Dere som "overlevde" mannens utroskap

[Anonym bruker]

Hvordan fikset du det?

Hvordan forandret det deg?

Var han ærlig og fortalte det selv eller fant du det ut?

Innrømmet han det når han ble konfrontert?

 

Anonymous poster hash: 20f76...341

[Sint naken biltyv]

Jeg overlevde. Gikk fra han på flekken uten å se meg tilbake og har det strålende i dag😊

Endret 13. april 2015 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

Jeg fant ut nå for noen dagen siden at mannen hadde vært utro for ca et år siden. Han hadde reist til en dame, hatt sex med henne og så reist hjem til meg for mer sex. Sånn som ting er nå klarer jeg ikke tanken på at han tar på meg eller koser med meg. Jeg blir helt dårlig.

 

Anonymous poster hash: 389b3...0cc

[Anonym bruker]

Jeg fant ut nå for noen dagen siden at mannen hadde vært utro for ca et år siden. Han hadde reist til en dame, hatt sex med henne og så reist hjem til meg for mer sex. Sånn som ting er nå klarer jeg ikke tanken på at han tar på meg eller koser med meg. Jeg blir helt dårlig.

 

Anonymous poster hash: 389b3...0cc

Fy for en dritt. Skjønner godt at du vemmes av han.

Var han ærlig og innrømmet utroskapen når du konfronterte han?

 

Klem fra meg - Hi

 

Anonymous poster hash: ac931...3c5

[Anonym bruker]

Jeg fant det ut. Det var et seksuelt forhold som hadde pågått i over et år. Han ville fikse oss igjen. Han innrømmet alt. Jeg har gitt det en sjanse. 4 måneder etter er vi mer usikre enn noen gang på at det er mulig, for det har kommet opp så mye dritt i denne perioden. Kommer man videre etter noe sånt? Holdningen min er at det beste er å forsøke alt. Jeg mener at vi ikke kan gi oss før vi har snudd hver stein, både får barnas og vår egen skyld. Vi tar en dag av gangen nå og kjemper oss igjennom det. Jeg er mer reflektert nå enn jeg var rett etter avsløringen, og jeg ser at jeg er en part i hvordan forholdet vårt var. Og ingen kan kreve følelser av noen. Sånn det er nå er det 50/50 om vi kommer til å holde sammen.

 

Jeg har endret humøret mitt, er mer trist, rett og slett. Konstant spyd i magen. Mindre naiv, mer mistenksom. Men kommer vi oss igjennom dette, tror jeg vi overlever alt.

Anonymous poster hash: 8a9e2...1b4

[Anonym bruker]

 

Jeg fant ut nå for noen dagen siden at mannen hadde vært utro for ca et år siden. Han hadde reist til en dame, hatt sex med henne og så reist hjem til meg for mer sex. Sånn som ting er nå klarer jeg ikke tanken på at han tar på meg eller koser med meg. Jeg blir helt dårlig.

 

Anonymous poster hash: 389b3...0cc

Fy for en dritt. Skjønner godt at du vemmes av han.

Var han ærlig og innrømmet utroskapen når du konfronterte han?

 

Klem fra meg - Hi

 

Anonymous poster hash: ac931...3c5

Dette var rart, annen hash på svaret enn innlegget mitt.

Noen andre som har opplevd det?

 

Anonymous poster hash: ac931...3c5

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg blitt utsatt for fysisk utroskap, men økonomisk utroskap. Sviket er det samme.

 

Jeg valgte å bli og kjempe. Ikke minst for barnas skyld. Jeg har kjempet i 4,5 år. Har vært langt nede hele denne perioden. Så langt nede at jeg begynte på antidepressiva for å klare og holde hodet over vann. Immunforsvaret ble også helt ødelagt, så jeg ble syk. Vært fysisk syk i 2,5 år. Fikk diagnosen ME før jul. Skal snart på rehabilitering i en måned.

 

Ekteskapet er for alltid ødelagt. Nå venter jeg bare på en sjanse til å stikke.

 

Anonymous poster hash: f3330...ce8

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg blitt utsatt for fysisk utroskap, men økonomisk utroskap. Sviket er det samme.

 

Jeg valgte å bli og kjempe. Ikke minst for barnas skyld. Jeg har kjempet i 4,5 år. Har vært langt nede hele denne perioden. Så langt nede at jeg begynte på antidepressiva for å klare og holde hodet over vann. Immunforsvaret ble også helt ødelagt, så jeg ble syk. Vært fysisk syk i 2,5 år. Fikk diagnosen ME før jul. Skal snart på rehabilitering i en måned.

 

Ekteskapet er for alltid ødelagt. Nå venter jeg bare på en sjanse til å stikke.

 

Anonymous poster hash: f3330...ce8

Huff, det hørtes helt for jæv..... ut.

Håper du kommer deg gjennom det og får avsluttet forholdet.

Klem til deg og lykke til

 

Anonymous poster hash: ac931...3c5

[Anonym bruker]

 

Jeg fant det ut. Det var et seksuelt forhold som hadde pågått i over et år. Han ville fikse oss igjen. Han innrømmet alt. Jeg har gitt det en sjanse. 4 måneder etter er vi mer usikre enn noen gang på at det er mulig, for det har kommet opp så mye dritt i denne perioden. Kommer man videre etter noe sånt? Holdningen min er at det beste er å forsøke alt. Jeg mener at vi ikke kan gi oss før vi har snudd hver stein, både får barnas og vår egen skyld. Vi tar en dag av gangen nå og kjemper oss igjennom det. Jeg er mer reflektert nå enn jeg var rett etter avsløringen, og jeg ser at jeg er en part i hvordan forholdet vårt var. Og ingen kan kreve følelser av noen. Sånn det er nå er det 50/50 om vi kommer til å holde sammen.

 

Jeg har endret humøret mitt, er mer trist, rett og slett. Konstant spyd i magen. Mindre naiv, mer mistenksom. Men kommer vi oss igjennom dette, tror jeg vi overlever alt.

 

Anonymous poster hash: 8a9e2...1b4

Du er jammen tøff. Ikke alle som ville gjort det du gjør. All respekt til deg.

Det som gjør at dere har en sjanse er jo at han la alle kortene på bordet og innrømmet det. Jeg har dessverre ikke vært like "heldig" så vår prosess har ikke blitt startet. Bare min prosess og jeg er redd forholdet går til helv..... siden han ikke kan være ærlig og innrømme det.

 

Lykke til. Håper dere får det til å funke.

Klem - Hi

 

Anonymous poster hash: ac931...3c5