Hva er greia med høysensitiv?

[Anonym bruker]

Ser i flere tråder at folk bruker dette begrepet om både seg selv og barna sine. Er dette en ny diagnose? Er det et personlighetstrekk?

"Du skjønner, lille x er høysensitiv og kan ikke ha flere enn fem venner i bursdagen sin" osv osv

Er dette en reel greie eller er det bare et påskudd for å få spesiell behandling? Selv jeg forstår jo at noen er mer følsomme enn andre, men derifra til å sette merkelappen høysensitiv på seg selv eller andre er det et stort sprang. Eller er det jeg som er på jordet her, oppvokst som jeg er på søttitallet da vi små og følsomme fikk beskjed om å skjerpe oss. Bare lurer, setter pris på om noen kan opplyse meg.

 

Anonymous poster hash: 3e1e3...67b

[Gjest Antarctica]

Min eldste sønn har en kompis som er det, og han er nå til en laaaaangvarig behandling på et nasjonalt ressurssenter.

Det er vel ikke akkurat en diagnose, men noen mangler liksom filter.

 

Han jeg kjenner har bl a hatt veldig tunge skoleår fordi de gikk i en stor klasse. Lyder og uro plagde ham sterkt, og han ble så sliten noen ganger at han ikke klarte å gå på skolen neste dag. Hadde et skyhøyt fravær inntil han kom i en klasse med bare 14 elever.

 

Det er ikke morsomt å ha det sånn, og en del av de som sliter med det, ender opp med f eks mye rusbruk som voksne. Det blir en form for selvmedisinering. Har også en slektning som jeg mistenker sliter med det samme. Det var alltid som om han ikke helt tålte livets kalde vind. Fanget opp så mye signaler, klarte ikke å sortere dem, ble fort sliten osv hele oppveksten.

 

Edit: Akkurat den greia med at man får beskjed om å skjerpe seg var med på å gjøre det verre for han gutten som nå er i behandling. Han klarte liksom ikke å komme over at "alle andre mestrer noe jeg burde mestre -  og jeg klarer det ikke likevel!" Utrolig sårt, sånn i ettertid, men nå vet han i alle fall at livet er som det er, og at disse tinga ikke er noe han kan "skjerpe seg" til å klare. De skal lære ham verktøy og rutiner som gjør det bedre, og et hovedelement er å skjerme seg, ikke skjerpe seg.

Endret 12. april 2015 av Pashla&pashlingene

[Anonym bruker]

Det er et personlighetstrekk, på samme måte som utadvendt, livlig, introvert, sosial, engstelig osv osv osv.

 

Jeg har en datter som i aller høyeste grad er sensitiv, og selvfølgelig tar vi hensyn til det. Men hun lever et helt normalt liv uten spesialbehandling likevel.

 

Hun er 8 år og trenger mer søvn enn jevnaldrede, hun trenger også mer ro i løpet av en dag. Hun fungerer fint på alle måter, flink på skolen, mange venner, trives godt, men når hun først har vært på skolen og så på sfo trenger hun ro. Hun spør aldri om å få ha med noen hjem fra skolen, for når jeg har hentet henne på sfo og vi kommer hjem forsvinner hun rett inn på rommet sitt og lukker døren. Da orker ikke hun mer leven og trekker seg helt tilbake, og det er selvfølgelig helt greit.

 

Hun begynte på et danseparti, men der spilte de så høy musikk at hun maktet det ikke. Som sagt er hun sliten etter en lang dag, og en så bråkete time på ettermiddagen ble for mye for henne, hun kom gråtende ut med hendene for ørene hver gang så hun måtte slutte. Nå går hun på turn isteden, ingen høy musikk og ikke noe bråk, det passer henne mye bedre.

 

Hun legger seg sikkert en time tidligere enn bestevenninnen lenger borte i gata, men hun orker ikke mer når klokken har passert sju. Hun ber om å få legge seg og synes det er så godt å bare skru av lyset og ligge i stillheten på rommet og slappe av.

 

Så hun har en personlighet som er sensitiv for lyder og inntrykk, hun trenger alenetid hver dag, hun trenger mye søvn, og disse tingene tar vi hensyn til. Men hun har ingen diagnose og er helt normal. Hun er like normal som sin hypersosiale bror som aldri får nok av liv, leven, høy musikk og masse venner.

Anonymous poster hash: 0127a...90d

[Anonym bruker]

Jeg mistenker at jeg er det. Sliter veldig med konsentrasjon når det er mye støy. Kan ikke prate i telefon hvis noen rundt meg snakker. Klarer ikke å lukke ute lyder fra ungene. Blir ekstremt sliten av å være sosial. Slet med å konsentrere meg på skolen når vi jobba I grupper for da prata alle... trenger å koble ut flere ganger om dagen, og blir utrolig sliten og sur om det ikke er mulig.

 

Anonymous poster hash: febb0...f04

[Anonym bruker]

Takk for informasjon.

Det med å ikke greie å luke ut inntrykk som er irrelevant, er ikke det typisk for en annen tilstand også?

Mener at det var ADHD eller asberger?

 

Anonymous poster hash: 3e1e3...67b

[Gjest Antarctica]

Takk for informasjon.

Det med å ikke greie å luke ut inntrykk som er irrelevant, er ikke det typisk for en annen tilstand også?

Mener at det var ADHD eller asberger?

 

Anonymous poster hash: 3e1e3...67b

Men det ligner ikke på noen av dem likevel.

[Anonym bruker]

Takk for informasjon.

Det med å ikke greie å luke ut inntrykk som er irrelevant, er ikke det typisk for en annen tilstand også?

Mener at det var ADHD eller asberger?

 

Anonymous poster hash: 3e1e3...67b

Mange unger har blitt medisinert for ADHD men de har egentlig vært høysensitiv. Så det er bra man finner ut mer om slike ting.

 

Anonymous poster hash: 23801...e21

[Anonym bruker]

Det er et personlighetstrekk. Mennesker som tåler mindre og som er sarte er såkalt høysensitive.

 

Anonymous poster hash: e718c...cdc

[Gjest]

Nesten så jeg lurer på om jeg er dette selv. Men lider nok " bare" av migrene som igjen gjør at jeg ikke takler så mange lyder & lys i større grad :/