Dette må du ikke si til barna dine!

[Anonym bruker]

http://www.vg.no/forbruker/helse/foreldre-og-barn/dette-maa-du-ikke-si-til-barna/a/23431281/

 

 

Min mor mente at det var best at jeg hørte hva som var galt med meg hjemme, det var nemlig mye bedre enn at jeg ble overrasket når andre fortalte meg det. Hun syns serisøt at hun var snill, vanlig eller?

Anonymous poster hash: e4bed...f8b

[Anonym bruker]

Mamma kommenterte (og kommenterer) en del på vekta mi, så jeg har fryktelig dårlig selvbilde. Jeg burde nok gå ned et par kg, men ligger innenfor normal bmi. Tror det kommer av at hun sliter med vekta selv og ikke vil at jeg skal få samme problem, men det hjelper jo ikke.

 

De har også vært flinke til å trykke på knapper som gjør at jeg går med konstant dårlig samvittighet for alt mulig. Jeg jobber veldig med å ikke gjøre dette mot min datter.

 

Anonymous poster hash: 63827...e8f

[Anonym bruker]

Har opplevd mange ganger at foreldre som henter i barnehagen, når de er utålmodige etter å komme seg av gårde, tyr til "Nå går mamma, hadet".

 

Men det verste synes jeg er folk som ikke svarer barna skikkelig når de spør, men i stedet svarer noe som er ment som underholdning for voksne som hører på, og som ikke barnet ikke skjønner noe av. 

Anonymous poster hash: 7dbd5...7f6

[Den perfekte mor, påan igjen]

Dette synes jeg er bare tull. At man sier man drar fra barnet i frustrasjon er helt vanlig, og ungen kommer ikke til å få traumer av det. Noen av utsagnene er så selvsagte at om noen faktisk bruker dem så er det ikke bare utsagnet som blir feil, da er rett og slett foreldrene korte.

 

Ganske enig med casakaos her altså.

[Anonym bruker]

Dersom man ikke kan si det til en voksen skal man ikke si det til et barn heller!!!! Barn er da ikke små voksne. Respekt skal man alltid ha. Til datteren min forteller jeg at hun må plukke ut buser på badet i papir og kaste det i do. Det ville ikke falt meg inn å si det til en voksen.

 

Anonymous poster hash: 94eb6...bc5

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Dette synes jeg er bare tull. At man sier man drar fra barnet i frustrasjon er helt vanlig, og ungen kommer ikke til å få traumer av det. Noen av utsagnene er så selvsagte at om noen faktisk bruker dem så er det ikke bare utsagnet som blir feil, da er rett og slett foreldrene korte.

 

Ganske enig med casakaos her altså.

Hender jeg sier at ja men jeg går iallefall nå jeg, hadet. Men så GÅR jeg faktisk å, da kommer han fort etter men er fornærmet såklart

[Anonym bruker]

Føler meg litt truffet på et par av punktene, men vet ikke om jeg har så veldig dårlig samvittighet. 

Jeg vet at jeg må ta meg sammen på noen punkter (dette er du for stor til feks og sammenlikning) 

Anonymous poster hash: 5271d...09b

[Anonym bruker]

Jeg synes egentlig mye av dette (med unntak av kommentarer om kropp) er noe stort tull. Jeg OPPDRAR barna mine. Jeg oppdrar ikke andre voksne, og derfor er det absolutt ting jeg sier til mine barn som jeg ikke ville funnet på å sagt til andre voksne!

 

F.eks sier jeg ar de ikke skal plukke buser, jeg kan fint finne på å si at jeg trenger litt barnefri (for i samme moment å understreke at barna joogså trenger litt fri fra mor og far - noe de skjønner. 12 åringen vil IKKE ha med mor/far overalt), jeg kan si at sånn og slikt må de ikke gjøre - og be de se på hvordan andre unger oppfører seg i bestemte sammenhenger (f.eks "vi roper ikke inne på biblioteket, her snakker vi med lav stemme - se deg rundt på de andre barna her, ingen av de løper rundt og roper og hyler),

 

Barn trenger å bli oppdratt, de trenger korreksjon på sin oppførsel. Selvfølgelig skal vi snakke til ungene på en "vanlig" måte og forklare ting utfra barnets forutsetninger osv. Men enkelte ting bestemmer foreldrene, enkelte ting bare "er sånn". Jeg står IKKE og argumenterer med en 4-åring om hva vi skal jøde i matbutikken eller om det er lurt å løpe over parkeringsplassen. Slike ting bestemmer jeg - basta. Selv om ungen spør og gnåler igjen og igjen og igjen!!

 

Jeg tror heller ikke at ungene våre er så sarte at de får alvorlige sår i sjelen om vi noen ganger faktisk oppdrar de og er litt bestemte framfor å dikke og late som de er små voksne vi skal argumentere med og forklare alt mulig for.

 

Anonymous poster hash: 51c28...055

[Lektor Doppler med tillegg]

7. Dersom du ikke kommer nå, reiser jeg

– Man skal aldri komme med slike trusler. Dette kan skape utrygghet hos barnet, sier Aune.

 

 

Trussel? Sier jeg sånne ting så mener jeg det. Sier det ikke til unger som ikke kan reises fra. 

[Anonym bruker]

Dersom man ikke kan si det til en voksen skal man ikke si det til et barn heller!!!! Barn er da ikke små voksne. Respekt skal man alltid ha. Til datteren min forteller jeg at hun må plukke ut buser på badet i papir og kaste det i do. Det ville ikke falt meg inn å si det til en voksen.

 

Anonymous poster hash: 94eb6...bc5

Jeg ser ikke poenget ditt. Dersom man ikke kan si det til en voksen, skal man heller ikke si det til et barn, sier du. Det meste av resten av teksten består av eksempler hvor du gjør nettopp det.

 

Anonymous poster hash: d08ac...fcc

[Jezebel]

Dette synes jeg er bare tull. At man sier man drar fra barnet i frustrasjon er helt vanlig, og ungen kommer ikke til å få traumer av det. Noen av utsagnene er så selvsagte at om noen faktisk bruker dem så er det ikke bare utsagnet som blir feil, da er rett og slett foreldrene korte.

 

Ganske enig med casakaos her altså.

Har aldri, og kommer aldri til å true med å forlate ungene mine. At det er vanlig betyr ikke at det er ok. Ungene mine skal kunne stole på at mamma ikke går ifra dem.