Var alle fødslene dine "like" smertemessig? :)

[Anonym bruker]

Tenker på hvordan du opplevde smertene, var hver fødsel forskjellig eller kjente du igjen smertene fra forrige gang ved neste fødsel? Ble du overrasket, eller var det som forventet de neste gangene du fødte? Var alle fødslene like vonde?

 

Anonymous poster hash: b8952...421

[Anonym bruker]

Nei, på ingen måte, de var veldig ulike. Det som var likt var hvor jeg hadde vondt, men ellers var det mye variasjon. F.eks. besvimte jeg nesten av smerte på rietoppene ved min første fødsel, men synes ikke pressriene var vondt, mens jeg ved for eksempel tredje fødsel ikke synes åpningsriene var noe videre vonde i det hele tatt, mens det å presse babyen ut var grusomt.

Anonymous poster hash: f5c39...f9d

[Anonym bruker]

Åpningsriene var ganske like. Helt levelig frem til 6-7 cm, men derfra og opp til 10 var det vondt og slitsomt. Da jeg kom til 7-8 cm andre gangen kjente angret jeg litt på at jeg skulle gjennom dette en gang til. 

 

Selve fødselen var ganske forskjellig. Første gangen fikk jeg ikke pressrier, så barnet ble født på dobbel av max dose riestumulerende drypp som jo fikk livmoren til å trekke seg sammen i noen sinnsyke rier, men ikke pressrier, legen som dro i sugekoppen av all makt, jordmor som lå på toppen av magen min og dyttet magen nedover og jeg som presset på pur vilje. Jeg revnet fra A til Å, uten noen smertelindring og det var grusomt vondt. Kjentes ut som jeg gikk istykker, og det gjorde jeg. Egentlig helt utrolig at man kan føle en slik brennende og intens smerte uten å besvime.

 

Andre gangen fikk jeg pressrier, det sprengte godt akkurat når hodet sto i åpningen da også, men ikke på langt nær like grusomt. Da revnet jeg ikke i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 1c21b...f1a

[Anonym bruker]

Ja, jeg vil nok si at selve smertene var ganske like. Fødselsforløpet var derimot ganske forskjellig. Første fødsel tok knappe fire timer, og åpning fra en til ti cm skjedde på en og en halv time. Riene gikk i ett uten noen pauser, det var veldig intenst. Neste fødsel tok åtte timer, og jeg fikk små pauser. Selv om det var like vondt, så var det langt lettere å håndtere.

Anonymous poster hash: faaf0...f69

[Anonym bruker]

Ja, egentlig. Men nr 2 var mer intens for den varte bare 1/4 av første fødsel.

Anonymous poster hash: b934b...2b7

[Anonym bruker]

 

Åpningsriene var ganske like. Helt levelig frem til 6-7 cm, men derfra og opp til 10 var det vondt og slitsomt. Da jeg kom til 7-8 cm andre gangen kjente angret jeg litt på at jeg skulle gjennom dette en gang til. 

 

Selve fødselen var ganske forskjellig. Første gangen fikk jeg ikke pressrier, så barnet ble født på dobbel av max dose riestumulerende drypp som jo fikk livmoren til å trekke seg sammen i noen sinnsyke rier, men ikke pressrier, legen som dro i sugekoppen av all makt, jordmor som lå på toppen av magen min og dyttet magen nedover og jeg som presset på pur vilje. Jeg revnet fra A til Å, uten noen smertelindring og det var grusomt vondt. Kjentes ut som jeg gikk istykker, og det gjorde jeg. Egentlig helt utrolig at man kan føle en slik brennende og intens smerte uten å besvime.

 

Andre gangen fikk jeg pressrier, det sprengte godt akkurat når hodet sto i åpningen da også, men ikke på langt nær like grusomt. Da revnet jeg ikke i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 1c21b...f1a

 

hvordan kan det være maxdose hvis du fikk det dobbelte?

 

 

Anonymous poster hash: 5d568...bc9

[Anonym bruker]

 

 

Åpningsriene var ganske like. Helt levelig frem til 6-7 cm, men derfra og opp til 10 var det vondt og slitsomt. Da jeg kom til 7-8 cm andre gangen kjente angret jeg litt på at jeg skulle gjennom dette en gang til. 

 

Selve fødselen var ganske forskjellig. Første gangen fikk jeg ikke pressrier, så barnet ble født på dobbel av max dose riestumulerende drypp som jo fikk livmoren til å trekke seg sammen i noen sinnsyke rier, men ikke pressrier, legen som dro i sugekoppen av all makt, jordmor som lå på toppen av magen min og dyttet magen nedover og jeg som presset på pur vilje. Jeg revnet fra A til Å, uten noen smertelindring og det var grusomt vondt. Kjentes ut som jeg gikk istykker, og det gjorde jeg. Egentlig helt utrolig at man kan føle en slik brennende og intens smerte uten å besvime.

 

Andre gangen fikk jeg pressrier, det sprengte godt akkurat når hodet sto i åpningen da også, men ikke på langt nær like grusomt. Da revnet jeg ikke i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 1c21b...f1a

 

hvordan kan det være maxdose hvis du fikk det dobbelte?

 

 

Anonymous poster hash: 5d568...bc9

 

Det kalles overdosering, og kan i enkelte tilfeller være nødvendig. Det eller keisersnitt, hva ville du valgt?

 

Anonymous poster hash: 5039d...ead

[Anonym bruker]

Åpningsriene var like, rent smertemessig. Overgangsriene og pressriene var verre ved fødsel nr.2.

 

Anonymous poster hash: 651b6...b82

[Anonym bruker]

Riene med første var vondere, ikke vondt da pressriene kom. Men andremann var det omvendt, levelige roer og sinnsykt vondt å presse han ut. Tror jeg taklet smertene bedre ved andre fødsel fordi jeg da visste litt om hva som ventet meg. Begge fødslene var gode opplevelser som jeg gjerne gjentar

 

Anonymous poster hash: cc95f...9ce

[Anonym bruker]

Fødsel nr 2 gikk dobbelt så fort og det kjentes ikke som hode satt fast i bekkenet sånn som første fødsel. Hele opplevelsen var utrolig forskjellig.

 

Anonymous poster hash: 2efdd...fe9

[Tired mama]

Født tre ganger. Synes smertene ble mindre for hver gang.

 

Sist gang føltes det kun ut som sterke menssmerter.

[Anonym bruker]

 

 

 

Åpningsriene var ganske like. Helt levelig frem til 6-7 cm, men derfra og opp til 10 var det vondt og slitsomt. Da jeg kom til 7-8 cm andre gangen kjente angret jeg litt på at jeg skulle gjennom dette en gang til. 

 

Selve fødselen var ganske forskjellig. Første gangen fikk jeg ikke pressrier, så barnet ble født på dobbel av max dose riestumulerende drypp som jo fikk livmoren til å trekke seg sammen i noen sinnsyke rier, men ikke pressrier, legen som dro i sugekoppen av all makt, jordmor som lå på toppen av magen min og dyttet magen nedover og jeg som presset på pur vilje. Jeg revnet fra A til Å, uten noen smertelindring og det var grusomt vondt. Kjentes ut som jeg gikk istykker, og det gjorde jeg. Egentlig helt utrolig at man kan føle en slik brennende og intens smerte uten å besvime.

 

Andre gangen fikk jeg pressrier, det sprengte godt akkurat når hodet sto i åpningen da også, men ikke på langt nær like grusomt. Da revnet jeg ikke i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 1c21b...f1a

 

hvordan kan det være maxdose hvis du fikk det dobbelte?

 

 

Anonymous poster hash: 5d568...bc9

 

Det kalles overdosering, og kan i enkelte tilfeller være nødvendig. Det eller keisersnitt, hva ville du valgt?

 

Anonymous poster hash: 5039d...ead

 

vet ikke om det har noe å si hva jeg ville valgt, men kunne jeg velge hadde jeg nok tatt keisersnitt

 

Anonymous poster hash: 5d568...bc9

[Anonym bruker]

Jeg husker å føle at det var ganske likt! Det som var annerledes var andre gang, da var jeg mer bevisst og "til stede" en med første.

 

Anonymous poster hash: b22f9...9ae

[Anonym bruker]

Syns ikke nr 2 var like smertefull som første.

 

Anonymous poster hash: 0b7fa...174