Er det greit å overse at barn er flinke i skolen da?

[Anonym bruker]

Oppretter ny tråd, da den forrige tok helt av i retning fotball/idrett.

For det er jo et faktum at det er mange skoleflinke barn som ikke får de utfordringene de trenger i skolen.

 

Selv har jeg to barn som er helt vanlig flinke på skolen. Litt over snittet kanskje, men ikke voldsomt. Tenker derfor at når dette provoserer meg, så må det da føles enda verre for de som har veldig flinke barn.

 

Særlig min yngste, førsteklassing, er i tillegg en veldig rolig jente. Ikke beskjeden eller innadvendt, men bare rolig og grei. Hun går i en klasse hvor noen få enkeltelever dessverre tar veldig mye plass (henger omtrent i taklampa). I tillegg kommer de elevene som strever med stoffet, og de som blir skremt/lei seg av alt kaoset i klassen. Dette fører til at elever som min datter, som bare "er der" får mer eller mindre oppfølging.

 

Et eksempel: Vi var nylig på utviklingssamtale og da kjente jeg at jeg ble nesten sur. Det blir mer og mer tydelig at læreren nesten ikke vet hvordan datteren min ligger an og det topper seg da hun sier: "ja, hun har jo begynt å sette sammen lyder og er igang med leseprosessen". Sannheten er at jenta leser som bare det, lange setninger og vanskelige ord. Jeg sjekket lesekoretet hennes da vi kom hjem og det viser seg at det er sikkert en måned siden noen på skolen hørte henne i lesing. Altså vet ikke læreren noe om hvor flink hun er.

 

Hun henger jo ikke etter på noen måte så oppfølgingen er jo ikke "livsnødvendig". Er det da greit at hun ikke blir sett? Er det greit å overse elever fordi de er flinke nok og "greier seg" uansett?

 

Anonymous poster hash: 3cba1...5f9

[Anonym bruker]

Alle barn skal jo sees. Både de mindre flinke, de gjennomsnittlige og de faglig sterke.

Skjønner ikke at dette er noe å diskutere engang.

 

Anonymous poster hash: 3c8c4...842

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke greit. Har selv en førsteklassing som ligger langt foran de fleste andre, spesielt i lesing. Og selvsagt skjønner jeg at når det er noen av de andre elevene som ikke kan bokstavene når de begynner, at man må fokusere på de som ligger etter. Det er også flere fremmedspråklige som nok trenger ekstra oppfølging, f.eks er det ei jente som knapt snakket norsk når hun begynte på skolen.

 

Men vi er heldige som har en fantastisk lærer som virkelig ser alle barna. Hun er flink til å prøve å gi ekstra utfordinger til de som ligger foran, men beklager stadig at hun ikke får gjort det mer. Vi ser at han godt kunne fått enda mer utfordringer enn han får, men da prøver vi å heller gi det hjemme.

 

Det jeg mener er at jeg har stor forståelse for at det i hverdagen er vanskelig å greie å legge spesielt tilrette for de som ligfer foran de andre, men de skal på ingen måte ignoreres. Og at læreren tydelig ikke har greid å kartlegge deres datter og hennes kunnskapsnivå når vi nå har kommet til april, er virkelig kritikkverdig.

 

Anonymous poster hash: f9074...0e5

[Anonym bruker]

Jeg mener heller ikke at dette burde være noen diskusjon, men slik er det altså her. Og jeg føler at hvis jeg prøver å lufte problematikken, med enten lærere eller andre foreldre, så møter jeg en holdning om at jeg på et vis er egoistisk. At jeg ikke vet hvor heldig jeg er som har barn som henger med og at jeg ikke aaaaner hvor ille de har det de hvis barn sliter med et eller annet.

Joda, jeg forstår jo at det er vanskelig, men mine barn har da vel rett oppfølging på lik linje som alle elever. Skolen roper høyt om tilrettelagt opplæring, men det gjelder visst bare for de "svake", evt de "bråkete"

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3cba1...5f9

[Anonym bruker]

Det er sånn det har blitt. Jobber selv som lærer, og med skolegang fra utlandet selv, blir jeg stadig sjokkert over kollegers fokus. Alt skal tilrettelegges for de svake elevene. Alle ekstra ressurser skal brukes på de som klatrer i gardinene og nekter å gå inn i klasserommet. De sterke elevene snakkes det ikke et sekund om, og skal ikke fremheves i noen grad.

Det er lite håp, dessverre, annet enn å flytte barna dine over på privatskole.

 

Anonymous poster hash: 11763...1a6

[Anonym bruker]

Min datter var en flink elev som forsvant i mengden av bråkete og faglig svakere barn. Hun gikk gjennom hele grunnskolen uten å bli særlig utfordret eller å måtte jobbe for karakterene, selv om vi spurte mange ganger om å få tilrettelagt(dvs høyere nivå).

Gikk på en smell på videregående da hun aldri hadde lært seg å studere...

Trist å se hvordan selvfølelsen gikk i dunken og hvordan hun sliter nå på universitetet

Anonymous poster hash: 25684...d34

[Anonym bruker]

Oppretter ny tråd, da den forrige tok helt av i retning fotball/idrett.

For det er jo et faktum at det er mange skoleflinke barn som ikke får de utfordringene de trenger i skolen.

 

Selv har jeg to barn som er helt vanlig flinke på skolen. Litt over snittet kanskje, men ikke voldsomt. Tenker derfor at når dette provoserer meg, så må det da føles enda verre for de som har veldig flinke barn.

 

Særlig min yngste, førsteklassing, er i tillegg en veldig rolig jente. Ikke beskjeden eller innadvendt, men bare rolig og grei. Hun går i en klasse hvor noen få enkeltelever dessverre tar veldig mye plass (henger omtrent i taklampa). I tillegg kommer de elevene som strever med stoffet, og de som blir skremt/lei seg av alt kaoset i klassen. Dette fører til at elever som min datter, som bare "er der" får mer eller mindre oppfølging.

 

Et eksempel: Vi var nylig på utviklingssamtale og da kjente jeg at jeg ble nesten sur. Det blir mer og mer tydelig at læreren nesten ikke vet hvordan datteren min ligger an og det topper seg da hun sier: "ja, hun har jo begynt å sette sammen lyder og er igang med leseprosessen". Sannheten er at jenta leser som bare det, lange setninger og vanskelige ord. Jeg sjekket lesekoretet hennes da vi kom hjem og det viser seg at det er sikkert en måned siden noen på skolen hørte henne i lesing. Altså vet ikke læreren noe om hvor flink hun er.

 

Hun henger jo ikke etter på noen måte så oppfølgingen er jo ikke "livsnødvendig". Er det da greit at hun ikke blir sett? Er det greit å overse elever fordi de er flinke nok og "greier seg" uansett?

 

Anonymous poster hash: 3cba1...5f9

Nei! Ikke greit i det hele tatt!! Alle barn skal bli sett, uansett! Blir skremt når jeg hører sånne ting! Jeg hadde tatt et møte med læreren og fortalt det du opplevde nå! Kanskje han får en oppvekker!

 

Anonymous poster hash: 6f438...4d7

[Anonym bruker]

Jeg har selv en flink elev. Mener faktisk at vi som foreldre bør ta et ansvar her. Det er ikke verre enn at du som foreldre gir barnet ekstra oppmerksomhet. De flinke vil alltid klare seg. Jeg er ikke bekymret for barnet mitt. Han har allerede vunnet i Lotto!

 

Anonymous poster hash: e40ee...1d5

[Twintipp og himmelblå]

Enig med anonym over.

Som foreldre må man stå på, gå riktig tjenestevei om det ikke når opp.

Tilby seg og jobbe hjemme.

Her har 3. Klassingen tilrettelagte oppgaver og de har blitt tatt ut og utfordret i vanskeligere pensum.

Forrige uke kom han strålende fornøyd hjem, hadde fått tatt deler av nasjonale prøver for 5. trinn og hadde fått alle rett.

Og se gnisten i øynene og den enorme mesteingsfølelsen det ga, så koster det ingenting å stå på for de håpefulle.

 

Om du mener datteren din ikke får tilstrekkelige utfordringer, så kom med forslag til læreren om hva hun kan få som evt pensum, du kjenner datteren din.

Skap et samarbeid mellom hjem og skole;)

[Anonym bruker]

 

Min datter var en flink elev som forsvant i mengden av bråkete og faglig svakere barn. Hun gikk gjennom hele grunnskolen uten å bli særlig utfordret eller å måtte jobbe for karakterene, selv om vi spurte mange ganger om å få tilrettelagt(dvs høyere nivå).

Gikk på en smell på videregående da hun aldri hadde lært seg å studere...

Trist å se hvordan selvfølelsen gikk i dunken og hvordan hun sliter nå på universitetet

 

Anonymous poster hash: 25684...d34

Som foreldre har dere da feilet deres eget barn! Det er primært deres ansvar å påse at ungen lærer det ungen skal på skolen, gode arbeidsvaner inkludert.

Dere hadde 9 år på dere til å sette inn tiltak selv, etterhvert som dere oppdaget skolen sine mangler. Fint å kreve av skolen, men når det ikke nytter er det til syvende og sist deres ansvar, det er din unge voksne som sliter nå, du og jenta opplever dette NÅ! De ulike lærere og rektorer har ingen problemer med det i dag. De er nok fornøyd med sin dårlige innsats.

 

Vil sammenligne det litt med å slippe en unge ut i en trafikkert vei, uten et fast grep om hånda, fordi det tross alt er et fotgjenger felt. Bare så synd å ha en knust unge, da en sjåfør ikke overholdt sin plikt. Selvsagt skulle bilen ha stoppet, selvsagt skulle læreren ha tilrettelagt, men synd for barnet ditt om DU ikke følger opp og passer på!

 

Jeg føler sterkt på dette tema, om at ALT er vårt ansvar, om det er skolen, leger eller annet. Vi må stå på for våre barn!

 

(Vi jobber begge to, ungene er flinke, skolen er elendig. Vi sjekker opp nivået i alle fag, regel essig. Ja det er en stor jobb, men den må gjøres)

 

Anonymous poster hash: 4a762...281

[Anonym bruker]

 

Min datter var en flink elev som forsvant i mengden av bråkete og faglig svakere barn. Hun gikk gjennom hele grunnskolen uten å bli særlig utfordret eller å måtte jobbe for karakterene, selv om vi spurte mange ganger om å få tilrettelagt(dvs høyere nivå).

Gikk på en smell på videregående da hun aldri hadde lært seg å studere...

Trist å se hvordan selvfølelsen gikk i dunken og hvordan hun sliter nå på universitetet

 

Anonymous poster hash: 25684...d34

Hva gjorde dere foreldre for å innarbeide gode arbeidsvaner hos jenta deres? Jeg var skoleflink, men ble dessverre aldri utfordrer nok på skolen opp igjennom årene og oversett. For vi flinke skulle liksom bare greie oss selv. Ble ikke fulgt opp hjemme heller, ingen som har sjekket lekser eller noe. Smilte og var på godfot med lærerne gjennom hele vgs, gjorde aldri en lekse da jeg hadde dårlig arbeidsvaner/studieteknikker og prioriterte å jobbe.

 

Var litt av en overgang å begynne på universitetet for meg. Nyttet ikke smile søtt når man er en anonym person for sensor. Jeg har forbedret studieteknikken min på egen hånd. Men det har vært tungt til tider. Snart ferdig med mastergraden 👍

 

 

Anonymous poster hash: a900a...8cc

[Anonym bruker]

Dere med flinke barn. Hvor mange timer i uka sitter dere sammen med barna deres og gjør lekser for å forsikkre dere om at de gjør det skikklig og etter egen standard? Har dere kontaktet ppt for utredning og krav om tilpasset undervisning? Tråler dere butikker og nett etter bøker på barnets nivå?

 

Det er ikke slik at skolen automatisk tilpasser undervisningen til de svakeste og gir dem undervisning på riktig nivå. Det krever som regel masse jobb fra foreldrene.

Anonymous poster hash: 46926...a48

[Anonym bruker]

 

Min datter var en flink elev som forsvant i mengden av bråkete og faglig svakere barn. Hun gikk gjennom hele grunnskolen uten å bli særlig utfordret eller å måtte jobbe for karakterene, selv om vi spurte mange ganger om å få tilrettelagt(dvs høyere nivå).

Gikk på en smell på videregående da hun aldri hadde lært seg å studere...

Trist å se hvordan selvfølelsen gikk i dunken og hvordan hun sliter nå på universitetet

 

Anonymous poster hash: 25684...d34

Som foreldre har dere da feilet deres eget barn! Det er primært deres ansvar å påse at ungen lærer det ungen skal på skolen, gode arbeidsvaner inkludert.

Dere hadde 9 år på dere til å sette inn tiltak selv, etterhvert som dere oppdaget skolen sine mangler. Fint å kreve av skolen, men når det ikke nytter er det til syvende og sist deres ansvar, det er din unge voksne som sliter nå, du og jenta opplever dette NÅ! De ulike lærere og rektorer har ingen problemer med det i dag. De er nok fornøyd med sin dårlige innsats.

 

Vil sammenligne det litt med å slippe en unge ut i en trafikkert vei, uten et fast grep om hånda, fordi det tross alt er et fotgjenger felt. Bare så synd å ha en knust unge, da en sjåfør ikke overholdt sin plikt. Selvsagt skulle bilen ha stoppet, selvsagt skulle læreren ha tilrettelagt, men synd for barnet ditt om DU ikke følger opp og passer på!

 

Jeg føler sterkt på dette tema, om at ALT er vårt ansvar, om det er skolen, leger eller annet. Vi må stå på for våre barn!

 

(Vi jobber begge to, ungene er flinke, skolen er elendig. Vi sjekker opp nivået i alle fag, regel essig. Ja det er en stor jobb, men den må gjøres)

 

Anonymous poster hash: 4a762...281

 

Jeg var også av de flinke, men det eneste mine foreldre oppnådde var at jeg fikk bøker til trinn over meg,- men når jeg satt fast,- og mine foreldre heller ikke kunne hjelpe meg,- så fikk jeg fra lærerne svar; "men det er ikke så farlig, for du skal ikke kunne dette enda".

 

Nok om det,- foreldre KAN gjøre en del, men det er en grunn til at de fleste av oss ikke er lærere... Vi er ikke pedagoger så det og være lærer for egen barn er ikke veldig enkelt....

 

Når det kommer til idrett og talenter, så er det sikkert ulike hvor mye barna får "lagt i hendene" fra sted til sted;- men her jeg bor så er det også misnøye med at talenter blir oversett, men vi som IKKE har talentfulle idrettsbarn ser jo MANGE muligheter for disse barna,- men da kan de ikke fortsette og trene på breddenivået som idrettslaget vårt tilbyr,- og heller ikke sammen med sine klassekompiser....Og det er jo SELVSAGT et krav fra disse foreldre.. Kan jo ikke kjøre de i 30 min for og komme til trening, når man kan tvinge flertallet til og tilpasse seg sitt eget barn,- liksom.........

 

Men til syvende og siste er skole sitt opplegg for skolelys, og idrettslaget sitt opplegg for idrettstalenter bare en liten dråpe i havet for barna selv..

 

Mens mange skoleflinke kan oppleve og bli nærmest mobbet av den gode evnen, så blir de som løper fortest og har mest ballkontroll nærmest opphøyet til helter. Om et idrettstalent er skoleflink, så kan det bli opphøyet og gjort til noe stort og "heldig";- men er man "bare" skoleflink, er det ikke bra.: Da blir man sett på som streber og lat og bokorm og gudene vet hva...... Er man flink i idrett og sliter veldig faglig, så går det fortsatt ikke ut over vennenes oppfatning av dette barnet som en ""helt",- mens de veldig svake faglig OG svake sportslig kan slite  sosialt på samme måte som et "skolelys" uten idrettstalent....

 

Dette henger ikke nødvendigvis sammen med hva foreldre har lært barna, tror det ligger litt i menneskets natur, men det er viktig at foreldregruppa har fokus på dette og lærer barna og se på ALLE egenskaper i "overflod" som noe positivt..... Det og være snill og og hjelpe andre, eller være trofast og ikke lyve og fortelle videre hemmeligheter er også gode egenskaper som ikke betyr så mye, om man ikke er blant den "populære" idrettseliten... Amerikanske "high schoolfilmer" med heltene fra foballaget og de skjønne og populære cheerleaders er ikke så langt unna sannheten på norske skoler heller...

 

Kort sagt, skole og idrettslag gjør vel så godt de kan, vi som foreldre bør jobbe med og lære barna respekt for hverandre og at alle er like mye verdt som resten. Selv om de ikke kan lese når de er 12, eller kaste en ball når de er 15, eller ikke klarer løpe fortere enn en skilpadde i superlim.... Har barnet det greit sosialt og har venner, så takler det alltids de utfordringer det møter på veien ellers...

 

Anonymous poster hash: 59ef3...e33

[Anonym bruker]

 

Min datter var en flink elev som forsvant i mengden av bråkete og faglig svakere barn. Hun gikk gjennom hele grunnskolen uten å bli særlig utfordret eller å måtte jobbe for karakterene, selv om vi spurte mange ganger om å få tilrettelagt(dvs høyere nivå).

Gikk på en smell på videregående da hun aldri hadde lært seg å studere...

Trist å se hvordan selvfølelsen gikk i dunken og hvordan hun sliter nå på universitetet

 

Anonymous poster hash: 25684...d34

Som foreldre har dere da feilet deres eget barn! Det er primært deres ansvar å påse at ungen lærer det ungen skal på skolen, gode arbeidsvaner inkludert.

Dere hadde 9 år på dere til å sette inn tiltak selv, etterhvert som dere oppdaget skolen sine mangler. Fint å kreve av skolen, men når det ikke nytter er det til syvende og sist deres ansvar, det er din unge voksne som sliter nå, du og jenta opplever dette NÅ! De ulike lærere og rektorer har ingen problemer med det i dag. De er nok fornøyd med sin dårlige innsats.

 

Vil sammenligne det litt med å slippe en unge ut i en trafikkert vei, uten et fast grep om hånda, fordi det tross alt er et fotgjenger felt. Bare så synd å ha en knust unge, da en sjåfør ikke overholdt sin plikt. Selvsagt skulle bilen ha stoppet, selvsagt skulle læreren ha tilrettelagt, men synd for barnet ditt om DU ikke følger opp og passer på!

 

Jeg føler sterkt på dette tema, om at ALT er vårt ansvar, om det er skolen, leger eller annet. Vi må stå på for våre barn!

 

(Vi jobber begge to, ungene er flinke, skolen er elendig. Vi sjekker opp nivået i alle fag, regel essig. Ja det er en stor jobb, men den må gjøres)

 

Anonymous poster hash: 4a762...281

 

Enig med deg, skolen har ikke hele ansvaret. Til syvende og sist ser vi på skolen som en hjelp for oss hjemme. 

 

Hva gjorde vi? Vi maste og maste. Fikk pensumbøker for trinnet over etter noen år, men det var alt. Vi måtte selv plukke ut lekser, lage fremdriftsplan og lage prøver. Det var lite motiverende for dattera mi når hun kun fikk boka og ingen "mål" å jobbe mot (f.eks å lære kapittel x og y innen 2 mnd).

Læreren nektet også å rette leksene hun gjorde fra den nye pensumboka, da dette var utenfor hans arbeidsområde... 

I tillegg måtte hun selvfølgelig følge normal pensum og den fremdriftsplanen der, noe som drepte arbeidsgleden da det ble mye repetisjon (spesielt i matte).

Hun ble også satt til å hjelpe alle andre, noe som er greit i en viss grad da man selv får en bedre forståelse for stoffet, men hun kom ikke særlig fremover selv... 

 

Hun leser også kjapt, men fikk streng beskjed om at det ikke var lov å lese lenger enn oppsatte sider. Dvs når det var lesetid, måtte hun lese samme teksten 2-3 ganger før den treigeste var ferdig, istedenfor å lese videre i kapittelet. 

 

Jeg er selv utdannet innen religion og har selvfølgelig lært barna mine det jeg anser som viktig (det man lærer på skolen er kun overfladisk syns jeg). Der fikk vi beskjed om at det ikke var greit når hun rettet på læreren (skriftlig, ikke i offentlighet), det var ikke greit at hun inkluderte stoff som ikke var i boka  i fremføringer (dvs, læreren kunne det ikke selv og visste ikke om det var korrekt).

 

Når det er slik man har det på skolen, konstant blir holdt igjen, så er det begrenset hva vi hjemme kan gjøre. Ja, vi utfordret det vi kunne og holdt lærelysten i live helt naturlig ved at hun ville delta i diskusjonene hjemme mellom resten av familiemedlemmene, men det er begrenset hvor mye motivasjon og studieteknikker vi kan lære uten hjelp fra skolen.

 

Anonymous poster hash: 25684...d34

[Anonym bruker]

 

 

Min datter var en flink elev som forsvant i mengden av bråkete og faglig svakere barn. Hun gikk gjennom hele grunnskolen uten å bli særlig utfordret eller å måtte jobbe for karakterene, selv om vi spurte mange ganger om å få tilrettelagt(dvs høyere nivå).Gikk på en smell på videregående da hun aldri hadde lært seg å studere...Trist å se hvordan selvfølelsen gikk i dunken og hvordan hun sliter nå på universitetet Anonymous poster hash: 25684...d34

Som foreldre har dere da feilet deres eget barn! Det er primært deres ansvar å påse at ungen lærer det ungen skal på skolen, gode arbeidsvaner inkludert.Dere hadde 9 år på dere til å sette inn tiltak selv, etterhvert som dere oppdaget skolen sine mangler. Fint å kreve av skolen, men når det ikke nytter er det til syvende og sist deres ansvar, det er din unge voksne som sliter nå, du og jenta opplever dette NÅ! De ulike lærere og rektorer har ingen problemer med det i dag. De er nok fornøyd med sin dårlige innsats.Vil sammenligne det litt med å slippe en unge ut i en trafikkert vei, uten et fast grep om hånda, fordi det tross alt er et fotgjenger felt. Bare så synd å ha en knust unge, da en sjåfør ikke overholdt sin plikt. Selvsagt skulle bilen ha stoppet, selvsagt skulle læreren ha tilrettelagt, men synd for barnet ditt om DU ikke følger opp og passer på!Jeg føler sterkt på dette tema, om at ALT er vårt ansvar, om det er skolen, leger eller annet. Vi må stå på for våre barn!(Vi jobber begge to, ungene er flinke, skolen er elendig. Vi sjekker opp nivået i alle fag, regel essig. Ja det er en stor jobb, men den må gjøres)Anonymous poster hash: 4a762...281

Enig med deg, skolen har ikke hele ansvaret. Til syvende og sist ser vi på skolen som en hjelp for oss hjemme.  Hva gjorde vi? Vi maste og maste. Fikk pensumbøker for trinnet over etter noen år, men det var alt. Vi måtte selv plukke ut lekser, lage fremdriftsplan og lage prøver. Det var lite motiverende for dattera mi når hun kun fikk boka og ingen "mål" å jobbe mot (f.eks å lære kapittel x og y innen 2 mnd).Læreren nektet også å rette leksene hun gjorde fra den nye pensumboka, da dette var utenfor hans arbeidsområde... I tillegg måtte hun selvfølgelig følge normal pensum og den fremdriftsplanen der, noe som drepte arbeidsgleden da det ble mye repetisjon (spesielt i matte).Hun ble også satt til å hjelpe alle andre, noe som er greit i en viss grad da man selv får en bedre forståelse for stoffet, men hun kom ikke særlig fremover selv...  Hun leser også kjapt, men fikk streng beskjed om at det ikke var lov å lese lenger enn oppsatte sider. Dvs når det var lesetid, måtte hun lese samme teksten 2-3 ganger før den treigeste var ferdig, istedenfor å lese videre i kapittelet.  Jeg er selv utdannet innen religion og har selvfølgelig lært barna mine det jeg anser som viktig (det man lærer på skolen er kun overfladisk syns jeg). Der fikk vi beskjed om at det ikke var greit når hun rettet på læreren (skriftlig, ikke i offentlighet), det var ikke greit at hun inkluderte stoff som ikke var i boka  i fremføringer (dvs, læreren kunne det ikke selv og visste ikke om det var korrekt). Når det er slik man har det på skolen, konstant blir holdt igjen, så er det begrenset hva vi hjemme kan gjøre. Ja, vi utfordret det vi kunne og holdt lærelysten i live helt naturlig ved at hun ville delta i diskusjonene hjemme mellom resten av familiemedlemmene, men det er begrenset hvor mye motivasjon og studieteknikker vi kan lære uten hjelp fra skolen. Anonymous poster hash: 25684...d34

Jeg er helt enig med deg i at skolen bør være flink til å gi også de flinkeste utfordringer på sitt nivå og at skolen ofte feiler. Det virker ofte som om lærerene går i forsvarsposisjon veldig raskt hvis de møter på noen som helst kritikk, men jeg tror faktisk ikke forholdene for de flinkeste jevnt over er dårligere enn for de svakeste. Det kreves masse av foreldre med barn som sliter, men den delen ser jo ikke de foreldrene som har vanlige eller veldig faglig sterke barn. På samme måte ser ikke foreldrene til de svakeste elevene frustrasjonen til de sterkeste.

 

Selv har jeg ingen genier. Jeg har en som er godt over middels i det meste, en som sliter skikklig med lesingen og ellers er ganske normal samt en som ligger bak i matte, men ikke kritisk langt bak.

Det jeg ser her er at skolen er flink til å tilpasse for dem som er ganske flinke og dem som er ganske svake, men når det kommer til hun som virklig sliter krever det noe enormt med jobbing fra oss foreldre å få den hjelpen hun trenger. Slik vil jeg tro det er for dem med virklig utenom det vanlige smarte barn også.

 

Anonymous poster hash: 46926...a48

[Anonym bruker]

For det første: Dette handler om skolen som system. Det er rektor og andre ansvarlige som må endre. Så lenge rektor ikke stiller krav til lærerne gidder de ikke.

 

For det andre: jeg var selv er forsømt flinkt barn som utviklet elendige studieteknikker og kjedet meg. Klarte meg allikevel greit på universitetet og har i dag en jobb som er veldig utfordrende og bra.

 

Anonymous poster hash: 536ab...046