Hvordan vil du forklare fødselssmerter?

[Anonym bruker]

Jeg: som om noen blåser opp en hard ballong på innsiden ved halebenet og lar den være der. Det jeg husker som vondest sist fødsel var presset mot halebenet ved 8 cm åpning. Hjalp VELDIG å reise seg opp og gå.

 

Anonymous poster hash: 7ff32...4ba

[Gjest Sekretøsa]

Som å drite en basketball

[Anonym bruker]

Jeg: som om noen blåser opp en hard ballong på innsiden ved halebenet og lar den være der. Det jeg husker som vondest sist fødsel var presset mot halebenet ved 8 cm åpning. Hjalp VELDIG å reise seg opp og gå.

 

Anonymous poster hash: 7ff32...4ba

Hm, det var da en mild beskrivelse.

Deg vil beskrive det som om noen skar ut alt kjøttet på fremsiden av magen min. Hver ri var som om noe så helte salt i såret og raspet det inn med en jernrive.

 

(sorry!)

 

 

Anonymous poster hash: 9ae7a...ba6

[Anonym bruker]

Mensesmerter * 1000

Anonymous poster hash: b7650...674

[Anonym bruker]

Som om jeg revnet i to samtidig som noen dengte løs på halebenet mitt. Skikkelig stas.

 

Anonymous poster hash: c2444...df3

[ma(G)ma med to små :)]

Leggkrampe i livmora, 100 ganger sterkeste enn de verste leggkrampene du noen gang har hatt!

[Anonym bruker]

 

Jeg: som om noen blåser opp en hard ballong på innsiden ved halebenet og lar den være der. Det jeg husker som vondest sist fødsel var presset mot halebenet ved 8 cm åpning. Hjalp VELDIG å reise seg opp og gå.Anonymous poster hash: 7ff32...4ba

Hm, det var da en mild beskrivelse.Deg vil beskrive det som om noen skar ut alt kjøttet på fremsiden av magen min. Hver ri var som om noe så helte salt i såret og raspet det inn med en jernrive. (sorry!)  Anonymous poster hash: 9ae7a...ba6

Du må jo tenke deg at det gjør vondt å ha en ballong pressende i magen

 

Anonymous poster hash: 7ff32...4ba

[BikkjeBisk]

Hmm, heldigvis så husker jeg det ikke så godt Husker egentlig bare at det var svært så pulserende og at det kjentes ut som om at hele kroppen min skulle eksplodere. 

[Anonym bruker]

Wow. Interessant å lese andre mødres erfaringer! Mange har jo veldig vonde erfaringer, tydeligvis. Jeg tror jeg gikk litt ut av meg selv i en slags transe under fødselen.

 

Anonymous poster hash: 7ff32...4ba

[Anonym bruker]

Bli påkjørt av en lastebil

 

Anonymous poster hash: 3614b...fb0

[LivetErEnLek]

For meg minner smertene om tannverk, bare at de sitter i ryggen og i bena. Synes forøvrig tannverk er mye verre, for der er det ingen pauser.

[Anonym bruker]

Husker ikke akkurat hvordan det føltes, har vel fortrengt det. Men å presse ut ungen svei noe inni &%@#$+%@$! Kjente at jeg revna.

 

Hadde menn vært de som fødte så hadde det vært funnet opp det perfekte smertestillende for fødsler for lenge siden. For oss kvinner så skal en fødsel liksom være vondt, syke greier, er jo tortur.

 

Anonymous poster hash: a0be3...ce0

[Anonym bruker]

Åpningsriene: Som menssmerter x tusen, pluss en skrustikke som ble strammet maksimalt rundt hvert lår. Pressriene: Vanvittig trykketrang, kombinert med en brennende og sviende følelse, samt en følelse av at "alt" innvendig var på vei ut.

 

Anonymous poster hash: 79f0e...999

[Linkii87]

Kjentes ut som hele rumpen skulle eksplodere!  

[Anonym bruker]

riene var som å vri en kjøkkenklut så hardt det går ann inni magen din med dine egen muskler

utdrivningsfasen var som om alt jeg noengang har spist + innvoller presser seg ut.. et vannvittig trykk nedover, samtidig som alt egentlig bare setter seg fast og er mer eller mindre umulig å faktisk få ut. husker jeg har tenkt hver eneste gang at dette GÅR bare ikke!

Anonymous poster hash: aba28...00a

[Anonym bruker]

Som om noen forsøker å brekke ryggen din uten stopp, nederst ved korsryggen og halebeinet, bare presser og presser... Samtidig som bekkenet forsøkes å brekkes opp i biter i alle retninger, uten stopp, som ved ryggen. 

For ikke å snakke om at jeg forsøkte å presse ut alt som heter innvoller, men alt sitter dønn fast. Jeg har ikke noe valg, kroppen presser likevel, og vil ha alt ut. Det føles som om alle innvoller har satt seg fast i bekkenet (som fremdeles blir røsket i filler) og at det bare kommer mer og mer innvoller til, så det rett og slett ikke er plass. Det ER ikke plass, det føles helt umulig, men likevel strømmer innvollene på... Og til slutt kommer alt ut og du føler seg som en diger, misbrukt fotballbane nedentil. Men samtidig får du se, kanskje høre, barnet ditt for første gang... Og det er toppen av lykke.

Anonymous poster hash: 3b3c3...477

[Anonym bruker]

Som om hvert bein nederst i ryggen og bekkenet blir knust av en diger skrustikke.

 

Når jeg skulle presse; var egentlig helt lamma av epidural, men fikk likevel de verste smertene under hele fødselen i lysken. Akkurat som at noen stakk en kniv i meg og vrei rundt hardt og lenge. Måtte ha mer bedøvelse før jeg gikk med på å presse mer...

 

Anonymous poster hash: 3a125...335

[Anonym bruker]

Som menssmerter ganger tusen. Vet ingen annen måte å beskrive åpningsriene på, tror jeg. En slags tung, dump verk - ikke som om noen stakk med noe skarpt, den type smerte som er i et betent sår. Men egentlig som menssmerter, bare enormt mye sterkere.

 

Pressveene føltes som å bli vrengt ut-inn. Husker jeg tenkte at slik må det føles å være besatt av en demon, det var som om fremmede krefter hadde overtatt kroppen min og prøvde å vrenge den. 

Anonymous poster hash: cfa0d...b2c

[Anonym bruker]

Åpningsriene var samme type smerte som ved kraftig diaré,hvor du må holde deg fast for ikke å ramle av do,og svetten siler. Fikk kun smertene i magen.

Å presse ble en befrielse.

 

Anonymous poster hash: 2d088...07a

[Anonym bruker]

Som elektrisk støt i rumpa

 

Anonymous poster hash: 540c0...f8b

[Anonym bruker]

Menssmerter x 100 og sviende smerte når jeg pressa under pressriene. Synes det var en lettelse å komme opp i stolen, og grunnen til at jeg skrek da var at det var så innmari tungt å presse, synes den sviende smerten var mer overkommelig enn den siste tiden med riene.

 

Anonymous poster hash: f0d4a...c2e