Anonym bruker Skrevet 12. april 2015 #1 Skrevet 12. april 2015 Har dere en sånn? Jeg har et utrolig bra forhold med en mann jeg elsker. Men av og til dukker denne tidligere gutten opp i tankene mine. Vi var unge, usikre, og han slet med en del personlige ting. Ting endte ikke så bra. Men for et par år siden tok han kontakt for å be om unnskydning. Da kom det også frem at han virkelig hadde hatt sterke følelser for meg, og tenkt på meg hver enste dag siden - selv da han var i et langvarig forhold. Det er jo ikke så vanskelig å gjette at han angrer..Jeg var smigret, men gjorde det klart at jeg er fornøyd i det forholdet jeg er i.Det er altså jeg som først og frem er "the one that goy away", for det var hans skyld at ting endte. Men likevel. Forholdet mitt nå er så bra, men hvorfor tenker jeg da på denne fyren, 6 år etterpå? Det er ikke så ofte, det kan gå lang tid mellom hver gang. Men så kanskje dukker han opp i en drøm om natten, og alt kommer tilbake. Jeg ser på han på facebook og grubler: hva hvis? Jeg fantaserer om familien hans som jeg elsket, og sammenligner dem med svigers nå som jeg misliker. Men det er jo så tullete, det er ikke sikkert det hadde blitt bra i det hele tatt. Han er på mange måter motsatt av min samboer, så livet hadde tatt en helt annen retning med han.Men går det aldri over? Vil jeg alltid ha en liten plass til han i hjertet, et hint av følelser?Historien vår er så utrolig trist. Vi hadde en ekstremt sterk kjemi. Det var noe veldig dypt der som tydeligvis ligger i oss begge, så lenge etterpå. Men jeg dyrker ikke følelsene, og jeg konsntrerer meg om min samboer og glemmer han forrige i hverdagen.Det er bare av og til jeg tenker på han.. men det gjør så vondt når det skjer.Har dere noen lignende erfaringer? Anonymous poster hash: 8c457...42d
Anonym bruker Skrevet 12. april 2015 #2 Skrevet 12. april 2015 Ja, har en sånn. Det var jeg som ikke turde satse, og vet at han fortsatt (15 år etterpå) tenker på meg. Han har hatt et kort forhold på denne tiden. Jeg tenker iblant på hvordan livet hadde vært hvis jeg turde å satse på han (mest når mannen min er en dust... 😬) Anonymous poster hash: d942c...8ac
Anonym bruker Skrevet 12. april 2015 #3 Skrevet 12. april 2015 Jeg tror det er veldig vanlig at man har "the one that got away". Sikkert helt naturlig at man tenker på dem av og til, og lurer på hva vis og hvordan de har det.. De har tross alt vært en stor del av livet i en liten periode! Og jeg tenker og at det som skjedde har gitt erfaringer man har tatt med seg inn i nye forhold, på godt og vondt. Også lett å tenke tilbake på at det var perfekt osv om man for eksempel har en tøff periode med mannen sin.. Har en selv. Det ble aldri oss to, skjedde en del mellom oss og det ble for mye tull, noe han har angret på i ettertid, men da var det for sent. Han er nå lykkelig forelsket i en ny jente, og jeg ser dem innimellom tilfeldig på butikk osv.. Det stikker litt, men samtidig kunne det aldri blitt oss to, men det er gøy og kanskje litt befriende i en travel hverdag å tenke på hvordan ting kunne vært, selv om man ikke ville byttet for alt i verden. Anonymous poster hash: f0a2f...b23
Anonym bruker Skrevet 12. april 2015 #4 Skrevet 12. april 2015 Åh ja... Dessverre ... 11 år siden . Vet vi egentlig ee skapt for hverandre . Jeg klarte ikke å skjønne jeg elsker han før mange år etter, vi vil nok egentlig leve med hverandre ( vi har kontakt, men møtes ikke da vi begge er i forhold og har barn ) men vi kommer aldri til å glemme hverandre . Det gjør så vondt , men jeg vet ikke om vi muligens hadde elsket hverandre i hjel han er egentlig Min rake motsetning ( forskjellige interesser ) men allikevel sjelevenn min 💜 samtidig elsker jeg min mann. Hva som skjer dagen vi møtes igjen tør jeg nesten ikke tenke på Anonymous poster hash: 34bbe...0f3
Anonym bruker Skrevet 12. april 2015 #5 Skrevet 12. april 2015 det hjelper litt at det er flere av oss! livet er jammen ikke lett...er inne i en periode nå der jeg tenker så mye på min "tapte kjærlighet". sier til meg selv at det går over, det har jo gjort det før. jobber aktivt med å huske på min sjelevenns negative sider også. men blir gal av lengsel! og dårlig samvittighet, min kjære samboer fortjener jo ikke at jeg har sånne tanker..men hvem vet, kanskje tenker han sånn i blant selv.. Fantasien kan jo også være fin å ha i seg selv og hverdagen hadde garantert ikke blitt så perfekt som i fantasien heller.Gresset er jo grønnest der man vanner det og alt det der... HI Anonymous poster hash: 8c457...42d
Gjest Antarctica Skrevet 12. april 2015 #6 Skrevet 12. april 2015 Har en sånn, ja. Vi studerte sammen for mange år siden, snart 20 år. Kunne ha fått et fint liv sammen om vi hadde hatt mot - og flaks. Jeg tok kontakt når jeg ble singel for 10 år siden, da var han på vei til å flytte langt vekk (eller hadde nettopp flyttet, husker ikke.) Han tok kontakt da han ble singel og var litt nærmere geografisk for 4 år siden, da var jeg ikke ledig. Det har bare ikke lyktes. Kan si at jeg til dags dato er like glad i ham som den gangen, men jeg velger å ikke dyrke det. Vi snakkes på telefon en sjelden gang, ikke for ofte. Vi har konkludert med at vi ikke ønsker å såre andre.
Anonym bruker Skrevet 13. april 2015 #7 Skrevet 13. april 2015 Har/ hadde en sånn ja... Møtte han for over 20 år siden og det sa bare pang. Har aldri hatt så sterk kjemi med noen andre. Vi har hatt flere runder, men på grunn av div omstendigheter ble det aldri oss. Og nå er det for sent. Han døde plutselig for et halvt år siden... Anonymous poster hash: 4186e...930
Anonym bruker Skrevet 13. april 2015 #8 Skrevet 13. april 2015 Har/ hadde en sånn ja... Møtte han for over 20 år siden og det sa bare pang. Har aldri hatt så sterk kjemi med noen andre. Vi har hatt flere runder, men på grunn av div omstendigheter ble det aldri oss. Og nå er det for sent. Han døde plutselig for et halvt år siden... Anonymous poster hash: 4186e...930 oi så utrolig trist å høre. For en skjebne Anonymous poster hash: 8c457...42d
Anonym bruker Skrevet 13. april 2015 #9 Skrevet 13. april 2015 Oh yes. Har en sånn. Jeg var såååå forelska i han. Trodde aldri han kom til å se på meg en gang. Men han gjorde det. 4 år med stor kjærlighet. Mye lidenskap. Men også mye vondt. Så jeg valgte å gå fra han, og valgte min trygge/ kjedelige mann. Jeg har det bra, men savner lidenskapen og optimismen hans. Og kan ikke la være å tenke på "hva om? Anonymous poster hash: 58d7a...028
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå