Burde jeg bli sammen med barnefaren eller ikke..? Langt og rotete..

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke bestemme meg, magefølelsen sier nei, men følelsene mine for barnet mitt sier ja..:/

 

Han var rusmisbruker til barnet var ett, da flyttet han og fikk seg fast jobb og endret alt. Han brukte første året på å bare jobbe og bli seg selv igjen, og det andre året begynte han å prøve å få meg tilbake. Vi Fikk riktignok aldri en sjanse som par, for da jeg var 4 mnd på vei med barnet vårt, tok jeg ham i rus og gjorde det slutt.

 

Han har vært flink med barnet, han bor seks timer unna med fly, men besøker oss hver tredje måned. Han er flink, men han er ikke god på initiativ~ han ønsker som regel å ha meg med på alt de skal gjøre sammen, slik at det blir enklere for ham. Han tar ikke krangler eller kamper heller uten at jeg sier han MÅ, og begrunner det med at han ser henne så sjelden. Men er hver tredje mnd så sjeldent da? Og er ikke det å sette grenser for et barn en måte å,vise at man bryr seg?

 

Jeg opplever at han ofte tar de letteste løsningene, og gjerne de som passer ham best. I forrige uke hadde jeg så vondt i ryggen at jeg mistenkte prolaps, og da jeg sa dette til ham svarte han; "DET har iallefall ikke jeg, for jeg har vært hos legen og fått det avkreftet!" .... Mulig å være mer selvopptatt? Han forsto heller ikke hva som var galt når jeg la på, der jeg lå med smerter og ønsket om ikke sympati, så iallefall en bekreftelse på at han forsto at jeg hadde vondt og at han kanskje kunne være litt omsorgsfull..

 

Men kan man få alt? En mann med godt utseende, far til barnet sitt, god økonomi - vi kan kjøpe hus sammen til høsten.. Burde jeg prøve? Han er fullt mulig å snakke med, og han lærer, men han mangler omsorg og det mannlige idealet om å beskytte og hjelpe familien sin, har jeg inntrykk av. Jeg spår at jeg må "jobbe" med ham i to år, og så kan kan kanskje være mulig å leve sammen med..

 

Hva tenker dere..?

Jeg vil det for barnet mitt sin del, da kan hun få alt; hus og søsken og A4 familie. Men for min egen del er han ikke en mann som kan gjøre meg 100% lykkelig.. Men burde man ikke ofre det for barnet sitt? Han er ikke voldelig eller kranglete, han er egentlig ganske tøffel, så jeg ser ikke for meg en oppvekst for henne med mye krangling heller; i verste tilfelle blir det litt tyngende taushet i perioder..:s

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f6d8f...14a

[Anonym bruker]

Ikke for å være pessimistisk, men en rusmisbruker vil alltid ha en stor risiko for å havne på kjøret igjen. Hva da, når dere har hus, flere barn og har bygd opp et liv sammen, og det skjer noe som vipper ham av pinnen? DA får barnet (barna) det tøft da!

 

Og barn vil aldri bli helt lykkelige om foreldrene lever i et ulykkelig forhold...

 

Anonymous poster hash: 4462a...3be

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke orket å leve med en slik mann. Jeg forventer ikke 100% lykke i livet, men han virker noe umoden og puslete i relasjoner.

 

Anonymous poster hash: a2772...f9c

[Anonym bruker]

Nei!!

Anonymous poster hash: e7b76...c7c

[sug lut]

En selvsentrert oppdragelsessky rusmisbruker? Ja, det høres ut som en mann å satse på.

[Twintipp og himmelblå]

Nei!

[Anonym bruker]

Nei, ikke gjør det!! For det første, det virker ikke ut som du er forelsket i han, men i tanken om å ha en A4 familie. Da kommer det nok antageligvis ikke til å vare uansett og barnet ditt er da enda mer knyttet til faren og får en vanskeligere situasjon enn dagens.

For det andre, jeg jobber med rusmisbrukere, og jeg pleier å si "vent 10 år. Da vet man om man klarer å være nykter". Altså jeg synes det er litt for tidlig å satse på han som en god pappa til barnet. Det kan fort bli mye utrygghet i livet hennes, og jeg personlig ville aldri risikert at barnet mitt opplevde å leve med rus (hvis tilbakefall).

For det tredje, tidligere rusmisbrukere er veldig selvsentrerte de første årene, mye fordi de må. Fokuset må ligge på dem for å klare å komme seg ut av avhengigheten.

Anonymous poster hash: 0d42a...12f

[Sint naken biltyv]

Eh, nei. Tildigere rusmisbruker og ego? Njet

[Anonym bruker]

Nei. Barnet får ikke "alt". Dere kommer til å bli uvenner etterhhvert for en sånn mann drar ikke vekta si som far eller samboer. Så blir det stygt brudd og mer uro for ungen. Du drømmer om noe som ikke finnes.

 

Anonymous poster hash: bbcf0...ae3

[Anonym bruker]

Nei, nei, nei, nei! Og atter NEI!!!

 

Anonymous poster hash: 74d17...66b

[Anonym bruker]

Ikke så lur du heller ser jeg. Tror du skal droppe dette mannfolket og satse på noe ordentlig.

Anonymous poster hash: e959f...c88

[Anonym bruker]

Spar deg selv for mye dritt fremover! Finn heller etterhvert en kjæreste som er din beste venn

 

Anonymous poster hash: c9080...aae