Flere alenemødre som IKKE har lyst til å finne en ny mann?

[Anonym bruker]

Jeg har fått så nok av mannfolk og trives veldig godt alene. Ikke har jeg tid til noe annet enn å være mamma og jobbe, samt fritidsaktiviteter. Jeg blir dårlig av tanken på å skulle flytte sammen med en mann igjen. Snorking, krangling, ta hensyn til en annen voksen osv osv. Ser kun fordeler med å være alene, bortsett fra økonomien. Men det kan jeg fint leve med, istedenfor alle de negative ulempene ovenfor. Flere?

Anonymous poster hash: ae1f4...199

[Gjest Maiken og barna]

Oj...du høres ut som en bitter, sur dame.

[Anonym bruker]

 

Jeg har fått så nok av mannfolk og trives veldig godt alene. Ikke har jeg tid til noe annet enn å være mamma og jobbe, samt fritidsaktiviteter. Jeg blir dårlig av tanken på å skulle flytte sammen med en mann igjen. Snorking, krangling, ta hensyn til en annen voksen osv osv. Ser kun fordeler med å være alene, bortsett fra økonomien. Men det kan jeg fint leve med, istedenfor alle de negative ulempene ovenfor. Flere?

 

Anonymous poster hash: ae1f4...199

Du høres virkelig ut som en fest. For en innstilling. Kanskje like greit at du ikke forsurer en manns liv. Bare synd du forsurer ditt/dine barns liv.

 

Anonymous poster hash: e8dc6...c6b

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor og skal ikke ha ny mann. Har opplevd så mye skuffelser og sorg at jeg orker ikke utsette meg selv for det igjen. Fokuserer på barna, jobb, hobbyer, familie og venner. Jeg er mer lykkelig enn jeg har vært på mange år:)

 

Anonymous poster hash: 7d097...7b6

[Anonym bruker]

 

Jeg har fått så nok av mannfolk og trives veldig godt alene. Ikke har jeg tid til noe annet enn å være mamma og jobbe, samt fritidsaktiviteter. Jeg blir dårlig av tanken på å skulle flytte sammen med en mann igjen. Snorking, krangling, ta hensyn til en annen voksen osv osv. Ser kun fordeler med å være alene, bortsett fra økonomien. Men det kan jeg fint leve med, istedenfor alle de negative ulempene ovenfor. Flere?

 

Anonymous poster hash: ae1f4...199

 

Jeg skjønner deg godt jeg.

Jeg tenker likt som deg, er ikke alenemor nå man kan komme til å bli det. Det siste jeg tenker på er å finne en ny i såfall.

 

Anonymous poster hash: 38288...9f6

[Anonym bruker]

Jeg har vært singel i tre år og trives godt. Jeg tror hvertfall ikke at jeg kommer til å få flere barn, selv om jeg kun har en på 5 år. Jeg har mange venner og er mye sosial så sitter ikke alene heller. Det jeg savner mest er regelmessig sex, nå kan det gå mange mnd mellom hver gang Har to år igjen på skolebenken og kjæreste er uaktuelt så lenge jeg studerer. Vi får se etter hvert, men akkurat nå kunne jeg vært singel for alltid

Anonymous poster hash: 550f5...9da

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg jeg, men jeg har vært gift med en psykopat som fortsatt plager meg. Senest igår fikk jeg link fra han som viste dagbladet sine historier når far dreper mor...

Så min holdning er at hvis jeg overlever i forhold til min eksmann så skal jeg ikke gi noen andre mulighet til å skape frykt i livet til meg og mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 3520a...f8e

[Anonym bruker]

 

Jeg har fått så nok av mannfolk og trives veldig godt alene. Ikke har jeg tid til noe annet enn å være mamma og jobbe, samt fritidsaktiviteter. Jeg blir dårlig av tanken på å skulle flytte sammen med en mann igjen. Snorking, krangling, ta hensyn til en annen voksen osv osv. Ser kun fordeler med å være alene, bortsett fra økonomien. Men det kan jeg fint leve med, istedenfor alle de negative ulempene ovenfor. Flere?

 

Anonymous poster hash: ae1f4...199

Du høres virkelig ut som en fest. For en innstilling. Kanskje like greit at du ikke forsurer en manns liv. Bare synd du forsurer ditt/dine barns liv.

 

Anonymous poster hash: e8dc6...c6b

 

Hvordan forsurer jeg barnas liv? De slipper å bo under samme tak som psykopatfaren deres.

 

Anonymous poster hash: ae1f4...199

[mamma_bergen]

Vet du, jeg har sagt akkurat det samme som deg i tre år nå, men plutselig, ut av det blå, kom det en mann inn i livet mitt! Og han har klart å overbevise meg om at ikke alle er dritt Det tok litt tid og jobbing for hans del, men nå er jeg så utrolig glad for det! Jeg er forelsket og lykkelig Jeg har ingen garantier for at det kommer til å vare, og dette er fremdeles ganske nytt, men jeg har allikevel lært at de finnes der ute

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har fått så nok av mannfolk og trives veldig godt alene. Ikke har jeg tid til noe annet enn å være mamma og jobbe, samt fritidsaktiviteter. Jeg blir dårlig av tanken på å skulle flytte sammen med en mann igjen. Snorking, krangling, ta hensyn til en annen voksen osv osv. Ser kun fordeler med å være alene, bortsett fra økonomien. Men det kan jeg fint leve med, istedenfor alle de negative ulempene ovenfor. Flere?

 

Anonymous poster hash: ae1f4...199

Du høres virkelig ut som en fest. For en innstilling. Kanskje like greit at du ikke forsurer en manns liv. Bare synd du forsurer ditt/dine barns liv.

 

Anonymous poster hash: e8dc6...c6b

Skjønner HI godt jeg. Kanskje vi ikke er en fest å leve sammen med som kjæreste. Jeg vet at jeg ikke er enkel i allefall. Men jeg klarer ikke å dele meg mellom barna å kjæresten når de står å drar i hver sin arm. Derfor har jeg valgt barna, det er det jeg klarer nå.

 

 

 

Anonymous poster hash: 93031...f21

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har fått så nok av mannfolk og trives veldig godt alene. Ikke har jeg tid til noe annet enn å være mamma og jobbe, samt fritidsaktiviteter. Jeg blir dårlig av tanken på å skulle flytte sammen med en mann igjen. Snorking, krangling, ta hensyn til en annen voksen osv osv. Ser kun fordeler med å være alene, bortsett fra økonomien. Men det kan jeg fint leve med, istedenfor alle de negative ulempene ovenfor. Flere?

 

Anonymous poster hash: ae1f4...199

Du høres virkelig ut som en fest. For en innstilling. Kanskje like greit at du ikke forsurer en manns liv. Bare synd du forsurer ditt/dine barns liv.

 

Anonymous poster hash: e8dc6...c6b

Hvordan forsurer jeg barnas liv? De slipper å bo under samme tak som psykopatfaren deres.

 

Anonymous poster hash: ae1f4...199

Ja, men andre potensielle kjærester trenger da ikke være slik?

 

Anonymous poster hash: e8dc6...c6b

[Anonym bruker]

Jeg synes det er fantastisk å ha kjæreste, men vi skal være særboere til alle barna er ute av redet og skal ikke ha felles barn. Det holder med dine og mine.

Deilig å ha kontroll på eget hus, egen økonomi og tiden med barna, samtidig som det er fantastisk å være med kjæresten, kunne savne og få kos osv med en fantastisk mann.

Barna er glad i ham, han i dem, og når han er med mine barn er det kos, moro og overskudd.

 

 

Anonymous poster hash: 8b1fe...fca

[Anonym bruker]

Pr i dag har jeg ingen planer om en ny mann. Jeg trives godt alene! Barna mine får all nærheten og kjærligheten jeg har å gi :-)

Deilig å slippe å rydde opp etter en annen, mas om sex og å være skuffet over at han aldri hjelper til i huset eller med praktiske oppgaver.

Minuset er de gangene man trenger hjelp til å skvise en edderkopp...

 

Anonymous poster hash: 57800...1be

[Anonym bruker]

Jeg er også alene og har vært det i 1,5 år. Ingen ny mann i sikte og har ingen planer om det. Har nå et stabilt liv og er lykkelig. Klarer meg helt fint uten kjæreste og kjenner at det ikke frister med en ny!

 

Anonymous poster hash: 92b40...b7d

[Anonym bruker]

Jeg tenker som deg, og jeg er i et forhold nå. ;)

Anonymous poster hash: 91800...502

[Anonym bruker]

Da jeg ble alene med mine barn skulle jeg jeg hvertfall være slene i noen år. Nyte livet litt etter ting roet seg ned. Noen mann var jeg ikke på utkikk etter, men amors iler traff meg og jeg ble fort kjæreste med min nåværende mann. Barna våre maste om at vi måtte flytte sammen og bli en familie. Side vi bodde i hver våre kommuner med jobb, skole og barnehager så var ikke det like enkelt. Men vi var veldig ofte hos hverandre, og vi flyttet gradivis mer og meer inn.

 

Jeg er veldig glad jeg bestemte meg for å nyte friheten med å være alene. Den avgjørelsen gjorde mye for meg mentalt. For det å gå fra ett turbulent forhold, ha barn som sleit og var syke var slitsomt. Men det å oppleve den gleden da jeg traff min mann var helt fantastisk og helt uventet. Hadde jeg gått inn for å møte en mann tror jeg ikke jeg hadde fått følelser for han, for han er ikke en jeg trodde jeg ville ende opp med. Det er stor aldersforskjell mellom oss, helt forskjellige sosiale lag, utseende er ikke det jeg har likt med menn, helt anderledes personlighet enn hva jeg har likt. Igrunn ikke en mann jeg hadde snudd meg etter på gaten, eller vurdert en date med faktisk. Så at det ble oss er rart, for jeg er ikke en slik jente han har likt tidligere heller.

 

Anonymous poster hash: 6d912...fdf

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Mja, jeg fikk i allefall kjenne på at samboerskap kanskje ikke er noe for meg. En gang i framtiden hadde det jo vært fint med en å være glad i, men per nå så er det ca det siste jeg ønsker meg !

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å finne en mann å leve med. Men ikke hvem som helst, det skal være en ba en. Så har nå vært singel i 3 år, og gjør ikke noe om det tar 3 år til før jeg finner den rette da. Barna lurer på hvorfor jeg ikke har kjæreste da, de synes mamma burde ha det. Spesielt da faren deres har vært gift på nytt i snart 5 år.

Anonymous poster hash: 03c02...9ae

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg jeg, men jeg har vært gift med en psykopat som fortsatt plager meg. Senest igår fikk jeg link fra han som viste dagbladet sine historier når far dreper mor...

Så min holdning er at hvis jeg overlever i forhold til min eksmann så skal jeg ikke gi noen andre mulighet til å skape frykt i livet til meg og mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 3520a...f8e

Grusomt. Huff føler med deg, Har en psykopat til eks selv. Ang den historien i magasinet opplevde jeg den på nært hold da moren til jentene var min kusine.skjønner din frykt, sitter med den selv.

 

 

Anonymous poster hash: 7a96d...bf1

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat som deg, kunne virkelig ikke tenke meg noen ny samboer eller kjæreste.Jækk.

 

Anonymous poster hash: 59dee...237

[Anonym bruker]

Oj...du høres ut som en bitter, sur dame.

Haha Du høres ut som du ikke kjenner mye til livets mørkere sider. Noen menn kan frembringe dette hos nesten en hvilken som helst kvinne de møter på. 

 

Jeg har lyst til å snu på den og si at du høres heldig ut

 

HI: Jeg har det akkurat sånn. Det er to år siden han flyttet, og jeg går fremdeles rundt i en lykkerus bare pga det. God plass i sengen hver morgen, blide barn som ikke er redde og nervøse, pengene er der jeg hadde dem sist, bankkontoen blir ikke tom av seg selv, har jeg lyst å gjøre noe, gjør jeg det, jeg kan lage regler og rutiner for ungene uten at noe stopper meg, osv, osv.

 

Jeg skal aldri, aldri mer slippe noen inn her igjen. Og, nei, jeg er ikke bitter. Jeg var over det lenge før det ble slutt. Han kan ikke for at han er som han er, så det er ikke verdt å bruke ett sekund på å være sint over det. Jeg finner det bare ikke verdt å utsette meg selv for risikoen for en til sånn opplevelse, ikke en gang om det åpner for muligheten til å møte en drøm av en mann. Jeg ville ikke unnet det til min verste fiende en gang.

 

Kos deg med livet DITT

 

Anonymous poster hash: 43181...b82

[Anonym bruker]

Ja! Men jeg gjorde det, og angrer! Fant en mann med et barn fra før, dummeste jeg har gjort. Mulig det hadde vert bedre uten barnet, det vet jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 3589b...c66

[Anonym bruker]

Lykkelig uten partner jeg... overhode ikke ensom eller savner en spesiell.

 

Anonymous poster hash: a3c27...c84