Ungen min vil aldri i bgh

[Anonym bruker]

Har et barn som er nesten 4 år. Det måtte bytte barnehage i fjor høst grunnet flytting. 

 

Etter denne byttingen vil barnet aldri i bhg lengre! Det gråter så og si hver eneste gang og jeg synes det begynner å bli ordentlig trist.

 

Vi har tatt det opp med bhg to ganger, men de sier at barnet har det veldig bra mens det er der. De har til og med filmet i skjul og visst oss at barnet er sammen med andre og har det tilsynelatende bra.

 

Men jeg slår meg ikke helt til ro, for jeg merker at det er noe ordentlig sårt med barnet.

Det spør hver kveld om det er bhg i morgen, og dersom det ikke er det blir barnet oppriktig glad.Flere ganger har det sagt at det har vært sykt, bare for å slippe bhg! Vi har så klart avslørt dette og sendt det i bhg som vanlig. 

 

 

 

Hva kan jeg gjøre? Føler ikke jeg kommer noen vei.. De i bhg synes nok bare at barnet har meg rundt lillefingeren, mens jeg er så redd for å overse noe. Det var så og si aldri slikt i forrige bhg!

 

Tar i mot alle råd/tips med stor takknemlighet.

Anonymous poster hash: ebba9...0b9

[Anonym bruker]

Ingen?

 

HI

Anonymous poster hash: ebba9...0b9

[ღTyrkiskPepperღ]

Har du spurt barnet ditt hvorfor hun/han ikke vil i barnehagen? Hva svarer barnet da?

[Anonym bruker]

Er det forskjell på hvem som leverer?

 

Vi hadde ei jente i barnehagen son storkoste seg hele dagen, og hadde svært gode venner der. Og når far leverte, fikk han en kos og så vinket hun glad og fornøyd og løp inn.

Når mor leverte gråt barnet, hang rundt halsen til mor, og nektet å slippe taket. I halvparten av tilfellene tok mor henne med seg hjem igjen (mor jobbet turnus). Mor mente jo bare å være god mor, men hun forsterket jo bare barnets negative følelser om barnehagen.

 

Anonymous poster hash: cba08...8c0

[Anonym bruker]

Første du bør gjøre, er jo å snakke med barnet. Stille spørsmål barnet klarer å svare på, prøve å finne riktig formulering for å få barnet til å fortelle. 

Men klarer ikke barnet formidle hva som er galt, ville jeg først og fremst tenkt at dette kom på grunn av barnehagebyttet. Jeg har en datter som måtte bytte barnehage (i en alder av 2. Det var også i forbindelse med flytting, så en ekstra påkjenning der), og hun gråt ved levering i nesten et år før hun klarte å tilpasse seg endringen. Tilsynelatende var dette grunnen i hvert fall, det var ikke sånn at jeg kunne spørre henne hva som var galt på den alderen. 
Jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere situasjonen, så vi lagde en rutine som gikk ut på det samme hver eneste ukedag: Stå opp kl 7, stell, frokost, så rett i bhg. I bhg kledde jeg av henne mens jeg fortalte at favorittlekene ventet på henne i barnehagen, og at (navnene til barna som jeg kunne se var tilstede) var der inne og lekte, og ventet på at hun også skulle komme inn. Så nusset jeg henne overalt i ansiktet og sa at jeg var glad i henne, og at hun måtte huske å kose seg maks. Jeg gjorde det samme uansett om hun gråt eller ikke. Til slutt gikk det over, og et år senere klarer hun ikke vente med å komme seg avgårde om morgenen... 

Anonymous poster hash: 53d7d...345

[Anonym bruker]

Ja, barnet er verst når jeg (mor) leverer, men ofte sår når far leverer også. Jeg gjør det samme hver morgen, morgenstell, litt avslapping, så bhg. Sier at barnet må kose seg, så kommer jeg og henter etter jobb. Nusser og går, mens barnet ser i vinduet.

 

Jeg har prøvd å spørre hvorfor det ikke vil i bhg. Da sier det bare at det vil være hjemme. Noen ganger har det sagt at det ikke liker ungene i bhg. Så snakker det mye om den gamle bhg og ungene der. Jeg forteller at de ungene barnet pleide å leke med har flyttet de også (noe som stemmer), så det hadde ikke vært det samme å gått i den bhg nå. Og så spør jeg om det ikke hadde savnet alle de nye vennene om de ikke møttes mer. Det bekrefter barnet. Og det pleier å glede seg masse hvis det skal feire bursdag eller skal i bursdag til noen i bhg. Da snakker det om bestevennene og at de snart skal møtes i bursdag.

 

Men det begynner jo å nærme seg ett år nå da, så kanskje det plutselig går over. Vi tenker å be hjem venner fra bhg oftere, slik at det kanskje blir enda tryggere i bhg.

 

HI

 

HI

Anonymous poster hash: ebba9...0b9

[Anonym bruker]

Ungen din sørger nok over tapet ved å bytte barnehage..

 

Jeg tror du må la ungen din "få lov" å sørge. Kanskje ungen din kan ha en fast plass hvor barnet kan være for å være lei seg i barnehagen, f.eks sitte i noens fang, kosekroken el.

 

Ut over det må du bare prate med barnet, vise at du er til stede og hjelpe barnet å sette ord på hva barnet går igjennom..

 

 

Anonymous poster hash: e9031...307

[Singelmamma <3 <3]

Jeg husker veldig godt at jeg ble urettferdig behandla i barnehagen en gang, jeg mista totalt tilliten til denne ansatte etterpå. Likevel ble jeg tvunget tilbake, og jeg husker hvor feil det føltes. Jeg klarte nok aldri formidle hvorfor jeg ikke ville i barnehagen. Prøv å spørre barnet ditt...

[Anonym bruker]

Sån er min sønn også, han blir snart 5. Byttet barnehage når han var 2 så tror ikke det var årsaken her. Men han er bare veldig hjemmekjær, noe jeg selv husker jeg var som liten. Vet fra de ansatte at han har det bra og mange å leke med (her ble han også filmet).

 

Anonymous poster hash: 8f775...ca9