Hvordan er det å leve med barn som har adhd?

[Anonym bruker]

Hei,

 

Lurer litt på hvilke utfordringer som finnes i hverdag med ett barn som har adhd?

 

Med dette i genene, og venter egentlig bare på en bekreftelse så er det sikkert at en i huset har dette.

 

De jeg kjente med adhd, var; aggressive, utagerende, I mye trøbbel og barnevernet var mye involvert. Så jeg har egentlig ikke annet enn negativ oppfatning av det fra de jeg kjente. Det tok dem lang tid å ta seg sammen, men allerede noen av dem har sonet for div.årsaker.

 

Kan noen si noe om hvordan det er?

 

Jeg mener ikke å dra alle under en kam, men er bare nysgjerrig.

 

 

Anonymous poster hash: 38a59...4f2

[Anonym bruker]

De er alle forskjellige. Det finnes den rolige typen og, add. Jeg har add og fikk diagnosen som voksen fordi ingen skjønte at jeg hadde add, var så rolig, forsiktig, beskjeden, pliktopfyllende osv. Har store konsentrasjonsvansker men det skjønte jeg ikke selv så da skjønte ikke lærerne det heller, for jeg satt uansett i ro.

 

Har jobbet på barneskole og blitt kjent med flere barn med adhd (ikke add) Noen er aggressiv og andre ikke. Alle er ukonsentrert men noen sitter på plassen sin og forstyrrer ikke klassen, mens andre forstyrrer veldig. Noen foreldre sliter og har flere rutiner og sånt for hvordan klare hverdagen med barnet, mens andre har ikke noe sånt. Hvordan skolen håndterer barna er kjempe viktig! Jeg snakket med en mor her om dagen til han ene gutten, han går på ungdomsskolen så en annen skole enn hvor jeg jobber, traff tilfeldig på mora og vi pratet sammen uansett så jeg spurte hvordan det går med sønnen. Og hun sa helt forferdelig, skolen vet ikke hva de gjør, han har blitt mye mer sint og vanskelig hjemme, han har vedtak på hjelpetiltak men det følger ikke skolen opp. Ei annen mor som jeg kjenner har fortalt at de opplevde det samme så de byttet skole, og sønnen har blitt en annen person. Han er ikke aggressiv lenger (jeg har ett kan knivtrue en lærer), han har det helt flott, skolen er så flink. Så dette må du være ops på, jeg har det selv i bakhodet i tilfelle våre barn har adhd.

 

På hjemmebasis så vet jeg ikke så mye hvordan det er med barn som er utadgerende og sånt. Men rutiner og forutsigbarhet er kjempe viktig, også for meg. Jeg blir lett forvirra og frustrert (hisser meg ikke opp), og elsker rutiner og forutsigbarhet ennå Vi med adhd/add kan være litt "autistiske" sånn sett. Og vi kan være veldig smarte, det har jeg merket på disse adhd-barna jeg har jobbet med, de er kjempe sterke faglig så lenge de får tilrettelegging med tanke på konsentrasjonen og eventuelt medisin. Jeg går selv på ritalin, uten det klarer jeg ikke arbeidslivet, jeg er ikke vanskelig men så ukonsentrert at det går ut over både jobben jeg gjør og selvtilitten. Er veldig ekkelt å ha vært på et møte og kkke fått med seg noe, og så skulle informere sine kolleger om møtet. Da går selvtilitten min nedi kjelleren. Dårlig selvtilitt er og veldig typisk adhd.

 

Er litt redd for at mine barn har adhd men om så så skal jeg takle det, har en flott og tålmodig mann heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 487e1...cce

[Sint naken biltyv]

Vi er helt sykt nazi på rutiner og er veldig strenge og før ungen på alt. Så det går så det griner, ikke noe problem her i huset:) Men klart, det er mye jobb

[Anonym bruker]

Vil tilføye at jeg tidligere har jobbet i psykiatrien og det er en del med adhd der. En del rusmisbrukere. Men de fleste av disse har som meg ikke fått hjelp i barndommen og har ressurssvake foreldre, med unntak selvfølgelig. Jeg har ressurssterke foreldre. Men de har iallefall ikke fått noe hjelp, og jeg vet hvordan det er. Jeg sleit veldig i tenårene, sosial angst blant annet. Var da jeg skjønte at jeg var annerledes og oppdaget mine konsentrasjonsvansker, men trodde at jeg måtte være lettere tilbakestående siden jeg ikke var hyperaktiv, hadde ikke hørt om add. Så turte ikke si noe, selvtilitten av ødelagt så jeg drakk ofte med venner som var noen av de jeg senere traff som pasienter i psykiatrien, rusmisbrukere. Noen er faktisk døde av overdose. Noen har fått diagnosen adhd. Jeg prøvde litt narkotika men jeg tror at de skjønte at jeg var ikke helt som de fordi de prøvde også å unngå at jeg brukte narkotika, skjerme meg eller noe sånt. Jeg selvskadet en periode.

 

Så vær ops i tenårene til barna, og sørg for at de blir utredet om dere bare har en bitteliten mistanke om adhd og er usikker. Er bedre å utrede en gang for mye enn aldri.

 

Anonymous poster hash: 487e1...cce

[Anonym bruker]

Hei,

 

Lurer litt på hvilke utfordringer som finnes i hverdag med ett barn som har adhd?

 

Med dette i genene, og venter egentlig bare på en bekreftelse så er det sikkert at en i huset har dette.

 

De jeg kjente med adhd, var; aggressive, utagerende, I mye trøbbel og barnevernet var mye involvert. Så jeg har egentlig ikke annet enn negativ oppfatning av det fra de jeg kjente. Det tok dem lang tid å ta seg sammen, men allerede noen av dem har sonet for div.årsaker.

 

Kan noen si noe om hvordan det er?

 

Jeg mener ikke å dra alle under en kam, men er bare nysgjerrig.

 

 

Anonymous poster hash: 38a59...4f2

Totalt utmattende og helt fantastisk

 

Han er til tider som en tornado av energi, han er høyt og lavt, munnen går i ett sett og jeg blir svett i ørene.

 

Han sliter med å få mange venner, forstår ikke helt sosiale koder og er nærtagende.

 

Men, han finnes ikke aggressiv, han blir istedet lei seg og skuffet.

 

Han er kjærlig, snill, omtenksom, gavmild, spøkefull,høflig, vitebegjærlig, intelligent og musikalsk. Adhd er slitsomt, men de gode sidene hans er veldig mange. Klarer man å se forbi de dårlige sidene ser man en fantastisk gutt som med litt hjelp vil bli en fantastisk ung mann med tiden.

 

Jeg trodde også før at adhd var ensbetydende med dårlig oppførsel og aggressivitet, men han har lært meg at det ikke er slik alltid. På skolen forteller de voksne at han er en høflig og snill kar som lett sniker til seg en helt egen plass i de voksne sine hjerter

 

Anonymous poster hash: 95499...17f

[Anonym bruker]

De er alle forskjellige. Det finnes den rolige typen og, add. Jeg har add og fikk diagnosen som voksen fordi ingen skjønte at jeg hadde add, var så rolig, forsiktig, beskjeden, pliktopfyllende osv. Har store konsentrasjonsvansker men det skjønte jeg ikke selv så da skjønte ikke lærerne det heller, for jeg satt uansett i ro.

 

Har jobbet på barneskole og blitt kjent med flere barn med adhd (ikke add) Noen er aggressiv og andre ikke. Alle er ukonsentrert men noen sitter på plassen sin og forstyrrer ikke klassen, mens andre forstyrrer veldig. Noen foreldre sliter og har flere rutiner og sånt for hvordan klare hverdagen med barnet, mens andre har ikke noe sånt. Hvordan skolen håndterer barna er kjempe viktig! Jeg snakket med en mor her om dagen til han ene gutten, han går på ungdomsskolen så en annen skole enn hvor jeg jobber, traff tilfeldig på mora og vi pratet sammen uansett så jeg spurte hvordan det går med sønnen. Og hun sa helt forferdelig, skolen vet ikke hva de gjør, han har blitt mye mer sint og vanskelig hjemme, han har vedtak på hjelpetiltak men det følger ikke skolen opp. Ei annen mor som jeg kjenner har fortalt at de opplevde det samme så de byttet skole, og sønnen har blitt en annen person. Han er ikke aggressiv lenger (jeg har ett kan knivtrue en lærer), han har det helt flott, skolen er så flink. Så dette må du være ops på, jeg har det selv i bakhodet i tilfelle våre barn har adhd.

 

På hjemmebasis så vet jeg ikke så mye hvordan det er med barn som er utadgerende og sånt. Men rutiner og forutsigbarhet er kjempe viktig, også for meg. Jeg blir lett forvirra og frustrert (hisser meg ikke opp), og elsker rutiner og forutsigbarhet ennå Vi med adhd/add kan være litt "autistiske" sånn sett. Og vi kan være veldig smarte, det har jeg merket på disse adhd-barna jeg har jobbet med, de er kjempe sterke faglig så lenge de får tilrettelegging med tanke på konsentrasjonen og eventuelt medisin. Jeg går selv på ritalin, uten det klarer jeg ikke arbeidslivet, jeg er ikke vanskelig men så ukonsentrert at det går ut over både jobben jeg gjør og selvtilitten. Er veldig ekkelt å ha vært på et møte og kkke fått med seg noe, og så skulle informere sine kolleger om møtet. Da går selvtilitten min nedi kjelleren. Dårlig selvtilitt er og veldig typisk adhd.

 

Er litt redd for at mine barn har adhd men om så så skal jeg takle det, har en flott og tålmodig mann heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 487e1...cce

Takk for et godt svar!

 

Virker som du gjør en god jobb i hverdagen!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 38a59...4f2

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen! :-)

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 38a59...4f2