Om ADHD i ulike aldre

[Anonym bruker]

Fant denne siden da jeg søkte etter relevant info for å svare en mor i et innlegg her, garantert interessant for dere som har barn med ADHD og lurer på prognosene for fremtiden.

 

Skolealder

Ved skolestart møter barn med store oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet nye og store utfordringer, som vil medføre stress både for de selv og deres foreldre. I tillegg til de kognitive og akademiske ferdighetene som kreves for å mestre det skolefaglige, så krever skolen evne til å sitte i ro, høre etter, adlyde, undertrykke impulsiv atferd, samarbeide, organiserer handlinger og følge opp instruksjoner. For at de skal utvikle seg tilfredsstillende sosial og trives på skolen, kreves evne til å dele, evne til å leke på en ordentlig måte og evne til å forholde seg hensynsfullt over for de andre. Alle disse kravene har barn med ADHD mer eller mindre vansker med. Barn med ADHD, stemples raskt i møte med skolen og veien kan være kort til at det konkluderes med vanskelige hjemmeforhold og at foreldrene mangler evne til å oppdra sine barn (Barkely, 1990).

Skolestarten griper også inn i fritiden på den måten at det gis lekse. Leksesituasjonen er en situasjon som setter ytterligere krav til barn-foreldre ved at de skal samarbeide om å gjennomføre leksene tilfredsstillende. Erfaringsvis utvikler ofte leksesituasjonen seg til å bli en av de største konfliktsituasjonene i hjemmet. Spesielt vanskelig er leksesituasjonene for de familiene der barnet har lærevansker. For de barna som har spesifikke lese- og skrivevansker, det vil si at de lærer å lese senere enn de fleste andre barn, oppstår konfliktsituasjonene i forhold til leksesituasjonen tidlig i skolekarrieren.

 

 

6-8 års alder

I 6 til 8 års alder er de hyperaktive barna som kvalifiserer for diagnosen ADHD, hovedsakelig hyperaktiv type eller kombinert type, fortsatt kjennetegnet ved høy aktivitet og uoppmerksomhet. Noen er "bare" kjennetegnet ved uoppmerksomhet. Primærsymptomene aktivitet, uoppmerksomhet og impulsivitet medfører en rekke lett identifiserbare kjennetegn. Disse barna er ofte utålmodige, de ser ofte ikke konsekvensen av egne handlinger og de kommer lett opp i konflikter. I tillegg til hyperaktiviteten så fikler de, er småurolige og lager masse lyder (både egne lyder og lyder fra uroen) selv når de sitter "rolige". De har finmotoriske vansker, noe som medfører vansker med å lære å skrive eller når de har lært å skrive så er skriftbilde så rotete at det kan være vanskelig å forstå. Grovmotorisk er de ofte klønete og evnen til koordinasjon er nedsatt. Spesielt medfører dette vansker i ballspill. Ballspill er ofte vanskelig fordi de ikke klarer å holde tilstrekkelig oversikt, og de har vansker med å organisere seg og gjennomføre en målrettet aktivitet som å skåre mål eller sentre til en medspiller. De motoriske vanskene kan medføre vansker i musikk (blokkfløyte) og formingsfag. De mangler evne til å organisere seg selv, noe som blant annet medfører at de forlegger, roter bort og mister ting og klær. De ødelegger innbo og leker, og de ødelegger og sliter ut sko og klær i vesentlig større grad enn sine jevnaldringer. De er lett avledbare og de "hører ikke etter" det som blir sagt til dem. En del har primære lærevansker, det vil si grunnleggende lærevansker som ikke er en direkte konsekvens av oppmerksomhetsvanskene og hyperaktiviteten. De aller fleste er underytere, det vil si at de yter under sitte intellektuelle potensiale, blant annet på grunn av at de ikke evner å samle seg om det som skjer på tavlen eller det de skal gjøre selvstendig. Evnen til å stoppe egne impulser er for svak til å stå imot det de måtte ha lyst til, slik at en hos enkelte ser småstjeling og nasking både hjemme og i butikken.

 

 

9-11 års alder

I 9 til 11 års alderen avtar som regel den fysiske hyperaktiviteten og erstattes med småuro, plukking, fikling, rastløshet og utålmodighet. En god del sier at tankene er hyperaktive selv om kroppen har roet seg. Oppmerksomhetsvanskene synes ofte mer åpenbare, trolig fordi oppmerksomhetsvanskene fremtrer tydeligere når den hyperaktive atferden er dempet/borte. Barna er forsatt kjennetegnet ved at de er lett avledbare og tankesprangene er tydelige. I lek og ballspill ser en ofte at de har store vansker med å følge reglene. Vanskene med å følge regler er ikke større enn før, men kraven til at reglene skal følges har blitt større. En del av barna blir lett voldsomme og ustyrlige, mens andre kan være overforsiktige og engstelige. Barn med ADHD er ofte vanskelige å veilede fordi de tåler dårlig irettesettelse. Atferdsproblemene øker på for en del i denne alderen. De kan være ukritiske og lett ledbare. Enkelte utvikler en klovnerolle, ofte for å dekke over sin utilstrekkelighet. Nederlagene har etter hvert blitt mange og selvfølelsen er ofte lav. Ensomhet er ikke uvanlig. Barna kan ha lett for å oppnå kontakt med andre fordi de er impulsive og uredde. Ved åtte til ti års alder har imidlertid de andre barna gjort gjentagende erfaringer med det hyperaktive og uoppmerksomme barnet. Erfaringene de gjøre er at barn med ADHD er travle, uforutsigbare, lite fleksible og styrende, noe som kan medfører at de gradvis avvises. Enkelte av barna har liten evne til å vise medfølelse (empati). Enkelte blir mobbere, mens andre kan bli mobbeofre. De motoriske vanskene er ofte fortsatt til stede, spesielt i form av finmotoriske vanske, koordineringsvansker og dårlig kroppsbevissthet. Skriftlig framstilling er ofte svært rotete og uforståelig og de benytter en usystematisk blanding av store og små bokstaver, samt at tegnsettingen er fraværende eller usystematisk. De skolefaglige vansken har ofte blitt tydeligere. Underytingen blir mer tydelig ved at de stadig blir hengende mer etter faglig sette. For enkelte utvikler vanskene seg til spesifikke lærevansker eller at de spesifikke vanskene som hele tiden har vært der fremtrer mer tydelig. Prestasjonsangsten og prestasjonsvegringen er åpenbar. Leksesituasjonen har for mange utviklet seg til den mest konfliktfylte situasjonen i løpet av dagen. Enkelte ganger er konfliktene så store at det gjennomsyrer hele familiesamhandlingen.

Det er viktig å være klar over at enkelte barn med store konsentrasjons og oppmerksomhetsvansker er hypoaktive, det vil si at de er påfallende underaktive. Enkelte ganger ser en tidligere hyperaktive barn som blir hypoaktive i ungdomsalder. Det er nødvendig å minne seg selv om at barn med diagnosen ADHD varierer over et bredt spekter. For eksempel kan et barn med ADHD, være blant de flinkeste i ballspill og likevel fylle kriteriene for ADHD. Enkelte ganger ser at hyperaktive barn er "flinke" fotballspillere i 6 til 7 års alderen. På dette alderstrinnet er kravene til organisering og samarbeid små, slik at de høster fordeler av at de er raske, impulsive og uredde. Etter hvert som flere regler innføres og det settes krav til samarbeide for å skåre mål, så evner ikke disse barna og følge opp den gode starten, med det resultat at de faller fra eller avvises av de andre.

Noen jenter følger en lignende utviklingsprofil som beskrevet over, men nyere forskning viser at en del jenter med ADHD følger et annet utviklingsmønster. Det er først og fremst snakk om jenter som ikke er hyperaktive. Det er generelt sett vanskeligere å oppdage og å diagnostiserer oppmerksomhetsvansker. Guttene har ofte tydeligere tilleggsproblematikk på et tidligere alderstrinn, slik at sjansen for å oppdage de er større. Nadeau (1999; 2002) påpeker at symptomene hos jenter ofte ikke blir synlige før 12 års alder. Symptomer som debuterer så sent eller som blir åpenbare for omgivelsene så sent blir ofte tolket som noe annet, for eksempel vansker i foreldre-barn relasjonen/opposisjon i puberteten. Dette har også sammenheng med at diagnosekriteriene i DSM-IV og ICD-10 setter krav om debut før fylte 7 år.

 

 

12-18 års alder  

I 12 til 18 års alderen er som regel hyperaktiviteten helt borte, men atferden er fortsatt preget av småuro, plukking, fikling, rastløshet og utålmodighet. Oppmerksomhetsvanskene, avledbarheten og tankesprangene er fortsatt tydelige. De er ofte svært snakkesalige, og de kan snakke i vei uten å ta hensyn til andres innspill, stadig avbryte, eller ikke oppdage at andre ikke kommer til. En del er venneløse, eller de har få venner eller en rekke flyktige "vennskap". Evnen til innlevelse/empati er fortsatt svak hos en del. Mange har en åpen, sjarmerende og fascinerende væremåte og det er lett å bli sjarmert i førstekontakten. De er imidlertid ofte selvsentrerte, rastløse og travle, slik at omgivelsen går trøtt etter en tid. Selv om de ikke er hyperaktive, er de gjerne mer eller mindre hvileløst på farten fra det ene til det andre, ofte uten mål og mening. De har vansker med å organisere skolearbeidet og annet arbeide, men enkelte kan ha en stor arbeidskapasitet når de først setter i gang. Utholdenheten er generelt lav, men dersom arbeidet fenger, for eksempel er variert og innebærer motorisk aktivitet, kan de stå på og holde ut lengre enn de fleste. En ser også ungdommer med ADHD som kan sitte i timevis, til langt på natt, dag etter dag og reparere egen moped eller bil. Skal de for eksempel reparere bil på skolen, avviser de det fordi de ikke finner det motiverende i og med at de ikke reparerer for seg selv. Selv om de er flinke til å reparere, vegrer de seg gjerne for å vise ferdighetene til andre, fordi de er redd de ikke gjør jobben bra nok. Det å vurdere egne prestasjoner er vanskelig for mange. De kan ha store vansker med å komme seg opp om morgenen og å komme presis til avtaler. På skolen er de faglige underytere og henger mer og mer etter. De spesifikke lærevanskene får etter hvert konsekvenser for alle teoretiske fag. De motoriske ferdighetene er bedret, men kroppsbevisstheten er ofte fortsatt svak. En del av ungdommene med ADHD har i økende grad utviklet atferdsvansker. En mindre gruppe blir etter hvert kriminelle, og i 16 til 18 års alderen kan enkelte være i ferd med å utvikle alkoholmisbruk eller stoffmisbruk.

Jenter med ADHD hyperaktiv/impulsiv type har mange fellestrekk med gutter med hyperaktiv/impulsiv type. Noen jenter innen for denne kategorien fremviser et noe annet symptombilde. Det kan være hyperverbalitet og/eller hypersosialitet. Hyperaktiviteten kan for noen gi seg uttrykk i hyperseksualitet eller eksperimentering med rusmidler.

Jenter med ADHD kombinert type har også mye felles med guttene. Typisk for jentene er gjerne at frustrasjonsterskelen er lav, de er negative og irritable og de overreagerer raskt følelsesmessig. Alt er galt og alt det gale er andres skyld. De har som guttene liten evnen til å konsentrere seg å holde ut med en aktivitet over tid. I visse sammenhenger kan de som guttene være hyperfokuserte eller hyperkonsentrerte. De kan da sitte i timevis med den samme aktivitet. Det er da snakk om aktiviteter med høy motivasjonell verdi og aktiviteter som er spennende for hjernen.  Nadeau (1999; 2002) konkluderer med at de fleste jentene med ADHD finnes i den gruppen som i DSM-IV betegnes som hovedsakelig uoppmerksom type. ICD-10 har ingen klar diagnose for denne gruppen. Det er klare holdepunkter for at det er i denne gruppen at en finner flest udiagnostiserte jenter. Kjernesymptomene er naturlig nok, for jentene som for guttene, store vansker med å konsentrere seg og å holde ut over tid. Disse symptomene er imidlertid ikke så synlige som for guttene. Jentene læres i større grad opp til å være lydige og pliktoppfyllende. Det medfører for eksempel at det ser ut som disse jentene følger med i undervisningen og i samtaler. Tankene er imidlertid ofte helt andre steder enn det ser ut til. En viktig forskjell fra guttene synes følgelig å være at disse jentene bruker mye energi på å være sosialt og atferdsmessig veltilpasset, noe de har blitt grundig oppdratt til. Et annet fremtredende symptomkompleks er at disse jentene er sjenerte og tilbakeholdne. Selvbildet er lavt og redselen for å eksponere seg er stor. Troen på egne evner og at de kan få til er lav. Disse symptomene medfører naturlig nok konsekvenser for læring og utvikling. I skolesammenheng har de elles symptomer sammenfallende med gutten som vansker med å holde tråden og de blir svært slitne av lesing og annet vedvarende skolearbeide. De er også vansker med å organisere seg og å planlegge både i skolesammenheng og i andre aktiviteter. På samme måten som for gutter søker disse jentene ned i alder med hensyn til lekekamerater, grunnet at de blir avvist av de jevnaldrende jentene, blant annet fordi de er for barnslige. Vanskene med å organisere seg, samt at flyten i språket kan være dårlig, bidrar til at disse jentene blir avviste.

Voksen alder

Voksne personer med ADHD varierer over et vidt spekter. Mens en god del mer eller mindre har vokst av seg vanskene, har enkelte massive vansker i form av kriminalitet, alkoholmisbruk, stoffmisbruk og/eller psykiske vansker. En del av de som ikke har vokst av seg vanskene lever et relativt normalt liv, men med en del karakteristiske kjennetegn. De kan være pratsomme, avbryter ofte andres innspill og fortsetter der de selv slapp og/eller at de tydeligvis ikke følger med det som blir sagt. De har ofte et arbeid som gir mulighet for forflytting eller motorisk aktivitet. Mange har generelt sett vanskelig for å holde fast ved noe over tid, noe som blant annet kan medføre hyppig arbeidsskifte og hyppig bytte av partner. De hyppige byttene er ikke bare forårsaket av egen rastløshet og manglende evne til å stå i ting, men også at det er vanskelig for omgivelsene å holde ut med deres rastløse og ustabile væremåte. Økonomi og privatliv kan være mer eller mindre kaotisk. Konfliktene med autoriteter og myndigheter er hyppigere enn i befolkningen for øvrig. Enkelte søker å starte for seg selv for å slippe å ha noen sjef over seg. Disse personene har ofte stor arbeidskapasitet, de er ofte uredde og har stort pågangsmot, slik at grunnlaget for starte for seg selv er der slik sett. Mange har imidlertid dårlig evne til å organisere arbeidet og å holde orden på økonomien.


Kvinner med ADHD fremviser vansker innen for de samme områdene som menn, men rollemønstrene er forskjellige, slik at vanskene vil komme til uttrykk på forskjellig måte. Sekundærsymptomene og følgetilstandene vil være forskjellige. Tradisjonelt er det kvinnene som organiserer familien, holder oversikten og sørger for at alle kommer seg dit de skal, og at de har med seg alt de skal. Kvinnene står også for organisering og planlegging av måltider, rydding, familieselskaper, inklusive det også å organisere mannen. Det forventes også av kvinner at de skal ha overskudd til å yte omsorg, ikke bare overfor kjernefamilien, men også overfor foreldre, svigerforeldre og noen sammenhenger andre i familien eller nærmiljøet som måtte ha behov. Det sier seg selv at det å leve opp til alle disse forventningene er krevende i seg selv.  Det ligger i sakens natur at kvinner med ADHD har vansker med å organisere seg selv og sin familie. Det medfører etter hvert at disse kvinnene blir utslitt.

For en gift mann med ADHD er sjansen større for at han har funnet seg en ledsager som kan hjelpe til med å organisere ham, enn tilfelle er for en kvinne med ADHD. Det hjelper også at mannen har mindre å organisere på hjemmearenaen. Menn har også i større grad enn kvinner, sekretærer som holder orden og oversikt i jobbsammenheng.

 

Anonymous poster hash: 9497c...956