Anonym bruker Skrevet 13. april 2015 #1 Skrevet 13. april 2015 Jeg er så lei familielivet og forpliktelser. Barn og jobb spiser meg opp innvendig. Hverdagen er full av mas og plikter, jeg har mest lyst til å rømme fra alt. Jeg lever for kveldene og helgene. Jeg er mye sosial og trener endel. Dette er nesten de eneste gledene jeg har. Jeg er glad i barna selvfølgelig, dessverre føler jeg som oftest at vi bare irriterer hverandre. De er svært aktive barn, og det er utrolig slitsomt å ha dem rundt seg lenge om gangen. Også er jeg på vei ut av ekteskapet.. En påkjenning det også. Kan dette være grunnen til at jeg rømmer fra hus, mann og barn? Jeg flytter snart ut, tenk om jeg ikke klarer/orker ta vare på ungene? Det blir 50/50 deling og jeg kjenner at jeg gruer meg til å ha dem så mye rundt meg Mannen min jobber mye og kan ikke ha barna mer, så 50/50 er eneste mulighet. Jeg ble nylig 30 år og lurer på om jeg kan ha en slags 30 årskrise? Føler jeg har mer enn nok med meg selv og at hverdagen er kjedelig. Anonymous poster hash: 19b38...d14
Anonym bruker Skrevet 13. april 2015 #2 Skrevet 13. april 2015 Synes du virker deprimert, jeg. Snakk med legen din eller fvk - få noen å snakke med, for det kan være forferdelig tungt å gå gjennom et samlivsbrudd. Anonymous poster hash: 169d7...c3b
Sint naken biltyv Skrevet 14. april 2015 #3 Skrevet 14. april 2015 Stakkars barna deres. Pappa er for opptatt til å ha de og mamma vil ikke😢 Barn merker mer enn man tror. Tenk å gå hele barndommen å være uønsket av mor og far
Anonym bruker Skrevet 14. april 2015 #4 Skrevet 14. april 2015 Hvor gamle er barna? Jeg syntes det høres ut som en vond sirkel. Barna er aktive/umulige fordi oppdragelsen har sviktet litt fordi du har prioritert deg selv. Fordi barna er litt uhåndterbare orker du dem enda mindre. De får enda færre grenser og blir verre og du orker dem mindre. Løsning: Du må først få kontroll på barna dine før du prioriterer deg selv . Sett grenser. Form dem slik du vil ha dem og vær tydelig. Når du får kontroll på dem er det mye hyggeligere å være sammen med dem også. De har tydeligvis behov for å være aktive. Hva ned å ta de med på aktiviteter der både du og dem kan utfolde dere aktivt? Anonymous poster hash: ca86a...1d4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå