Lei meg og bekymret for den skjønne, gode gutten min

[Anonym bruker]

Håper noen orker å lese dette og har noen erfaringer å dele.

 

Gutten vår er 3,5 år, og er en nydelig, morsom og intelligent gutt.

Men han har i overkant mye energi, det har han hatt fra dag 1. Først nå helt i det siste sover han natten gjennom og våkner til noenlunde normal tid. Han trykker på alt av knapper og knotter, ødelegger leker og pynt, plukker på ting, løper ut døren hvis han får sjansen, klatrer opp i kjøkkenskap og finner kniver, har knust bilruten med en stein og kan finne på å slå storebror, for å nevne noe..

 

I bhg sier de at de vil ha inn en sakkyndig. Han er normal ifht språkutvikling, men ikke som forventet hva sosiale ferdigheter angår. Han er ikke så god til å vente på tur, kan kaste og ødelegge leker, slår på lysbrytere og oppvaskmaskin, spytter, tar ikke så mye kontakt med jevnaldrende. Men han er flink til å finne på ting selv, er kreativ og oppfinnsom.

 

Jeg blir så lei meg når jeg skriver dette. Jeg merker at de begynner å se på han som et "problembarn", og forstår ikke hvordan det har blitt slik. Storebror er rake motsetningen, og vi har forsøkt å oppdra dem noenlunde likt. Vi har tydelige grenser, gir oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg, er i aktivitet, finner frem leker, oppfordrer til å rydde, til å være høflig og til å vente på tur.. Hva gjør vi feil??

 

Kan noen si meg hva vi kan prøve å gjøre annerledes?? Hjemme ser vi at det går bedre nå, mye bedre faktisk, men i bhg er det tydeligvis verre enn noen gang :(

 

Hjelp!

Anonymous poster hash: 6b8d8...75e

[Anonym bruker]

Takk ja til utredning. Landes det på en diagnose, eller videre utredning, følger det gjerne med ressurser. Ekstra hjelp i barnehagen etc. I tillegg vil dere foreldre ha profesjonelle å forholde dere til. 

Kompetansen i barnehager varierer mye og man kan risikere "synsing" fra overivrige ansatte. 

 

Håper dere får god hjelp og hjelp til selvhjelp på hjemmebane. Ikke for å finne "feil" hos noen, men for å finne løsninger. 

Boka "De utrolige årene" (tror jeg den heter) er bra, hvis dere ikke har lest den. 

Anonymous poster hash: bb0a2...e9d

[Anonym bruker]

Takk for svar! Har lest den boken ja. Synes også den var bra, og tenker at nå som han nærmer seg fire år, er det lettere å bruke flere av de metodene. Synes det er så fælt hvis de får et negativt syn på den gode lille tassen.

Anonymous poster hash: 6b8d8...75e

[Anonym bruker]

Mitt barn nr 2 var slik som du beskriver,og ble utredet for AD/HD,det var det ikke.

Da hadde jeg gitt beskjed om at barnet hadde vannhode og ble fulgt opp av rikshospitalet.

 

På kontroll ved riksen fortalte jeg at barnet hadde vært utredet med tanke på AD/HD.Da sier en nevrolog at han kunne ha fortalt oss for lenge siden at barnet nok ville få en urolig type adferd,fordi barnet hadde forhøyet trykk over senteret i hjernen som styrte adferd osv,men at dette ville gå over når trykket ble stabilt.

 

Han sa også at omtrent annethvert menneske hadde perioder med forhøyet trykk i hjernen uten at det var noe fare.

 

Mitt barn slapp operasjon ifht vannhode og fra 5 årsalder fikk vi et "nytt" barn som sov natten gjennom og ble roligere. I dag er barnet en normal tenåring.

Skriver dette for at du ikke skal stole blindt på "ekspertisen".

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 6d427...0c5

[Anonym bruker]

Oi, wow... takk for at du delte dine erfaringer! Så bra at det har ordnet seg for dere Jeg tenker vel gjerne at en grundig utredning kan gjøre godt, om man kan finne gode løsninger.

 

Kanskje det er helt trivielle ting, som kosthold, for eksempel??

 

HI

Anonymous poster hash: 6b8d8...75e

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan man skal kunne sette diagnoser på så små barn. Da vår gutt var på samme alder sa pedleder rett ut at hun mistenkte ADHD. Jeg gikk rett i kjelleren, og ser tilbake på det idag som utrolig uproft av pedleder å synse om diagnoser hun ikke har forutsetninger for å sette.

 

Idag er gutten 7 år og det er ingenting "galt" med han..

 

Anonymous poster hash: 5043f...921

[Anonym bruker]

Å få inn en sakkyndig er langt fra å sette diagnose. Mest sannsynlig så tenker de på PPT. At en fra PPT kan komme å observere gutten, barnegruppa og de ansatte slik at PPT kan skrive en sakkyndighet, dersom det er nødvendig, slik at de ansatte kan møte gutten din på best mulig måte.

Tidlig innsats er flott! Bedre å bygge barn når de er små

Anonymous poster hash: 94c34...21d

[Anonym bruker]

Tenker det er helt greit å få inn en sakkyndig. De kan jo og gjerne komme med tips og råd til barnehagen, spesielt hvis barnehagen gjør noe, som gjør oppførselen hans verre. Og skulle det være en diagnose, så er det greit å få vite også, spesielt til skolestart. Sånn så det blir vist mer forståelse, og det er mer hjelp og få.

 

Det er heller ikke en krise og få diagnose. Jeg har ADD, har høyere utdannelse, og klart meg bra. Datteren min har ADD, hun er et dansetalent og flink på skolen. Har flere i familien med ADHD. Halvparten har høyere utdannelse, men alle er i jobb, og fungerer bra.

Anonymous poster hash: 02939...3b6

[Anonym bruker]

Takk for innspill dere! Det setter jeg virkelig stor pris på. Jeg synes det virker som om lederen hinter til ADHD, men har lest at man ikke bør diagnostisere barn med det før syv år eller noe sånt, da mange barn er svært aktive som små.

 

Jeg føler liksom på meg at ikke noe er galt med han, men det er mulig det er myrsnipa som snakker

 

Jeg synes han er så intelligent og oppvakt, tror egentlig kanskje han er mer frustrert fordi han ikke blir (kan bli?) stimulert og utfordret nok.

Anonymous poster hash: 6b8d8...75e

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Det er vondt når noen har lyst til å finne "feil" hos barna våre. Men det er veldig viktig for sønnen din at barnehagen får råd og veiledning av sakkyndig, slik at han kan få en optimal hverdag.

Man hører skrekk-historier om at man kaster diagnoser etter barn som er aktive. Men ppt kan ikke teste, utrede eller sette inn ressurser uten ditt samtykke. Så bare ta et møte og hør hva sakkyndig har og si.

 

Anonymous poster hash: 1d4ee...1cf

[Anonym bruker]

Ja, du har nok rett Jeg synes det er så leit om gutten selv opplever at de ser på han som et problem :(

Anonymous poster hash: 6b8d8...75e

[Anonym bruker]

Dette var som å lese om min egen sønn. Han er 2,5 år, men akkurat som din gutt. Barnehagen her mener derimot, mener at min gutt er som han er, noen er mer motoriske enn andre, mer aktive, nysgjerrigere og litt ivrigere enn andre barn. Her tar de han som han er og tar hensyn til at han trenger litt mer tid til å tilpasse seg aktivitetene som skal gjøres, og forbereder han godt før f.eks lunch. Da får han være med å dekke buffeten og bære ut pålegg, så er det lettere for han å delta og sitte rolig på plassen sin, enn om han ble dratt ut av lek og kastet inn til Lunchen. Om du skjønner hva jeg mener ;-) Jeg har tenkt tanken om AD/HD og andre ting selv, men barnehagen har aldri nevnt noe. Også er han jo fortsatt veldig liten, så noen diagnose her er jo helt feil å tenke på enda.

 

Anonymous poster hash: 04864...ff4

[Anonym bruker]

Men at barn er aktive er ikke i seg selv grunn til å utrede for/mistenke ad/hd. Jeg ville takket ja til en vurdering av en sakkyndig. Det settes dessuten diagnoser Før 7-års alder. Ad/hd er ikke bare hyperaktivitet, men også konsentrasjonsvansker, problemer med impulskontroll osv. Det er alltid vondt når noen påpeker at det er noe "galt" med ens barn, men prøv heller å tenke at det er bra de undersøker dette tidlig så han kan få hjelp HVIS det er noe. :-) En ad/hd-diagnose er uansett ikke verdens undergang - Hilsen ei som nettopp har fått denne diagnosen "klistret på" sitt barn. ;-) Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 9df08...0a8

[Superdolly]

Beklager hvis dette høres brutalt ut...

 

Jeg synes du skal takke ja til den utredningen. Det er jo ikke slik at de kommer til å fortelle gutten at han er så vanskelig så derfor skal Xxx komme og følge med ham i barnehagen. De greier å gjøre dette uten å stigmatisere gutten.

 

Slik du beskriver sønnen din så tenker jeg at det fort kan bli slik at andre barn kan oppleve ham som slem og et problem, og et slikt stempel vil han fort få med seg. Han kan risikere å ende opp som den gutten som ingen vil be i bursdag, eller leke med.

 

Skulle utredningen vise at det ikke er noe, så er jo alt vel og bra. Skulle det derimot vise seg at gutten har en diagnose vil han kunne få hjelp til dette som han strever med. Og barnehagen vil kunne få inn ekstra ressurser til å hjelpe ham.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe problem med å takke ja til utredning, forutsett at dette gjøres på riktig måte.

Når det er nevnt, så er han en veldig glad og god gutt. Det er lite av de typiske atferdsvanskene, men mer dette enorme aktivitetsnivået hans som er en utfording. Han har venner og barn som foretrekker han. Han har empati og trøster andre barn som slår seg. Han elsker besøk og å være sosial. Bare følte for å nyansere litt her
 

HI

 

Anonymous poster hash: 6b8d8...75e

[Anonym bruker]

Må nesten le, mennesker med ad/hd kan da vel også være sosiale og empatiske, glade og omsorgsfulle. Ad/hd er ikke synonymt med atferdsvansker. Kanskje du bør lese deg opp på hva en slik diagnose innebærer?

 

Anonymous poster hash: 9df08...0a8

[Anonym bruker]

Min ADD jente var veldig smart jente. Kunne alfabetet, og skrive en del ord allerede da hun var 2,5 år. Det er ikke sånn at man er mindre smart bare fordi man har en diagnose.

Og hun var en solstråle, snill og omsorgsfull. Er jo det fortsatt. Men var ekstremt trassig som liten, fant på utrolig mye tull, alt måtte jo prøves helst 100 ganger, stakk av da hun kunne. Og hørte ikke på beskjeder.

Anonymous poster hash: 02939...3b6

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det virket som om jeg skrev at gutten min er intelligent og empatisk som et motstykke til ADHD, men det var egentlig bare et svar til hun som skrev at gutten min kunne risikere å bli oppfattet som slem. Det var det jeg ville nyansere.

 

Jeg er ingen ekspert på ADHD, men jeg har aldri tenkt at en med ADHD er slem eller dum, bare så det er sagt.

 

Anonymous poster hash: 6b8d8...75e

[Anonym bruker]

Og det var altså HI.

Anonymous poster hash: 6b8d8...75e

[Anonym bruker]

Ikke ute etter å kverulere, men han kan fremdeles bli oppfattet som slem uansett hvor empirisk og snill han egentlig er. Ad/hd inndeles i ulike kategorier, bl.a en impulsiv type. Da kan man f.eks oppleve at gutten blir så ivrig i lek at han gjør ting andre oppfatter som slemt selv om det ikke var intensjonen. Siden jeg selv har et barn med denne diagnosen vet jeg at det kan oppleves skikkelig kjipt, men samtidig er det så innmari kjekt når de små kan få hjelp til en bedre hverdag. :-)

 

Anonymous poster hash: 9df08...0a8

[Anonym bruker]

#2 her igjen.

Skrev ikke dette i går, men deler nå. Vår sønn ble utredet i barnehagen, av PPT og BUPA. Opplevde noe av samhandlingen med barnehagen som vanskelig, fordi de var veldig negative. Mye, blant annet en del som kunne være positivt (mye kreativitet, mye bevegelse etc) ble sett på som annerledes og forstyrrende. 

 

Møte med PPT og særlig med BUPA ble så bra. Jeg opplevde at de så gutten vår og utredningen (som egentlig bare er samtaler og utfylling av skjema) ikke var skummelt i det hele tatt. Det var BUPA som forklarte oss at det gjerne må en utredning/diagnose til for å få ekstra ressurser, derfor kan det faktisk være en god hjelp. Selv om det høres veldig dramatisk ut.

 

Sønnen vår går nå på skolen og han får litt ekstra hjelp, selv om de aldri landet på en diagnose. Prosessen varte så lenge at de satt inn ressurser til skolestart og nå går det så bra at han får det fortsatt. Vi er heldige. 
I tillegg ble skolestart en ny verden for oss. Personalet ser alt det positive med gutten vår og bidro til at situasjoner som gjerne ekskalerte i barnehagen nå plutselig roet seg helt fint. Vi har fått, om ikke en ny gutt, en gutt som verdsettes for den han er. 
 

LYKKE TIL Jeg vet hvordan du har det, tror jeg. Mammahjertet mitt har verket mang en gang når det sto på som verst med barnehagen. 

Anonymous poster hash: bb0a2...e9d

[Anonym bruker]

Anbefaler dere til å få tatt en prøve for å sjekke peptider i guttens urin også, Hi.

 

Noen kan få lignende adferd fordi de ikke tåler f.eks. gluten og/eller kasein.

 

Går du inn på lab1.no så finner du noe informasjon om det, og under analysemenyen finner du peptider i urin.

Tror det er ett eller to sykehus som rekvirerer disse prøvene på barn, men dessverre er det fremdeles slik at de fleste må betale for prøven selv. Du trenger en lege eller terapeut som kan stå som rekvirent, selv om du må betale selv.

 

Håper dere finner ut av det

 

Anonymous poster hash: 453e2...266

[Superdolly]

Jeg forstår at det virket som om jeg skrev at gutten min er intelligent og empatisk som et motstykke til ADHD, men det var egentlig bare et svar til hun som skrev at gutten min kunne risikere å bli oppfattet som slem. Det var det jeg ville nyansere. Jeg er ingen ekspert på ADHD, men jeg har aldri tenkt at en med ADHD er slem eller dum, bare så det er sagt.  Anonymous poster hash: 6b8d8...75e

Jeg mener på ingen måte å antyde at sønnen din er dum eller slem, bare for å ha sagt det. Men ut fra det du skriver i hi tenker jeg at han fort kan bli en snakkis hjemme hos de andre barna. Du kriver bl.a. at han ikke er god på å vente på tur, kaster leker så de går i stykker og spytter. Selv om intensjonene hans ikke er å være slem eller skade de andre barna så oppfatter de det han gjør og ikke det han tenker eller føler.

 

Det er flott at han har venner, blir bedt bort og kan ha besøk av venner. Men barn med lite hensiktsmessig atferd blir fort valgt bort sosialt. Og hvks de andre barna ofte kommer hjem og forteller at han slo, at han spyttet, at han trengte seg forbi dem i køen, og dette stadig gjentar seg, så vil de etterhvert tenke at de heller vil leke med noen andre.

 

Beklager, jeg skjønner at du ikke liker å lese dette. Mitt barn gikk i barnehagen med et barn som stadig vekk gjorde slike ting, og mitt barn sa jo nettopp hjemme at "Xxx er slem, mamma". Også der sa jo foreldrene til Xxx at h*n var jo slett ikke slem, men snill og god og empatisk. Problemet er at en tre-fireåring som stadig opplever at Xxx slenger ei dokkevogn i hodet på dem (men mente ikke å treffe noen) eller slår seg til å stå fremst i enhver kø ikke tenker at Xxx er snill og god.

 

Barn blir i stor grad bedømt etter sine handlinger, og når de fungerer dårlig sosialt har de lett for å bli valgt vekk.

 

Jeg skjønner at det er mer til historien enn det som står i hi, men det er nå engang den informasjonen vi har å forholde oss til. Jeg synes det er flott at du takker ja til utredning. Hvis barnet ditt har et problem kan han få hjelp. Hvis ikke, kan kanskje barnehagen få litt hjelp og veiledning i hvordan de skal takle ham.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere må sette veldig mye tydeligere grenser for minstemann enn dere har gjort for den eldste. Jeg er ikke for å sette noen diagnose før dere har prøvd med tydelig grensesetting og kosthold.

 

Har et vennepar hvor ett av de tre barna er sånn. De har klart det veldig fint gjennom tydelige grenser og kosthold for det barnet det gjelder. De andre barna har løsere grenser fordi de takler det. Alle barna vet at det er slik og har ikke stilt så mye spørsmålstegn ved det faktisk. Den ene trenger tydeligere grenser enn de andre, sånn er det bare!

Anonymous poster hash: 72459...57d

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar! Det setter jeg stor pris på. Særlig det at dere deler erfaringer gjør sterkt inntrykk.

Jeg aner ikke hvordan man skal analysere kostholdet for å finne ut om det kan være noe der, kanskje vi bør gå til lege og få en henvisning?? Når det gjelder grensesetting, så synes jeg i hvert fall selv vi er veldig tydelige. Men tar gjerne imot tips!

 

HI

Anonymous poster hash: 6b8d8...75e