utslitt av syk mann

[Anonym bruker]

Jeg er helt utslitt av å forholde meg til min syke mann

Han er irrasjonell og kranglete (psykisk syk) og vil alltid ta kjempe-avgjørelser på flekken hver gang han er i en bølgedal. Da vil han selge både hus og biler og begynner å legge ut annonser på finn, osv..

 

I tillegg blir han grusom av å ha lite penger. Han klarer ikke styre dem fornuftig og brenner dem av på alt og ingenting. Og blir blakk og deprimert og gir da faen i å betale regninger eller sende meldekort fordi han synes da at det ikke spiller noen rolle.

 

Alt dette er forjævligå forholde seg til. Jeg må bremse han og ta imot jævlig mye kritikk og dritt pga at jeg styrer økonomien og ikke lar ham få sine penger å bruke på tull. Får dritt fordi jeg mener ting ordner seg mens han krisemaksimerer hver minste lille motgang og blåser opp problemer noe forferdelig!

 

Så har vi de gode periodene der alt er bra og han er normal og enig med meg i det meste. Alt er harmonisk og vi er det perfekte par.

 

Men jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer å holde ut de vonde periodene selv om det ikke er flest av dem..

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre... vet han går til grunne uten meg da han ikke har familie eller særlig med venner...

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ee9a...748

[Anonym bruker]

Men hvorfor hører han ikke på fornuft når han er nede? Han mister vel ikke hjerneceller av en dårlig periode?

 

Anonymous poster hash: 00ec8...235

[Anonym bruker]

Jeg er imot skilsmisse som et utgangspunkt. Mine unntak er faktisk psykisk sykdom, vold og alkoholisme. Det er du som må bestemme om du kan leve med dette.

 

Har han oppsøkt hjelp? Er det medisinering å få?

 

Du er den som må bestemme om du orker å leve med dette og om det er greit for barna dine.

Anonymous poster hash: 4a525...f23

[Anonym bruker]

Men hvorfor hører han ikke på fornuft når han er nede? Han mister vel ikke hjerneceller av en dårlig periode?

 

Anonymous poster hash: 00ec8...235

Det er nettopp det som skjer. Han mister all fornuft. Er bipolar og han klarer rett og slett ikke å hente seg inn når han er sånn. Klarer ikke å se situasjonen klart og tror da at det er jeg som er urimelig eller vanskelig.

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5ee9a...748

[Anonym bruker]

 

Jeg er imot skilsmisse som et utgangspunkt. Mine unntak er faktisk psykisk sykdom, vold og alkoholisme. Det er du som må bestemme om du kan leve med dette.

 

Har han oppsøkt hjelp? Er det medisinering å få?

 

Du er den som må bestemme om du orker å leve med dette og om det er greit for barna dine.

 

Anonymous poster hash: 4a525...f23

Han er under utredning fortsatt og får beroligende men de hjelper ikke når ting er som verst.. da hjelper ingenting...

 

Jeg er veldig usikker på om det er greit for ungene eller ikke... Jeg vet faktisk ikke... føler jeg ikke klarer å se klart..

 

HU

 

Anonymous poster hash: 5ee9a...748

[Anonym bruker]

Høres ut som pappaen min, han er bipopar. Null selvinnsikt og nekter bruke medisiner...

 

Jeg skjønner ikke at mamma holdt ut så lenge som hun gjorde, de ble skilt da jeg var 20 år. Var et helvete å vokse opp med det økonomiske rotet. Biler som ble kjøpt og solgt, hus på tvangsauksjon, flyttet utallige ganger, oppussing og luksus, så plutselig smalhans og strømmen ble skrudd av.

Anonymous poster hash: 0187a...56a

[Anonym bruker]

 

Høres ut som pappaen min, han er bipopar. Null selvinnsikt og nekter bruke medisiner...

 

Jeg skjønner ikke at mamma holdt ut så lenge som hun gjorde, de ble skilt da jeg var 20 år. Var et helvete å vokse opp med det økonomiske rotet. Biler som ble kjøpt og solgt, hus på tvangsauksjon, flyttet utallige ganger, oppussing og luksus, så plutselig smalhans og strømmen ble skrudd av.

 

Anonymous poster hash: 0187a...56a

Jeg forstår at det var tøft.. her sitter jeg på alt av hus og biler så han kan i teorien ikke selge noe. Og jeg styrer også hans økonomi noe han er glad for i sine gide perioder men forbanna for i de dårlige..

 

Er ikke redd for at økonomien skal gå ad undas pga han. Men sliten av alt styret han lager..

 

Han nekter heldigvis ikke å ta medisiner. Men de har ikke funnet noe som fungerer ennå.

 

Det jeg er redd skal skade barna er at han ikke har noe sperrer på hva han kan si forran dem, og dermed gjør dem engstlige.. Kan si at vi ikke har råd til å beholde bilen/huset osv. Kan være sur og kjeftete for småting og hakke på dem for småting..

 

Disse dårlige periodene kommer ca annenhver mnd og varer alt fra 1 dag til 2 uker.. Ofte klarer jeg å skjerme dem, men ikke alltid.. de vet at pappa ikke er frisk..

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ee9a...748

[Anonym bruker]

Det er omsorgssvikt å la barna vokse opp sånn. Blir trist av å lese dette.

 

Anonymous poster hash: 1a221...a74

[Anonym bruker]

Du må bare gå HI.

 

Anonymous poster hash: 86947...46e

[Anonym bruker]

Hva slags hjelp får han da? Er selv bipolar med hyppige svingninger, men har blitt mye bedre med riktig behandling (ikke bare medisiner).

 

Anonymous poster hash: e239f...9b8

[Anonym bruker]

Hva slags hjelp får han da? Er selv bipolar med hyppige svingninger, men har blitt mye bedre med riktig behandling (ikke bare medisiner).

 

Anonymous poster hash: e239f...9b8

 

Han går til psykiater ca annenhver uke. For sjeldent synes jeg. Hva slags hjelp får du?

 

Anonymous poster hash: 5ee9a...748

[Anonym bruker]

Du må bare gå HI.

 

Anonymous poster hash: 86947...46e

Lettere sagt enn gjort.. vi har det jo for det meste bra.. men det er som sagt disse slitsomme periodene

 

Anonymous poster hash: 5ee9a...748