Mindre nabounge som ringer på hele tiden.

[Anonym bruker]

Vi har en nabogutt som kommer på døra vår HVER dag!

Han er 5 år yngre enn vår, så det sier seg selv at vår 10 åring ikke er særlig interessert i å leke med han flere ganger i uken.

Blir jo for han som å være barnevakt, da denne gutten blir svært sint om han ikke får viljen sin, slår etter andre osv.

Han går rett inn, så pga han så må dørene være låst. Han tar ikke nei for et nei, og spør og graver og hyler om gutten vår sier d ikke passer.

Om sønnen min har venner her så kommer nabodama og spør om ikke vår sønn kan ta med seg gutten dems ned på fotballbanen, og passe på ham osv når han har sendt hjem gutten fordi klassekameratene skal møtes og spille basket og fotball.

Har snakket med foreldrene men de tar ikke hintet! Hjelp!

 

Anonymous poster hash: 4ecfc...d5a

[Gjest Maiken og barna]

Da sier du rett ut NEI

[Anonym bruker]

Foreldrene tar ikke hintet? Du sier det direkte til dem. Gutten deres er for ung for ditt barn, punktum. Kanskje det går fint å leke sammen innimellom, men dette må din gutt selv se an. Han er 10 år gammel, han skal ikke behøve å leke med den 5 år gamle nabogutten.

Anonymous poster hash: f963d...36e

[Anonym bruker]

Hva sier foreldrene? Bryr de seg ikke? Mora virker sløv og kun ute etter barnevakt høres det ut som! Sønnen får begynne å ta betalt for å være barnevakt! Utrolig frekt av nabodama!

 

Hadde møtt opp på døra og vært ganske sint om det ikke hjelper å snakke normalt til de! At hvis hun trenger avlasting kan du vurdere det (hvis det er aktuelt for deg), men da får hun spørre skikkelig, og komme frem til passelig betaling!

 

Anonymous poster hash: 9e105...738

[Anonym bruker]

Da sier du rett ut NEI

Vi sier Nei, ungen griner og kommer på døra med mor eller far hvor de prøver å overtale 10 åringen til å være med han.

Ungen er en drittunge så det er ikke vår interessert i, selv om han alltid er høflig og god mot han.

 

Hva hadde dere tenkt?

 

 

Anonymous poster hash: 4ecfc...d5a

[Anonym bruker]

 

Da sier du rett ut NEI

Vi sier Nei, ungen griner og kommer på døra med mor eller far hvor de prøver å overtale 10 åringen til å være med han.

Ungen er en drittunge så det er ikke vår interessert i, selv om han alltid er høflig og god mot han.

 

Hva hadde dere tenkt?

 

 

Anonymous poster hash: 4ecfc...d5a

 

 

Ville tatt for meg foreldrene neste gang de kom på den måten. Si klart i fra om at nå ha de dratt strikken alt for langt, og at svaret er NEI. 

 

Anonymous poster hash: 93647...fa8

[Superdolly]

Jeg hadde tenkt at foreldrene manglet noe vesentlig.

 

Du må bare være tydelig på din sønns vegne. Si rett ut at han ikke er interessert i å være ubetalt barnevakt (eller betalt for den saks skyld) og at det ikke er en 10-åring sitt ansvar å passe på naboenes barn. Du får være så brutalt direkte at budskapet når inn, selv om de kanskje blir fornærmet. Stå opp for din sønn.

[Odine!]

Jeg hadde tenkt at foreldrene manglet noe vesentlig.

 

Du må bare være tydelig på din sønns vegne. Si rett ut at han ikke er interessert i å være ubetalt barnevakt (eller betalt for den saks skyld) og at det ikke er en 10-åring sitt ansvar å passe på naboenes barn. Du får være så brutalt direkte at budskapet når inn, selv om de kanskje blir fornærmet. Stå opp for din sønn.

Enig. Jeg kan skjønne at femåringen ikke forstår, men foreldrene burde vite bedre. Hvis ingenting annet glir inn, må man vel bli brutalt ærlig.

[Anonym bruker]

Vi hadde også et pågående barn på døren. Viste seg at det dreide seg om omsorgssvikt i hjemmet og barnevernet ble koblet inn. Dette barnet kunne stå på døren 08.00 på søndagsmorgen og spør om å få komme inn

 

 

Anonymous poster hash: 33aad...c13

[Anonym bruker]

Hadde gitt klar beskjed om at 10 åringen ikke får LOV å ha ansvaret for 5 åringen. Hadde sagt det til foreldrene og sagt at de skulle slutte oppsøke barnet mitt.

 

Anonymous poster hash: 3a7b5...d84

[Anonym bruker]

Vi hadde også et pågående barn på døren. Viste seg at det dreide seg om omsorgssvikt i hjemmet og barnevernet ble koblet inn. Dette barnet kunne stå på døren 08.00 på søndagsmorgen og spør om å få komme inn

 

 

Anonymous poster hash: 33aad...c13

Jeg ville nok også tenkt at noe sånt kan ligge bak. Uansett er det ikke 10 åringen sitt ansvar så er en bekymret kontakter en rette instansen.

 

 

Anonymous poster hash: 3a7b5...d84

[Anonym bruker]

Si klart ifra til foreldrene, men ikke så barnet hører det. Han må ikke få inntrykk av at det er ham personlig dere har noe imot. Ta en telefon til foreldrene nå i kveld.

 

Anonymous poster hash: a1b7e...de0

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok sagt klart fra til foreldrene at min 10 åring er for ung og derfor ikke får ha ansvar for deres 5 åring.

Og gitt de beskjed om at de ikke har lov til å oppsøke barnet mitt og om det fortsetter så blir det sett på som at de trakasserer barnet mitt og jeg vil ta en telefon til politiet om det.

 

Det kan føles enormt skremmende/truende og vanskelig for en 10 åring å få en eller to voksenpersoner som tar kontakt for å overtale/tvinge han til å gjøre noe.

Om de så skulle si ting på en aldri så pen måte.

At mor eller far spør han en gang er greit nok, men når de oppsøker han flere ganger da må du sette en stopper for det for de har tydelig ikke grenser.

Anonymous poster hash: 41dfc...a40

[Anonym bruker]

Tydelighet er tingen.

 

Si til foreldrene at deres sønn er for liten for din sønn. 10 åringer på skolen går sammen med andre 10 åringer. 3. Klassinger ned andre 3. klassinger osv. Barnet deres må finne en kompis på sin egen alder, ellers så får de finne seg en betalt barnevakt om de trenger avlastning.

 

Ha døra oppe, og når 5 åringen kommer så forteller du i klare ordelag at det kun er hjemme hos seg selv man går rett inn, og at det er frekt å gå rett inn til andre.

 

Når vi har slitsomme barn på døra hos oss passer det aldri. De spør gjerne hvorfor. Jeg svarer varianter av at vi er opptatt, familietid, man må ikke spørre om sånt fordi de ikke har noe med det osv. Tøff deg opp og vær tydelig.

 

Anonymous poster hash: a82b1...413