Bonusbarn og besteforeldre.

[Anonym bruker]

Da jeg og mannen min ble sammen tilrettelagte jeg alt for at sønnen hans som han hadde 40/60% skulle få være med på det meste av gøy som vi gjorde.

Jeg har et barn fra før som er 5år yngre en mannen min sitt barn, han bor hos meg fast. Vi pleier ofte gå på bondegården til familien min å se på lam, føll, grisunger osv når det kommer babydyr for å kalle dem det. Slike ting tilrettela jeg så hans gutt skulle få være med (bygutt som ikke er vandt til dyr). Lager ekstra kos til kansje frokost, kvelds eller middag. Lager vi noe gøy får han nesten alltid være med, i påsken fikk gutta påskeegg før dem skulle pga begge skulle få, selv om jeg vet han får da han kommer til mora si også.

 

Gutten til mannen min kan finne på ringe meg nesten før faren sin, han kan ringe meg da han er hos mammaen sin og fortelle han gjerne vil komme hit osv.

Men så har du foreldrene til mannen min da, de må hele tiden rette på ting som sønnen til sambo skal ha. Han må få favorittretten sin HVER gang han kommer til oss, vi må ikke si imot mor til gutten for TENK om det blir krangling, det er alltid han dem henter, hvis de skal ut på noe, tar ikke med min mann og megs felles barn eller min sønn for den del. De kjøper nye klær til han hele tiden, gir han MYE penger, sønnen min har kommentert flere ganger hvorfor han ikke fikk noe da gutten til sambo ofte får det ene eller andre.

 

Han er lat og forventer vi gjør det mest før han, fordi det er det han er vant til. Det er ikke før jeg kom inn i bilde han visste hvordan han smøret på en brødskive.

Dette fordi det er så synd på han fordi han ikke har foreldre som er sammen

 

Men det har ikke min sønn heller det, men mine foreldre behandler ikke han som en stakkarslig liten unge for det? Sønnen min som er 5år mindre en sønnen til sambo kan mye mer en sambo sin gutt. Fordi han er tatt med på alt, middagslaging, baking, vasking, rydding.

 

Problemer er at nå har det humpet seg så mye opp, jeg begynner bli lei. Etter 5år, er jeg lei av alt særbehandlingen og forskjellsbehandlingen. Sambo våger ikke si noe til noen for han vil ikke ha bråk.

Jeg har begynt angre på at jeg gikk inn i forhold med en mann med barn fra før. Jeg har til tider vridd livet mitt på hode for å få ting til å klaffe slik at gutten hans skal få være med, å alt jeg får i retur er at min sønn ikke får det.

Jeg irriterer meg grønn på foreldrene til sambo, er begynt grue meg til sønnen hans skal komme hit.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.

 

Noen som har tanker og råd rundt dette?

*sukk, oppgitt*

 

Anonymous poster hash: 8fa95...801

[Havhesten]

Dette må du snakke alvorlig med mannen din om, dere syr puter under armene til stesønnen din og det er ikke rettferdig.

 

det er mannen din som må sete ned foten for sine foreldre, han må gi klar beskjed om hvordan dere vil ha det.

Om du ikke kommer noen vei med mannen, krev at han blir med til fvk for en samtale med tredjepart, eventuelt gå til en fellestime hos en psykolog. Dette er utrolig viktige ting, og du må få mannen på banen her, og han må si i klartekst til sine foreldre hva som er akseptabelt fra dem!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har dessverre ingen råd. Men det er trist at de ikke ser det selv. Her hadde mine foreldre strukket seg langt for å gi så likt som mulig.

Kan ikke regne med 100% men så langt som mulig.

 

Anonymous poster hash: 6a0b3...9f8

[Anonym bruker]

Tenker at dine svigerforeldre ikke gjør så mye mer enn du allerede gjør; legger alt for mye til rette for dette barnet.

 

Om faren har barnet 40% ser besteforeldrene han ikke så ofte så jeg skjønner at de vil gjøre stas på han da. Du kan ikke forvente at de skal behandle de to barna likt, men jeg mener at du kan ta mer hensyn til ditt barn på hjemmebane.

 

Anonymous poster hash: b5b62...e49

[Anonym bruker]

Tenker at dine svigerforeldre ikke gjør så mye mer enn du allerede gjør; legger alt for mye til rette for dette barnet.

 

Om faren har barnet 40% ser besteforeldrene han ikke så ofte så jeg skjønner at de vil gjøre stas på han da. Du kan ikke forvente at de skal behandle de to barna likt, men jeg mener at du kan ta mer hensyn til ditt barn på hjemmebane.

 

Anonymous poster hash: b5b62...e49

Hva jeg gjør med mitt barn utenom var ikke et tema i denne sammenheng.

Ja jeg legge til rette mye slik han skal få være med på de tingene som er litt ekstra som vi gjør sammen som familie. Det er en viss forskjell på det og det å smøre og dele opp maten hans som om han mangler tenner.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 8fa95...801

[Anonym bruker]

Da hadde jeg spurt hvorfor de mener at dette barnet skal få mer en andre barn. Hvorfor er det mer synd på denne gutten som har en mor og far i livet sitt selv om de bor forskjellige steder en det er på ditt barn som ikke har far i livet sitt på samme måte (om han er der i hele tatt siden du sier han bor hos deg hele tiden.)

Jeg hadde også gitt klar beskjed om at hvordan dere oppdrar barna og hva dere lager til middag og gjør ikke er noe som de som besteforeldre har noe med. (jeg regner med at dere ikke bor sammen de.)

Og at barna skal behandles likt. Det vil si samme plikter og rettigheter men selvsagt med hensyn til alder.

Det skal ikke være slik at et barn slipper unna alle plikter fordi han ikke er der hele tiden. Han slipper tross alt unna disse pliktene hos dere i den tid han er hos mamma allikevel.

 

Jeg kjenner til en gutt som nå er 20 år og ikke får bo hos Far lenger og Mor har gitt han 3 mnd på å komme seg ut av huset hennes. Fordi han som voksen ikke har lært seg å plukke opp etter seg, ta ansvar og behandle folk på en bra måte fordi foreldrene og besteforeldre har latt han slippe unna med alt siden det var "synd" på han.

Han oppfører seg som en drittunge på 13 som er stygg i kjeften , ikke løfter en finger i å hjelpe med noe som helst og helt opp til for et år siden løp han til andre foreldre og "gjemte" seg hver gang han ikke fikk vilja si eller det ble satt krav til han.

Han er et godt eksempel på hva som skjer med barn som slipper unna med alt.

Gutten har både stesøsken, helsøsken og halvsøsken og det som er synd er at ingen liker han grunnet oppførselen hans.

Utrolig trist hele opplegget.

 

 

 

Anonymous poster hash: a6d81...01c

[Anonym bruker]

Der jeg reagerer mest på er: hvilken rolle har egentlig faren i livet til denne gutten? DU sørger for at han får være med på ting, DU tilrettelegger så han skal føle seg inkludert, stesønnen ringer DEG når han er hos mor... Har far lempa alt av ansvar over på deg i typisk "enda godt jeg fant en ny dame som kan ta vare på ungen min så jeg slipper selv"-stil?

Og nå gidder han ikke engang ta tak i forskjellsbehandlingen av barna sine?

 

Anonymous poster hash: 2d710...0c8

[Anonym bruker]

Der jeg reagerer mest på er: hvilken rolle har egentlig faren i livet til denne gutten? DU sørger for at han får være med på ting, DU tilrettelegger så han skal føle seg inkludert, stesønnen ringer DEG når han er hos mor... Har far lempa alt av ansvar over på deg i typisk "enda godt jeg fant en ny dame som kan ta vare på ungen min så jeg slipper selv"-stil?

Og nå gidder han ikke engang ta tak i forskjellsbehandlingen av barna sine?Anonymous poster hash: 2d710...0c8

Ja det er nok delvis et slikt tilfelle, han hjelper han somregel med lekser, også lager han middag, men bare når sønnen er her. Ellers gjør jeg det også somregel. Igjen synest jeg det er urettferdig for de barna som bor her fast, at JEG alltid må være den som sørger for at det er middag hvis ikke bonusgutten er her og at far i huset ikke stiller opp ellers (flott han gjør det da bonus er her da).

Men vi har hatt en del problemer i forholdet pga jeg mener han er for lite til stede generelt for noen i de hele tatt her. Hvis ikke vi får pleiet forholdet vårt snart og jeg får timeout så kommer jeg til å bli å begynne se meg om etter leilighet for meg selv. Opplever det er mer slit å ha mann + hans sønn hos oss en det er å være alene med to barn (da han er i nordsjøen).

 

hi

 

Anonymous poster hash: 8fa95...801

[Anonym bruker]

 

Der jeg reagerer mest på er: hvilken rolle har egentlig faren i livet til denne gutten? DU sørger for at han får være med på ting, DU tilrettelegger så han skal føle seg inkludert, stesønnen ringer DEG når han er hos mor... Har far lempa alt av ansvar over på deg i typisk "enda godt jeg fant en ny dame som kan ta vare på ungen min så jeg slipper selv"-stil?

Og nå gidder han ikke engang ta tak i forskjellsbehandlingen av barna sine?Anonymous poster hash: 2d710...0c8

Ja det er nok delvis et slikt tilfelle, han hjelper han somregel med lekser, også lager han middag, men bare når sønnen er her. Ellers gjør jeg det også somregel. Igjen synest jeg det er urettferdig for de barna som bor her fast, at JEG alltid må være den som sørger for at det er middag hvis ikke bonusgutten er her og at far i huset ikke stiller opp ellers (flott han gjør det da bonus er her da).

Men vi har hatt en del problemer i forholdet pga jeg mener han er for lite til stede generelt for noen i de hele tatt her. Hvis ikke vi får pleiet forholdet vårt snart og jeg får timeout så kommer jeg til å bli å begynne se meg om etter leilighet for meg selv. Opplever det er mer slit å ha mann + hans sønn hos oss en det er å være alene med to barn (da han er i nordsjøen).

 

hi

 

Anonymous poster hash: 8fa95...801

 

Jeg har en sønn og er alene. Men sånn som du beskriver det ville jeg mye heller vært alene enn sammen med noen. Mye av fordelen med å være to er at da er man to om ting. Virker jo som du er alenemor hele tiden.

 

Tenker som så at du må få mannen din på banen eller muligens flytte litt ut for en stund slik at han ser alt du gjør. 

 

Anonymous poster hash: 1e015...be8

[Anonym bruker]

" ..min mann og megs felles barn. .."

 

Megs?

 

 

 

Anonymous poster hash: 76f05...052