Ang ME

[Anonym bruker]

Jeg har ei bekjent som har diagnosen ME, hun har jobbet litt deltid noen timer i uka innimellom de siste årene, men for det meste erklært ufør ettersom jeg forstår. Minst hver fjortende dag legger hun ut bilder på Facebook med overdådig oppdekking til femretters middag med venner, helgeturer i fjellet, alpint, hockey osv... Vel og bra å ta vare på seg selv og ha energibog overskudd til familie, men dette syns jeg skurrer... Jeg har knapt overskudd til å være sosial, huset flyter og jeg er også sliten, men jeg jobber hver dag, og har ikke mulighet til å gjennomføre sånne aktiviteter i en hektisk hverdag. Bra for henne, men kan man virkelig påberope seg ME for så å ha denne livsstilen? Er ikke måte på middager, oppussing og klubber som gjenomføres...

 

Anonymous poster hash: a8a18...ade

[Anonym bruker]

Jeg har ME og kan bare snakke fop meg selv, men sykdommen kommer i flere grader, og det er heldigvis ikke så mange som er lenket til sengen i et mørkt rom.

De fleste har i større eller mindre grad nedsatt funksjon i forhold til hvordan de levde før de ble syk.

 

Noen er helt ufør, noen jobber litt og noen jobber fullt men må ta hensyn til sykdommen i hverdagen ellers.

 

Jeg personlig bruker alle mine krefter på å gå en tur hver dag så ikke muskelsvinnet skal bli for stort og på å følge opp ungene mine om ettermiddagen. Jeg er ellers veldig usosial, jeg har ingen krefter å bruke på middagsselskaper, besøk, kino eller byturer. Men jeg skjønner at de som er hakket bedre enn meg velger å prioritere det, for et snev av sosialt liv er faktisk viktig for god mental helse.

 

Du må huske på at alt det sosiale du får gjennom jobb får ikke de som ligger på sofaen hele dagen.

 

Når du de siste 3 ukene ikke har snakket med andre enn de ansatte i barnehagen og hun som sier hei til deg i kassa på Rimi blir du etterhvert ganske desperat etter voksenkontakt. Det er kanskje da vennen din inviterer til middag. Det du ikke vet er hvor mye det koster henne, og hvor syk hun er i dagene etterpå fordi hun egentlig har brukt for mye krefter den lørdagskvelden...

 

Anonymous poster hash: 1f7e8...aa7

[Anonym bruker]

Men burde ikke heller de kreftene da bli brukt på å jobbe kanskje 3 timer den lørdagen? Med kollegaer? Det er der jeg må få mitr sosiale behov møtt... Og hvorfor ikke være sosial med venner over en pizza. Hvorfor bruke krefter du ikke har til å jobbe litt på å lage flambert lammekarre med saus som har kokt inn i 18 timer, og oppdekking som til bryllup. Hva med å fordele kreftene mer fornuftig som vi andre gjør? Jeg hadde heller ikke orket jobbe skulle jeg kjørt det løpet hun gjør altså, det er ikke snakk om småtterier 😳

 

Anonymous poster hash: a8a18...ade

[Anonym bruker]

Nei, hva vet jeg. Kanskje hun er en snylter, det finnes jo de også.

 

Jeg kan som sagt bare svare for meg selv, og det er 15 år siden jeg sist inviterte til middagsselskap.

 

Det eneste jeg vet er at det er vanskelig å finne en arbeidsgiver som kan bruke deg i 3 timer på en god lørdag også må vente i to uker før du har en god dag igjen.

 

Jeg vet også at det er lett å legge ut et glansbilde på facebok, mens baksiden av medaljen får ingen se.

 

Men jeg kjenner ikke din venn, kanskje prioriterer hun helt feil, kanskje snylter hun på nav, det vet ikke jeg.

 

Anonymous poster hash: 1f7e8...aa7

[Anonym bruker]

Men burde ikke heller de kreftene da bli brukt på å jobbe kanskje 3 timer den lørdagen? Med kollegaer? Det er der jeg må få mitr sosiale behov møtt... Og hvorfor ikke være sosial med venner over en pizza. Hvorfor bruke krefter du ikke har til å jobbe litt på å lage flambert lammekarre med saus som har kokt inn i 18 timer, og oppdekking som til bryllup. Hva med å fordele kreftene mer fornuftig som vi andre gjør? Jeg hadde heller ikke orket jobbe skulle jeg kjørt det løpet hun gjør altså, det er ikke snakk om småtterier 😳

 

Anonymous poster hash: a8a18...ade

 

Det var ikke dette jeg ønsket å starte da jeg startet den andre tråden.

Folk kan si det samme om meg, men jeg har ikke me. Jeg har en sykdom som gir meg masse smerter, hver gang du ser meg så er jeg medisinert for å kunne takle både smerter og inntrykk. Det ser du ikke. Du ser heller ikke meg når formen er dårlig, men du kan se på Facebook at jeg stolt står på toppen av en fjelltopp. De neste dagene er jeg antageligvis sengeliggende. Du vet ikke at jeg er relativt smertefri mens jeg er i aktivitet, men når jeg stopper er smertene så instense.. Har du prøvd å løpe fra deg selv noen gang??

 

Jeg skjønner at folk lurer på hva jeg driver med hele dagen, at de stusser når de ser at jeg sparker ball med barna. Desverre for meg og mange andre så er det flaut å være syk, flaut å måtte si nei jeg kan ikke hver gang, flaut å være så mislykket at man ikke engang kan jobbé, flaut å ha en kropp som begrenser hvert aspekt av livet.

Så noen søker anerkjennelse i å prøve å forklare plagene til andre, du vet de du unngår for de alltid har det så fælt. Andre gjemmer seg hjemme og unngår all sosial kontakt, bare tenk om noen skulle finne på å spørre hva de jobber med. Noen trenger å få frem at de faktisk gjør noe å plastrer alt de gjør på Facebook for å få anerkjennelse.

 

Hvordan andre velger å leve sine liv har vi både heldigvis og uheldigvis ikke noe med, men vi kan velge å undre oss, støtte dem eller riste på hodet over dems valg mens vi kan være 100% sikre på at det finnes de som gjør det samme over måten vi selv velger å leve våre liv...

 

 

 

Anonymous poster hash: 67f75...e5e

[Anonym bruker]

For all del, dama er snill og god, og jeg ønsker henne ikke noe vondt, men hvorfor gjøre ting så ekstremt når det først blir gjort? Hvorfor ikke legge lista midt på treet og kanskje orke mer i stedet for å bli sengeliggende? Er ikke en menneskerett med tre dager i trekket på Hafjell altså... Vet ikke helt km fasaden er veldig viktig... Synd, dama er syk, jeg betviler ikke det, misunner henne virkelig ikke, men skjønner ikke prioriteringene. Og hun skjønner ikke hvorfor jeg har en haug med klær på badet, og hybelkaniner bak sofaen...

 

Anonymous poster hash: a8a18...ade

[Anonym bruker]

For all del, dama er snill og god, og jeg ønsker henne ikke noe vondt, men hvorfor gjøre ting så ekstremt når det først blir gjort? Hvorfor ikke legge lista midt på treet og kanskje orke mer i stedet for å bli sengeliggende? Er ikke en menneskerett med tre dager i trekket på Hafjell altså... Vet ikke helt km fasaden er veldig viktig... Synd, dama er syk, jeg betviler ikke det, misunner henne virkelig ikke, men skjønner ikke prioriteringene. Og hun skjønner ikke hvorfor jeg har en haug med klær på badet, og hybelkaniner bak sofaen...

 

Anonymous poster hash: a8a18...ade

Har hun barn?

 

Akkurat den med "trekket på Hafjell" er som du sier ikke en menneskerett, men selv kronisk syke ønsker jo å gi barne sine opplevelser og ferie.

 

Jeg var på fjellet i vinterferien, tre overnattinger, jeg la til og med ut et par bilder på facebook.

Det jeg ikke skrev på facebook var at dagene var som dette:

Jeg var med familien i bakken frem til lunsj, etter lunsj lå jeg på hytta og hvilte mens mannen og ungene var i bakken.

Jeg spiste middag med familien og hadde litt kvalitetstid med ungene etterpå, ludo og stigespill

Jeg la meg klokken åtte sammen med ungene, mannen satt alene foran peisen med røvinsglasset for det orket ikke jeg.

 

Tredje dagen hadde jeg sånn hodepine at jeg var helt ødelagt, proppet i meg smertestillende og holdt ut 1,5 time i bakken, resten av dagen var mannen og ungene alene. Jeg orket heller ikke bli med å bade på hotellet på ettermiddagen.

 

Bilturen hjem var et helvete, jeg hadde så vondt i kroppen. Hoftene verket, knærne verket, hodet dunket, synes flimret.... Jeg var syk en uke etterpå.

 

Men det ligger et bilde av meg og ungene smilende i slalåmbakken på facebook...... 

 

Da jeg hadde lagt meg, før eldste sønnen min, dagen vi kom hjem hadde han sagt til mannen: "Jeg tror mamma også hadde en fin tur selv om hun ble sliten"

 

 

 

Anonymous poster hash: 1f7e8...aa7

[Anonym bruker]

Jeg ønsker også å gi mine barn sånne opplevelser, men all den tid mannen og jeg jobber 100% har ingen av oss overskudd til det, så mine får nøye seg med en dagstur. Fordi vi også må ha overskudd til å gå på jobb på mandagen. Det lærer barna noe av tenker jeg, i steden for at om man ikke jobber så kan man gjøre hva man vill også hviler man etterpå. For barna vet ikke at mor er syk, bare at hun blir sliten?

 

Anonymous poster hash: a8a18...ade

[Anonym bruker]

Jeg ønsker også å gi mine barn sånne opplevelser, men all den tid mannen og jeg jobber 100% har ingen av oss overskudd til det, så mine får nøye seg med en dagstur. Fordi vi også må ha overskudd til å gå på jobb på mandagen. Det lærer barna noe av tenker jeg, i steden for at om man ikke jobber så kan man gjøre hva man vill også hviler man etterpå. For barna vet ikke at mor er syk, bare at hun blir sliten?

 

Anonymous poster hash: a8a18...ade

Du er flink til å trekke konklusjoner på andres vegne du?

Dere er aldri på ferie heller?

 

Vi er på ferie 2 ganger i året, 3-4 dager i vinterferien fordi ungene elsker vintersport, og 4-5 dager om sommeren. Det er den ferien vi har i løpet av et år. Jeg blir veldig mye dårligere av varme, så sommerferien tilbringes i Norge eller Danmark, ungene har aldri vært i syden.

 

Selvfølgelig vet barna at jeg er syk. Nå har jeg ikke jobbet i det hele tatt siden jul, i håp om å bli litt bedre. Men jeg har jobbet 2-3 dager i uken helt siden jeg ble syk for 6 år siden. Jeg er også opptatt av å lære barna arbeidsmoral og om forpliktelser, men de har ikke vondt av å lære at det finnes sykdom i verden også, og i noen perioder av livet hvor man evt rammes av det må man ta hensyn til egen helse også.

 

Anonymous poster hash: 1f7e8...aa7

[Anonym bruker]

Ja, men da tilpasser jo du aktivitetsnivået til noe som er fornuftig for dere som familie, i steden for å gjøre 100 ting mer enn det alle andre klarer, det er jo det jeg stusser på. Ikke å ha besøk, ha venner eller gjøre ting sammen med familien, men at det er så mye mer enn folk flest klarer å få til uten å møte veggen. All ære til deg, dette handlet ikke om deg eller om alle som strever, men om en bekjent som legger lista så høyt at jeg og andre rundt meg aldri i livet ville kunnet rekke opp. Som sagt, jeg hadde heller ikke orket å jobbe om jeg var henne. Klart hun blir sliten og, jeg bare undres over aktivitetsnivået. Og for vår del, ferie blir for det meste brukt sammen med familie, å invitere til ja nettopp store middager og samlinger for det orker vi ikke ellers. Ikke en menneskerett å reise til syden heller, vi er kanskje der hvert 5 år, ellers får sommer til vedlikehold av hus, hytte og vennskap. Vet ikke om folk har litt urealistiske forventinger til hva livet skal gi dem... Fra jeg var født til jeg ble 18 var jeg på en ferie, 4 dager i Danmark. Ellers var vi gjemme, sammen med familie og på hytta en halvtime unna. Ca det samme som mine barn får... Livet er ikke syden...

 

Anonymous poster hash: a8a18...ade

[Anonym bruker]

Blogger og facebook viser ofte bare en glanset versjon av virkeligheten. Så lenge du ikke aner hva som ligger bak, syntes jeg du vanskelig kan uttale deg.

 

Hva vet du om hvor mye mannen og familien må stille opp for å få til dette? Hva vet du om hva gjester må bidra med? Hva vet du om hvor mye hun må hvile i for- og etterkant og hvilke plager hun har?

 

Jeg har selv ME. Til jul var det party hos meg med 15 damer på besøk. Min mor var hos oss i 3 dager og ryddet/vasket, samt at mannen min også bidro der og stod for handling. Gjestene hadde med 1 rett hver, så bordet så virkelig overdådig ut. Barna måtte også rydde/vaske. Selv hvilte jeg godt i forkant og flere dager i etterkant med symptomøkning, og hvor jeg omtrent bare var oppe av sofa/seng for å spise/ordne mat til barna. Jula ble for slitsom, og jeg endte om med bihulebetennelse. Igjen. På Facebook så det ut som tidenes julefest med masse skryt. Det var bare en glanset utgave.

 

På nyttårsaften hadde vi også gjester. Jeg sov i 20 timer før festen, og mannen min lagde all maten. På Facebook så det riktig så koselig ut her.

 

Vi har også hatt fester der gjester lager mat sammen med oss, alt for at jeg sparer på kreftene.

 

Anonymous poster hash: 3afe2...c1a

[Anonym bruker]

Selvrealiseringen har gått for langt for noen. Minstekravet for disse folkene er at huset til enhver tid skal se presentabelt ut, man skal kunne trene, være sosial, ha kjærestetid og dra på årlige venninneturer. Orker man ikke alle disse tingene er man syk.

Realiteten for mange er at jobben og hverdagen er såpass energikrevende at man periodevis ikke orker mer enn høyst nødvendig. Å være sliten er helt normalt!

Da velger man bort det sosiale og reiser og prioriterer familie og jobb.

 

Anonymous poster hash: 4618b...2d7

[Anonym bruker]

Men burde ikke heller de kreftene da bli brukt på å jobbe kanskje 3 timer den lørdagen? Med kollegaer? Det er der jeg må få mitr sosiale behov møtt... Og hvorfor ikke være sosial med venner over en pizza. Hvorfor bruke krefter du ikke har til å jobbe litt på å lage flambert lammekarre med saus som har kokt inn i 18 timer, og oppdekking som til bryllup. Hva med å fordele kreftene mer fornuftig som vi andre gjør? Jeg hadde heller ikke orket jobbe skulle jeg kjørt det løpet hun gjør altså, det er ikke snakk om småtterier

 

Anonymous poster hash: a8a18...ade

Og i hvilken jobb kan du jobbe 3 timer en lørdag i blant?

 

Anonymous poster hash: 3c0f8...0f8

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at dette er merkelig HI.

Jeg tviler heller ikke på at de med ME er syke. Men jeg er selv så dausliten at jeg ikke orker å møte venninner en gang... Hadde ALDRI orket noe 5 retters middagsselskap, aldri!! :-p

 

 

 

Anonymous poster hash: 55166...cb6

[Anonym bruker]

Selvrealiseringen har gått for langt for noen. Minstekravet for disse folkene er at huset til enhver tid skal se presentabelt ut, man skal kunne trene, være sosial, ha kjærestetid og dra på årlige venninneturer. Orker man ikke alle disse tingene er man syk.

Realiteten for mange er at jobben og hverdagen er såpass energikrevende at man periodevis ikke orker mer enn høyst nødvendig. Å være sliten er helt normalt!

Da velger man bort det sosiale og reiser og prioriterer familie og jobb.

 

Anonymous poster hash: 4618b...2d7

Har man ME er man ikke 'normalt' sliten. Det er snakk om reduserte kognitive evner, restitusjonssvikt, mage/tarm problemer, smerter, feberfølelse i kroppen og mye mer. Les deg opp, så ser du at det ikke er nok å være sliten. Sliten er de fleste. Det gledelige er at det ser ut som en medisin virker (kreftmedisin) som setter immunforsvaret ute av spill en periode. Det gir håp om å bli frisk for ME syke verden over slik at de kan få livet tilbake. Jeg skulle gitt mye for bare å være sliten. Gleder meg også til å slippe misunnelsen til uvitende. Gleder meg til å ta fatt på karriæren min igjen.

 

Anonymous poster hash: 3afe2...c1a

[Anonym bruker]

 

Selvrealiseringen har gått for langt for noen. Minstekravet for disse folkene er at huset til enhver tid skal se presentabelt ut, man skal kunne trene, være sosial, ha kjærestetid og dra på årlige venninneturer. Orker man ikke alle disse tingene er man syk.

Realiteten for mange er at jobben og hverdagen er såpass energikrevende at man periodevis ikke orker mer enn høyst nødvendig. Å være sliten er helt normalt!

Da velger man bort det sosiale og reiser og prioriterer familie og jobb.

 

Anonymous poster hash: 4618b...2d7

Har man ME er man ikke 'normalt' sliten. Det er snakk om reduserte kognitive evner, restitusjonssvikt, mage/tarm problemer, smerter, feberfølelse i kroppen og mye mer. Les deg opp, så ser du at det ikke er nok å være sliten. Sliten er de fleste. Det gledelige er at det ser ut som en medisin virker (kreftmedisin) som setter immunforsvaret ute av spill en periode. Det gir håp om å bli frisk for ME syke verden over slik at de kan få livet tilbake. Jeg skulle gitt mye for bare å være sliten. Gleder meg også til å slippe misunnelsen til uvitende. Gleder meg til å ta fatt på karriæren min igjen.

 

Anonymous poster hash: 3afe2...c1a

 

Jeg vet hva ME er. Og jeg vet også at noen får diagnosen på tross av at de er vel aktive og sosiale (slik som denne dama HI refererer til). Dessuten har man også de som selvdiagnostiserer. At ME er en forferdelig sykdom er det ingen tvil om, det er derfor det er så provoserende at noen misbruker diagnosen når dem i realiteten "kun" er slitne. 

Jeg har ikke ME selv, men jeg har sett hvordan det er å være hardt rammet. Disse ME-folkene som er travle med fest, middagsselskaper og strøkne hjem gjør meg kvalm. DE av alle skulle sett hvordan ekte ME-syke mennesker har det.

 

Anonymous poster hash: 4618b...2d7

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at dette er merkelig HI.

Jeg tviler heller ikke på at de med ME er syke. Men jeg er selv så dausliten at jeg ikke orker å møte venninner en gang... Hadde ALDRI orket noe 5 retters middagsselskap, aldri!! :-p

 

 

 

Anonymous poster hash: 55166...cb6

Det er det også få med Me som klarer.

Jeg har me og er relativt oppegående. Hadde ikke klart det jeg heller og har ikke mye sosialt samvær.

Ikke tro at alle med me danderer opp store fancy middager og middagselskaper i hytt og pine

 

Anonymous poster hash: 6e3c3...a27

[Anonym bruker]

Synes folk generelt er veldig raske til å dømme andre. Hva med å konsentrere seg om seg og sitt, så kanskje dere som roper så høyt om at du og mannen som jobber 100% og har huset fullt av unger og alt som hører med faktisk kan bruke energien dere bruker på å irritere dere over andre, til heller å bruke den på å invitere til middagsselskap, turer på fjellet etc.

Man kan jo også undre seg på at hvis dere er friske og oppadgående, selv med 100% jobb, ikke har overskudd til å ta med barna på fjelltur. Kanskje dere bør trene mer for å opparbeide mer overskudd....

Anonymous poster hash: 83ffa...2da

[Anonym bruker]

 

Synes folk generelt er veldig raske til å dømme andre. Hva med å konsentrere seg om seg og sitt, så kanskje dere som roper så høyt om at du og mannen som jobber 100% og har huset fullt av unger og alt som hører med faktisk kan bruke energien dere bruker på å irritere dere over andre, til heller å bruke den på å invitere til middagsselskap, turer på fjellet etc.

Man kan jo også undre seg på at hvis dere er friske og oppadgående, selv med 100% jobb, ikke har overskudd til å ta med barna på fjelltur. Kanskje dere bør trene mer for å opparbeide mer overskudd....

 

Anonymous poster hash: 83ffa...2da

Kanskje vi har litt mer krevende yrker enn deg da vet du... Og sier ikke at de ikke får dra på fjelltur heller, men vi samler også overskudd for å stå fullt i jobb. Ellers så kan vi jo ta dem med, også bruke egenmeldinger på å slappe av som mange gjør. Er vel ikke dette denne tråden handlet om, men at om man er så syk som denne dama kan man kanskje prioritere ned litt. Og ja, hun har hatt en fleksijobb hvor hun har kunnet komme tre timer en lørdag om hun har vært bra, gjennom aktiv sykemelding, slik at hun har gått oppå de andre. Har allikevel takket nei til å jobbe, for så å dra i land venners venner- kalas på kvelden.

Både jeg og mannen står i full jobb livreddende arbeid, så jeg ønsker ikke at du utaler deg om hvor slitsom jobben min er takk... Tenker du helst vil bli operert av uthvilte mennesker... ME er en sykdom, og jeg vet veldig godt at mange er hardt rammet, men i dette tilfellet tror jeg restarbeidsevnen er større enn det som blir brukt... Hva vet vel du om vi er i form? Det var vel å strekke det litt langt, ingen fare du, vi møtes i Oslo maraton gjør vi ikke?

 

 

Anonymous poster hash: a8a18...ade

[Anonym bruker]

 

Jeg vet hva ME er. Og jeg vet også at noen får diagnosen på tross av at de er vel aktive og sosiale (slik som denne dama HI refererer til). Dessuten har man også de som selvdiagnostiserer. At ME er en forferdelig sykdom er det ingen tvil om, det er derfor det er så provoserende at noen misbruker diagnosen når dem i realiteten "kun" er slitne. 

Jeg har ikke ME selv, men jeg har sett hvordan det er å være hardt rammet. Disse ME-folkene som er travle med fest, middagsselskaper og strøkne hjem gjør meg kvalm. DE av alle skulle sett hvordan ekte ME-syke mennesker har det.

 

Anonymous poster hash: 4618b...2d7

 

 

Veldig nysgjerrig på hva du mener med "ekte ME-syke mennesker" - hvordan tror du de er?

 

ME kommer i ulike grader, alt fra de som er pleietrengende og ligger i mørke rom til de som tilsynelatende er oppegående og i noe aktivitet. Du finner også folk med ME som jobber noe.

 

Si at en ME-syk som har ligget rett ut et par år begynner å komme seg. I så fall har den personen en lang vei å gå for å komme tilbake. Først det å greie å stelle seg selv, lage mat, vaske klær osv. Så må man ta alle andre oppgaver som andre tar for gitt steg for steg.

Hvis en ME-syk aldri skal "få lov" å  begynne å fungere mer normalt igjen pga. folks holdninger, da vil jo de som er/har vært syke heller aldri kunne komme tilbake.

Det er "dessverre" slik at man må takle basisen i livet sitt før man kan legge på trening, sosiale ting, og jobb. En ME-syk som ikke takler hverdagen sin, som forsaker hverdagsaktiviteter for å gå tilbake til jobb for tidlig, den vil trolig gå på en smell.

Det er heller ikke slik at selv om man takler hverdagsaktiviteter en periode så er man automatisk klar for jobb. Noen har et sykdomsforløp som går i perioder. Men det er sjelden at utenforstående oppfatter de dårligere periodene til en som ellers er begynt å bli ganske bra - for når de er dårlige så synes de ikke, de orker ikke innrømme de dårlige periodene ofte, fordi de er redde for å bli dårligere igjen.

 

Hvordan skal de bli bedre når de ikke kan begynne å trene uten at folk mener at hvis de kan trene så kan de jobbe?

Har man vært langvarig syk trenger man ofte lang tid på å trene seg opp igjen. Man kan se tilsynelatende sprek ut, kanskje til og med virke sprekere enn noen andre - og likevel fremdelse være for dårlig til å begynne å jobbe. Fordi det tar tid å bygge opp igjen en grunnstyrke.

 

Du, annie...2d7, viser at du - i likhet med altfor mange andre -ikke har god nok kjennskap hverken til ME eller rehabiliteringsmessige prinsipper. Og det er nettopp slike manglende kunnskaper som gjør at ME-syke og andre kronisk syke blir sett på som de blir.

 

Det er alltid noen som vil utnytte systemer, men ikke ta for gitt at alle DU tror utnytter systemet gjør det, for i de fleste tilfeller vil du mest trolig ta veldig feil.

 

Anonymous poster hash: 40499...852