: aaaf3...a02

[Anonym bruker]

Hun er 2 år! jeg ville absolutt ikke brukt eggeklokke, heller ikke mast på henne under måltidet. Jeg ville latt henne spise på vanlig måte, og sagt fra ca 2 minutter før tiden er ute (en halvtime): "Om to minutter er vi ferdige å spise". To minutter senere sier du "Nå er vi ferdige å spise", fjerne maten og markere at måltidet er over ved å ta henne ut på badet for å vaske hendene. Hvis hun ikke er helt mett, får det bare være til neste måltid. Hun skjønner greia fort nok. 

Anonymous poster hash: acc16...eb9

[Den perfekte mor, påan igjen]

en halvtime kan hun ikke forholde seg til, bedre som ...eb9 sier å gi en advarsel om at hun er ferdig om to min, for så å gjennomføre.

[Anonym bruker]

 

Hun er 2 år! jeg ville absolutt ikke brukt eggeklokke, heller ikke mast på henne under måltidet. Jeg ville latt henne spise på vanlig måte, og sagt fra ca 2 minutter før tiden er ute (en halvtime): "Om to minutter er vi ferdige å spise". To minutter senere sier du "Nå er vi ferdige å spise", fjerne maten og markere at måltidet er over ved å ta henne ut på badet for å vaske hendene. Hvis hun ikke er helt mett, får det bare være til neste måltid. Hun skjønner greia fort nok. 

 

Anonymous poster hash: acc16...eb9

 

Vi har prøvd en kort periode, men hun ble så utrolig sint hver gang, så vi sluttet. Vi kan selvfølgelig gi det et nytt forsøk, hun er et par måneder eldre nå, så hun forstår endel mer nå. 

Vi pleier forresten ikke mase på henne under måltidene, det er bare ting vi har forsøkt - og gitt opp (masing fører sjeldent noe sted uansett). Annet enn å telle til tre når hun ikke har spist på flere minutter og virker til å ha glemt at det faktisk er mat hun leker med. 

 

Tusen takk for svar. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: aaaf3...a02

[♥Nemi♥]

Jeg synes det blir helt feil å få en toåring til å hurtigspise. Det er jo slik det skal spises! Vi lever i en veldig usunn hverdag..

[Anonym bruker]

Jeg synes det blir helt feil å få en toåring til å hurtigspise. Det er jo slik det skal spises! Vi lever i en veldig usunn hverdag..

Synes du en halvtime er å hurtigspise? Lar vi henne styre middagsmåltidet selv, bruker hun gladelig to timer - dvs nesten rett i seng etterpå. 

Jeg vet nemlig at hun KAN spise raskere. Jeg har nemlig sett henne spise to brødskiver på 15 min. Inkludert noe leking... Men det er ikke målet. Målet er en halvtime. 

 

Anonymous poster hash: aaaf3...a02

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er spesielt lang tid å bruke 30-45 minutter på et måltid jeg da... 

Anonymous poster hash: fce1f...b9d

[SuperFries]

Egentlig er det hun som spiser riktig, og vi andre som spiser feil. Jeg ville ikke gjort noe med det. Hun kommer til å slutte med lekingen etterhvert. Hvor mange voksne kjenner du som leker med maten de spiser? Ikke lag noe problem ut av det.

[Anonym bruker]

Hun er TO år!!

Hun har ingen begrep om tid, så d er jo direkte tullete! Dere risikerer å påføre henne aversjon mot måltider dersom dere legger for mye i d!

 

Hun spiser sakte, javel, noen gjør d... At hun leker med maten kan dere derimot slå ned på!

Leker hun er måltidet ferdig! Og da mener jeg FERDIG!! HVER GANG! Hun kommer til å skjønne tegningen raskt DERSOM dere er 100% konsekvente!

 

Anonymous poster hash: 51d27...057

[Anonym bruker]

Vi har også en sånn en. Har vi god tid og er hjemme så lar vi ham bare holde på. Skal vi noe så tar vi med mat og lar ham spise i bilen eller vogna. Der har han ikke noe annet å gjøre likevel, så da spiser han.

Anonymous poster hash: a6a0c...1c7

[Anonym bruker]

Hvis mi får spiser hun gjerne i 2 timer!?😄

 

Jeg gir bare beskjed når jeg synes hun har sitter å kost seg lenge nok at om hun er sulten bør hun spise seg ferdig nå fordi om fem min rydder jeg av bordet.

 

Lar nok henne spise iaf 1 time. Synes jenta bør slippe å få stresse hjemme i den grad det går, men jenta mi er 7 år da.

 

Det henger også ei klokke med tall på veggen, slik at hun selv kan sitte å følge med på de siste fem min hvis hun vil. På denne måte vil hun kunne få en følelse av hvor lenge fem min er 😉

 

Anonymous poster hash: 9ea9e...ebb

[Anonym bruker]

 

Vi har også en sånn en. Har vi god tid og er hjemme så lar vi ham bare holde på. Skal vi noe så tar vi med mat og lar ham spise i bilen eller vogna. Der har han ikke noe annet å gjøre likevel, så da spiser han.

 

Anonymous poster hash: a6a0c...1c7

 

Hehe sånn er min gutt også!

Han bare tuller med maten til frokost før barnehagen,men når han får skive i hånden når han sitter i vognen på vei til barnehagen,DA begynner han å spise

Men nå har vi fått kjeft fordi vi kommer i barnehage med en skive i hånden,maten skal visst være ferdigspist før vi åpner grinden til barnehagen.Latterlig regel syns jeg!

Skjønner ikke at det er så ille at han sitter med bordet til han har spist resten av skiven opp.

For i barnehagen spiser han fort opp ettersom han vil på golvet å leke med de andre barna.

 

Anonymous poster hash: b4dd3...76e

[Anonym bruker]

Huff, hadde vi ikke vært noe strenge med lengden på måltidene, hadde vi sittet til bords fra morgen til kveld. Og tro meg, det er ikke altfor lenge siden vi gjorde omtrent det - fordi vi ikke ville presse i henne mat fortere enn hun ønsket. Hun har delvis naturlig begynt å spise noe raskere, men vi har også satt foten ned ved leking hvor hun glemmer at det er mat hun leker med. Så dette har jo bedret seg, men det er veldig kjedelig (for alle!) å sitte ved middagsbordet fra en kommer hjem fra jobb og barnehage til barnet faktisk skal i seng. 

Vi ønsker ikke slå hardt ned på leking med maten. Vi synes det er ok med noe leking - så lenge hun husker å spise litt også. Maten skal jo endevendes, utforskes, smakes på, kjennes på, testes ut på kniv og gaffel og skje, i hånden... Det er greit, det virker bare sunt for meg at hun blir kjent med maten på den måten. Hun spiser ganske fint altså, det er bare mens hun leker det blir grisete. 

Det er gått så langt nå (middagsmåltid, er egentlig det som er problemet her), at mannen ikke engang orker sitte ved bordet til hun er ferdig. Bruker hun tre kvarter, jubler vi nesten. 
Spiser vi ute, har vi faktisk opplevd å få beskjed om at det er på tide å gå, for bordet må brukes av andre eller at det faktisk er reservert til det tidspunktet! Dårlig service, jeg vet, og dette er snakk om populære, barnevennlige steder, som stort sett er fylt med folk. Tre ulike steder har det skjedd på. Vi har aldri dratt tilbake, men etter de tre ulike gangene, har vi også blitt litt skremt til å spise ute igjen med henne. Da er det kanskje vi som er virkelig treige - ikke de som nødvendigvis kastet oss ut uten grunnlag... 

Så vi kommer altså til å sette tid på måltidene selv om noen råder til å ikke gjøre det. Først og fremst middagsmåltidet, tre kvarter på de andre måltidene er overkommelig om vi har god tid uansett. Det blir ingen mas, det blir bare en forvarsel om at måltidet straks er ferdig, og så ferdig. 
Det blir jo noe koseligere om vi kan få lekt og kost litt med henne før leggetid også, fremfor å leke en rooolig lek frem til kveldsmaten (ja, hun spiser mange, men små måltider, for de som måtte lure på hvordan vi får presset inn et kveldsmåltid her), for så å legge henne. 

Hi

Anonymous poster hash: aaaf3...a02

[Anonym bruker]

 

 

Vi har også en sånn en. Har vi god tid og er hjemme så lar vi ham bare holde på. Skal vi noe så tar vi med mat og lar ham spise i bilen eller vogna. Der har han ikke noe annet å gjøre likevel, så da spiser han.

 

Anonymous poster hash: a6a0c...1c7

 

Hehe sånn er min gutt også!

Han bare tuller med maten til frokost før barnehagen,men når han får skive i hånden når han sitter i vognen på vei til barnehagen,DA begynner han å spise

Men nå har vi fått kjeft fordi vi kommer i barnehage med en skive i hånden,maten skal visst være ferdigspist før vi åpner grinden til barnehagen.Latterlig regel syns jeg!

Skjønner ikke at det er så ille at han sitter med bordet til han har spist resten av skiven opp.

For i barnehagen spiser han fort opp ettersom han vil på golvet å leke med de andre barna.

 

Anonymous poster hash: b4dd3...76e

 

Hehe, sånn er ikke mi. Får hun en skive i hånden i bilen eller vogna, kan jeg garantere at den blir smuldret opp med viten og vilje, kastet og ellers godt trøkka inn i setet! Da spiser hun så og si ingenting, men bruker like lang tid på å bli kvitt maten  

 

Hi

 

Anonymous poster hash: aaaf3...a02

[Anonym bruker]

 

Huff, hadde vi ikke vært noe strenge med lengden på måltidene, hadde vi sittet til bords fra morgen til kveld. Og tro meg, det er ikke altfor lenge siden vi gjorde omtrent det - fordi vi ikke ville presse i henne mat fortere enn hun ønsket. Hun har delvis naturlig begynt å spise noe raskere, men vi har også satt foten ned ved leking hvor hun glemmer at det er mat hun leker med. Så dette har jo bedret seg, men det er veldig kjedelig (for alle!) å sitte ved middagsbordet fra en kommer hjem fra jobb og barnehage til barnet faktisk skal i seng.

 

Vi ønsker ikke slå hardt ned på leking med maten. Vi synes det er ok med noe leking - så lenge hun husker å spise litt også. Maten skal jo endevendes, utforskes, smakes på, kjennes på, testes ut på kniv og gaffel og skje, i hånden... Det er greit, det virker bare sunt for meg at hun blir kjent med maten på den måten. Hun spiser ganske fint altså, det er bare mens hun leker det blir grisete.

 

Det er gått så langt nå (middagsmåltid, er egentlig det som er problemet her), at mannen ikke engang orker sitte ved bordet til hun er ferdig. Bruker hun tre kvarter, jubler vi nesten.

Spiser vi ute, har vi faktisk opplevd å få beskjed om at det er på tide å gå, for bordet må brukes av andre eller at det faktisk er reservert til det tidspunktet! Dårlig service, jeg vet, og dette er snakk om populære, barnevennlige steder, som stort sett er fylt med folk. Tre ulike steder har det skjedd på. Vi har aldri dratt tilbake, men etter de tre ulike gangene, har vi også blitt litt skremt til å spise ute igjen med henne. Da er det kanskje vi som er virkelig treige - ikke de som nødvendigvis kastet oss ut uten grunnlag...

 

Så vi kommer altså til å sette tid på måltidene selv om noen råder til å ikke gjøre det. Først og fremst middagsmåltidet, tre kvarter på de andre måltidene er overkommelig om vi har god tid uansett. Det blir ingen mas, det blir bare en forvarsel om at måltidet straks er ferdig, og så ferdig.

Det blir jo noe koseligere om vi kan få lekt og kost litt med henne før leggetid også, fremfor å leke en rooolig lek frem til kveldsmaten (ja, hun spiser mange, men små måltider, for de som måtte lure på hvordan vi får presset inn et kveldsmåltid her), for så å legge henne.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: aaaf3...a02

Bare et spørsmål.. Når begynte hun å spise all mat selv? Det kan virke som hun ikke er helt ferdig med leke-spise-grise fasen. Jeg har sett flere barn som spiser utrolig sakte, men de har også blitt mye matet som baby.

 

Anonymous poster hash: f758c...756

[Anonym bruker]

 

Huff, hadde vi ikke vært noe strenge med lengden på måltidene, hadde vi sittet til bords fra morgen til kveld. Og tro meg, det er ikke altfor lenge siden vi gjorde omtrent det - fordi vi ikke ville presse i henne mat fortere enn hun ønsket. Hun har delvis naturlig begynt å spise noe raskere, men vi har også satt foten ned ved leking hvor hun glemmer at det er mat hun leker med. Så dette har jo bedret seg, men det er veldig kjedelig (for alle!) å sitte ved middagsbordet fra en kommer hjem fra jobb og barnehage til barnet faktisk skal i seng.

 

Vi ønsker ikke slå hardt ned på leking med maten. Vi synes det er ok med noe leking - så lenge hun husker å spise litt også. Maten skal jo endevendes, utforskes, smakes på, kjennes på, testes ut på kniv og gaffel og skje, i hånden... Det er greit, det virker bare sunt for meg at hun blir kjent med maten på den måten. Hun spiser ganske fint altså, det er bare mens hun leker det blir grisete.

 

Det er gått så langt nå (middagsmåltid, er egentlig det som er problemet her), at mannen ikke engang orker sitte ved bordet til hun er ferdig. Bruker hun tre kvarter, jubler vi nesten.

Spiser vi ute, har vi faktisk opplevd å få beskjed om at det er på tide å gå, for bordet må brukes av andre eller at det faktisk er reservert til det tidspunktet! Dårlig service, jeg vet, og dette er snakk om populære, barnevennlige steder, som stort sett er fylt med folk. Tre ulike steder har det skjedd på. Vi har aldri dratt tilbake, men etter de tre ulike gangene, har vi også blitt litt skremt til å spise ute igjen med henne. Da er det kanskje vi som er virkelig treige - ikke de som nødvendigvis kastet oss ut uten grunnlag...

 

Så vi kommer altså til å sette tid på måltidene selv om noen råder til å ikke gjøre det. Først og fremst middagsmåltidet, tre kvarter på de andre måltidene er overkommelig om vi har god tid uansett. Det blir ingen mas, det blir bare en forvarsel om at måltidet straks er ferdig, og så ferdig.

Det blir jo noe koseligere om vi kan få lekt og kost litt med henne før leggetid også, fremfor å leke en rooolig lek frem til kveldsmaten (ja, hun spiser mange, men små måltider, for de som måtte lure på hvordan vi får presset inn et kveldsmåltid her), for så å legge henne.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: aaaf3...a02

Bare et spørsmål.. Når begynte hun å spise all mat selv? Det kan virke som hun ikke er helt ferdig med leke-spise-grise fasen. Jeg har sett flere barn som spiser utrolig sakte, men de har også blitt mye matet som baby.

 

Anonymous poster hash: f758c...756

 

Fra fire måneder fikk hun smake på noe ulik frukt fra sånn netting-greie beregna på det, men matet henne ellers med noe sviskemos og noe grøt. 6 måneder fikk hun faktisk spise helt selv, men har i perioder ønsket å bli matet. Dette er ikke snakk om vanlige tilfeller, men innimellom. Hun har hele veien fått spise selv samtidig som vi gir mat (og som sagt så har vi kun matet når hun har ønsket det), og vi har oppmuntret veldig til å spise på egenhånd. 

Hun spiser nemlig helt fantastisk bra - når hun ikke leker! Kniv og gaffel er flittig brukt, på riktig måte til og med. Skyver maten opp på gaffelen med kniven. Skje har hun håndtert siden 8 månedersalder, helt plettfritt. 

Spiste derimot ikke brød (hatet det) før hun var 10 måneder, og selv da var det knapt hun spiste. Først ved halvannet år ble brød en del av kostholdet hennes. 

Så jeg vet ikke jeg, kanskje er hun ikke over den perioden (tydeligvis ikke, siden hun fremdeles gjør det), men det kan ikke begrunnes i at hun er blitt matet mye. Men jeg ser absolutt poenget ditt

 

Hi

 

Anonymous poster hash: aaaf3...a02

[Anonym bruker]

 

 

 

Huff, hadde vi ikke vært noe strenge med lengden på måltidene, hadde vi sittet til bords fra morgen til kveld. Og tro meg, det er ikke altfor lenge siden vi gjorde omtrent det - fordi vi ikke ville presse i henne mat fortere enn hun ønsket. Hun har delvis naturlig begynt å spise noe raskere, men vi har også satt foten ned ved leking hvor hun glemmer at det er mat hun leker med. Så dette har jo bedret seg, men det er veldig kjedelig (for alle!) å sitte ved middagsbordet fra en kommer hjem fra jobb og barnehage til barnet faktisk skal i seng.

 

Vi ønsker ikke slå hardt ned på leking med maten. Vi synes det er ok med noe leking - så lenge hun husker å spise litt også. Maten skal jo endevendes, utforskes, smakes på, kjennes på, testes ut på kniv og gaffel og skje, i hånden... Det er greit, det virker bare sunt for meg at hun blir kjent med maten på den måten. Hun spiser ganske fint altså, det er bare mens hun leker det blir grisete.

 

Det er gått så langt nå (middagsmåltid, er egentlig det som er problemet her), at mannen ikke engang orker sitte ved bordet til hun er ferdig. Bruker hun tre kvarter, jubler vi nesten.

Spiser vi ute, har vi faktisk opplevd å få beskjed om at det er på tide å gå, for bordet må brukes av andre eller at det faktisk er reservert til det tidspunktet! Dårlig service, jeg vet, og dette er snakk om populære, barnevennlige steder, som stort sett er fylt med folk. Tre ulike steder har det skjedd på. Vi har aldri dratt tilbake, men etter de tre ulike gangene, har vi også blitt litt skremt til å spise ute igjen med henne. Da er det kanskje vi som er virkelig treige - ikke de som nødvendigvis kastet oss ut uten grunnlag...

 

Så vi kommer altså til å sette tid på måltidene selv om noen råder til å ikke gjøre det. Først og fremst middagsmåltidet, tre kvarter på de andre måltidene er overkommelig om vi har god tid uansett. Det blir ingen mas, det blir bare en forvarsel om at måltidet straks er ferdig, og så ferdig.

Det blir jo noe koseligere om vi kan få lekt og kost litt med henne før leggetid også, fremfor å leke en rooolig lek frem til kveldsmaten (ja, hun spiser mange, men små måltider, for de som måtte lure på hvordan vi får presset inn et kveldsmåltid her), for så å legge henne.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: aaaf3...a02

Bare et spørsmål.. Når begynte hun å spise all mat selv? Det kan virke som hun ikke er helt ferdig med leke-spise-grise fasen. Jeg har sett flere barn som spiser utrolig sakte, men de har også blitt mye matet som baby.

 

Anonymous poster hash: f758c...756

Fra fire måneder fikk hun smake på noe ulik frukt fra sånn netting-greie beregna på det, men matet henne ellers med noe sviskemos og noe grøt. 6 måneder fikk hun faktisk spise helt selv, men har i perioder ønsket å bli matet. Dette er ikke snakk om vanlige tilfeller, men innimellom. Hun har hele veien fått spise selv samtidig som vi gir mat (og som sagt så har vi kun matet når hun har ønsket det), og vi har oppmuntret veldig til å spise på egenhånd.

Hun spiser nemlig helt fantastisk bra - når hun ikke leker! Kniv og gaffel er flittig brukt, på riktig måte til og med. Skyver maten opp på gaffelen med kniven. Skje har hun håndtert siden 8 månedersalder, helt plettfritt.

Spiste derimot ikke brød (hatet det) før hun var 10 måneder, og selv da var det knapt hun spiste. Først ved halvannet år ble brød en del av kostholdet hennes.

Så jeg vet ikke jeg, kanskje er hun ikke over den perioden (tydeligvis ikke, siden hun fremdeles gjør det), men det kan ikke begrunnes i at hun er blitt matet mye. Men jeg ser absolutt poenget ditt

 

Hi

 

Anonymous poster hash: aaaf3...a02

Skjønner, da er det nok ikke det som er årsaken. Jeg har to toåringer og hvis de leker med maten, tar jeg rett og slett maten vekk. Jeg synes at de er store nok til å ikke leke med maten nå.

 

 

Anonymous poster hash: f758c...756

[Anonym bruker]

Tok det for gitt at dere voksne gikk fra bordet når dere er ferdige med å spise. Kanskje det er en av grunnene til at hun sitter så lenge? Ungene mine kan gjerne spise lenge, men jeg går når jeg er ferdigspist, samme gjør mannen min. 

Anonymous poster hash: acc16...eb9

[Anonym bruker]

 

Tok det for gitt at dere voksne gikk fra bordet når dere er ferdige med å spise. Kanskje det er en av grunnene til at hun sitter så lenge? Ungene mine kan gjerne spise lenge, men jeg går når jeg er ferdigspist, samme gjør mannen min. 

 

Anonymous poster hash: acc16...eb9

 

Hvor gamle er barna dine?! Her spises det under tilsyn... Det hender jeg løper på do en tur når hun spiser, men da roper hun etter meg til jeg er tilbake, selv om jeg snakker med henne mens jeg er borte. 

Jeg vasker derimot ofte over gryter og kjøkkenbenk mens hun spiser, men når jeg er ferdig med det, er hun gjerne bare halvferdig, så da blir jeg sittende med henne. 

Kunne ikke falt meg inn å dra fra henne mens hun spiste, også pga kvelningsfare. Ikke at jeg tror det er noe som kommer til å skje, men man vet jo aldri. 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: aaaf3...a02

[Anonym bruker]

Jeg reagerer mest på at man leker med maten. Hvorfor? Her er yngste av 3 tette 7 år gammel og det lekes da ikke med maten!

Dette barnet spiser sakte og "nyter" maten og broker kanskje en halv time med prat rundt bordet. Mat er til for å spises, ikke lekes med! Mine har sikkert gjort det som babyer/smårollinger, men fra 3-4 års alder forventer jeg nok at barn skal kunne spise, om ikke perfekt med kniv og gaffel, så i alle fall spise maten i stedet for å leke med den. Men det er kanskje jeg som er litt skrudd for alt jeg vet!

Anonymous poster hash: 76655...ce4

[Anonym bruker]

Men du skriver at dere har sagt at måltidet er ferdig og tatt henne fra bordet, men sluttet med det fordi hun ble så sint og gråt? Det er sånn barn tester grenser, hun tåler det altså. Hvorfor er mange foreldre så redde for om barna blir lei eller sinte når de får grenser? Gjerne sleng på et raserianfall også... Da får dere si at dere skjønner hun er lei/sinna, men at sånn er reglene. Hun lærer etterhvert, og kan evt spise fortere eller si "mett" og gå fra. For jeg forstår målet er ikke hvor mye hun spiser, men tiden måltidet tar. Sitter man en time ved bordet blir man jo sulten igjen. Spis deg mett og gå fra bordet er en grei regel...

 

Anonymous poster hash: ba5bf...e3d

[Anonym bruker]

 

Jeg reagerer mest på at man leker med maten. Hvorfor? Her er yngste av 3 tette 7 år gammel og det lekes da ikke med maten!

Dette barnet spiser sakte og "nyter" maten og broker kanskje en halv time med prat rundt bordet. Mat er til for å spises, ikke lekes med! Mine har sikkert gjort det som babyer/smårollinger, men fra 3-4 års alder forventer jeg nok at barn skal kunne spise, om ikke perfekt med kniv og gaffel, så i alle fall spise maten i stedet for å leke med den. Men det er kanskje jeg som er litt skrudd for alt jeg vet!

 

Anonymous poster hash: 76655...ce4

 

 

Dette er en toåring...

 

Anonymous poster hash: a6a0c...1c7

[Mamma_til_2]

Egentlig ser jeg ikke problemet i at 2 åringen bruker god tid med maten ( men mindre dere skal noe rett etterpå) men og stresse i hun maten går ikke da vill hun hvertfall gå i vranga, men gjør som nevnt i ett annet svar, si nå er du snart færdig, gi henne to biter til ta resten bort! Hun tester grenser og nyter oppmerksomheten hun får angående mat.

[Anonym bruker]

Har dere prøvd belønning? Om hun blir ferdig med måltidet fort, så skal dere ut å leke, leke med dukker, såpeobler, ett eller annet som dere vanligvis ikke får tid til.. ?

 

 

 

Selvsagt så tester hun grensene og blir lynende sinna om dere tar henne vekk.. Hun vil jo teste dere, og se om dere gir dere!

Anonymous poster hash: cf953...827