Savnet er så stort :-(

[Anonym bruker]

Idag er det 4 år siden vi skulle bli foreldre for første gang. Jeg våknet tidlig på morgenen og kjente riene begynte å hagle på. Dagen gikk, og alt forløp veldig greit. Da tiden var inne reise vi til sykehuset, der ble jeg undersøkt og alt sto bra til. fødselen forløp greit, og tilslutt fikk vi premien vår. En velskapt sønn som ble lagt rett på brystet mitt- trodde vi. Men det kom aldri noe skrik fra han, han var helt stille. De var rask å reagere og sprang ut med han i all hast. Tok ikke lange studen før mannen kom gråtende tilbake, og i det sekundet ble den største glede snudd til den mest bunnløse sorgen jeg har vært borti. Den kjære lille gutten vår hadde hjertefeil, og klarte desverre ikke påkjenningen dette hadde for kroppen.

 

Idag er det faktisk 4 år siden, og sorgen er nesten større enn den var i begynnelsen. Vi skulle hatt en trassig gutt, slitt oss i håret av fortvilelse, ledd så tårene trillet i glede sammen med hans herlige påfunn, vi skulle feiret bursdag idag med kompiser fra barnehagen og familie. Han skulle vært en lykkelig og blid gutt, som passet på sine to yngre søsken og kranglet litt. Istedenfor har vi vært på grava med lys og blomster. Til den kjære lille gutten vår.

 

Jeg drømmer stadig vekk om han, føles så jeg lever om natten. Da får jeg være tilstede og være mammaen hans. Tørke tårer, bygge sandslott, leke kapteinsabeltann og gjøre alle tingene en mamma skal gjøre. Så våkner jeg og innser at han ikke er her sammen med oss. Jeg er så heldig at jeg har fått to velskapte barn i ettertid, men savnet er fremdeles enormt. Når noen spørr hvor mange barn jeg har sliter jeg med å svare. Jeg er trebarnsmamma, men kan ikke påtvinge andre til å høre på vår sorg. Vet selv jeg ville blitt litt ukomfortabel om jeg stilte et slik spm og fikk til svar at ene barnet var gått bort. Det er jo alle foreldrenes mareritt. Vil ikke si at jeg har to heller, det er å lyve. Selv om vi har mistet, er han like mye mitt lille barn. Jeg vil alltid elske han høyere enn alt, og jeg skulle gjort hva som helst for å få holde han bare en gang til.

 

Hva er meningen med at barn skal stå på graven og kysse en gravstein og si "jeg er glad i deg", eller snu seg mot graven og vinke farvel når vi drar?

Jeg prater mye med gutten når vi er på kirkegården, og de to minste har begynt å ta etter det jeg og pappaen gjør.

 

Livet er så tungt, og på dager som dette skulle jeg ønske jeg ikke eksisterte. Jeg vil stikke langt av gårde, hyle mitt høyeste og bare rase ifra meg som en ilter 3-åring i verste trass. Jeg sliter med å holde meg oppe, selv om jeg har to herligheter som har gitt livet en ny mening. Vet ikke hvor jeg ville stått idag, hvis det ikke var for dem.

 

Dette er første gang jeg deler mine dypeste tanker tundt dette. Jeg synes det er så sårt og tungt og prate om, og har stengt mye inne. Nå måtte det ut! Jeg takler ikke så godt min egen sorg.

 

Takk til dere som tok dere tid til å lese. Vet ikke hvor jeg vil med dette, men måtte bare lufte noen tanker.

 

Ta godt vare på de dere har rundt dere, man vet aldri hva morgendagen bringer❤️

 

 

Anonymous poster hash: d0ad4...843

[nimmelim]

Gir deg en varm klem.... ❤️❤️Må være det verste en mor kan oppleve .. Gikk og klemte min gutt på 4(om 2 dager...) og jenta mi...

 

Du er ei veldig sterk kvinne, ta godt vare på alle ❤️😇

[Gjest ♡perla]

En stor og god klem herfra også! Vi "feiret" 1-årsdag på samme måte i februar....💕

 

Savnet er ekstra vondt på en sånn dag ❤

[Gjest ♡perla]

Og når folk spør hvor mange barn jeg har pleier jeg å si at jeg har fått 5, men har 4... Det er jo sannheten ❤❤❤❤❤

[Anonym bruker]

Sender deg en stor klem❤❤

 

1 år har gått siden vi mistet vår lillegutt, kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Nå har jeg også fått en til nettopp, og det er et hjerteplaster.

 

Sliter også med å svare på spørsmålet om hvor mange barn man har. Synes perla hadde et godt forslag. Skal prøve den ❤

 

En god klem til dere andre som har mistet også❤💙❤

 

Anonymous poster hash: a46a9...253

[Chl85]

Stoooor klem fra meg <3

 

Tørker en tåre for deg og savnet ditt. Klart du er 3 barns mamma! Det er viktig for deg å få anerkjent alle dine 3 barn og slik bør det også være. 

 

Nå vet ikke jeg om du får noe hjelp med sorgen din, men kanskje du kontakter en terapeut som er god på sorg og traume? Kan være godt å få en "utenfra" som kan hjelpe deg med å bearbeide sorgen og savnet, så hverdagen oppleves litt lettere?

 

Uansett så ønsker jeg deg og dine alt godt... Og igjen en stor klem fra meg.

[Gjest Antarctica]

Utrolig trist.

En kjenning av meg sa han hadde to døtre, og en i himmelen. Da åpner han for å snakke om det, og vi som hører på kan gå videre med det eller ikke. Syns ikke det er å tvinge sin sorg på andre. Jeg sier konsekvent at han er trebarnsfar også, selv om det ene barnet ikke lever. Det ville jo være rart å late som om barnet aldri var født. Hun har jo levd.

[Anonym bruker]

Så trist 😢 det er meningsløst at små barn skal rives vekk i fra oss foreldre så altfor tidlig eller at de skal vokse opp med en haug med problemer... Hvorfor? Ingen som vet dessverre.... Man får ikke mer enn man kan takle er det noe som heter.. Forferdelig trist er det uansett og jeg kan bare forestille meg hvordan det kan være,og bare det er vondt 😢. Håper det går bedre med tid og stunder.. Klem ❤️

 

Anonymous poster hash: c686f...a56

[Anonym bruker]

Sender deg en klem ❤️

 

Anonymous poster hash: 26532...f16

[Anonym bruker]

Klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 48889...457

[Bumblebeee]

Nå triller tårene her. En klem til deg! Jeg synes ikke du skal være redd for å si at du har tre barn, men dessverre bare to som lever. De fleste takler det. Godt å kunne være ærlig om så tøffe ting. Livet ER tøft, for alle, om enn på forskjellige måter.

[Anonym bruker]

Jeg sitter å gråter nå, utrolig vondt å lese Sender deg en klem <3

Anonymous poster hash: b0f64...ebf

[Anonym bruker]

Vet så uendelig godt hvordan du har det.Håper du har noen å snakke med det er så viktig.

Vår datter kunne også vært 4 år.Heldigvis fikk jeg en liten gutt som er 2 år nå etterpå og det har hjulpet meg veldig.men vil alltid ha et barn for lite.Når noen sier hvor mange barn jeg har sier jeg ofte at jeg kunne hatt 2 men spørs veldig på hvem som spør også.Om jeg sier 1 får jeg ofte en klump i halsen og dårlig samvittighet for jeg har 2 en i hjertet og en som lever.

Merkedager er alltid vonde og vil alltid være det.

En stor klem til deg❤️

 

Anonymous poster hash: 29ad2...f68

[Anonym bruker]

Varm klem til deg! Veldig trist, men gripende lesning! 

 

 

Anonymous poster hash: 4b6a5...fec

[Sanchin]

<3 og klemmer til deg og alle som har engler i himmelen <3

[*Miss Marple*]

Klem til deg❤️

 

Kjenner veldig igjen tankene og sorgen din, vi mistet også vår engel for fire år siden. Sorgen kommer i bølger og er vondest rundt merkedagene.

 

Jeg sliter også med å svare på hvor mange barn jeg har, men havner som regel på å svare tre. Det er jo det som stemmer tenker jeg. Jeg HAR tre barn, men er mamma til fire. Men det må man føle på selv hva som er rett for hver enkel. Man bærer med seg den/de vi har mistet uansett.

[Anonym bruker]

Stor klem til deg. Vi har 2 årsdag snart, og gruer meg veldig. Så utrolig vondt. Skulle hatt en på 2 år som stabbet rundt meg.

 

 

Sender over en god klem💗💗💗💗💗

 

Anonymous poster hash: cd0f8...0f0

[Anonym bruker]

Tusen takk for klemmer og varme ord, måtte felle noen tårer når jeg leste gjennom kommentarene deres.

 

Sender også klemmer til dere andre som er i samme båt som oss, ord blir bare fattige når slikt skjer. Dere er virkelig noen sterke damer!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d0ad4...843

[Anonym bruker]

😢💜 Kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan du må ha det, helt forferdelig.. Sender deg en klem.

 

Anonymous poster hash: f4915...1ae

[stratosku]

Vi mistet tvillinger for 2,5 år siden, og jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver. Vi hadde tre barn fra tidligere, men jeg tenker stadig på hvordan livet ville vært med 5 stykker. Ville nok vært et sarlig kaos, men heller det enn å sitte i den situasjonen vi er i nå.

 

Når jeg får spørsmål om antall barn svarer jeg at vi har fått 5 stykker, men bare 3 som er her sammen med oss. For jeg har 5 barn, og det er det rette for meg. Dette vil nok variere veldig fra person til person hvordan man opplever akkurat dette, og du må kjenne etter hva som føles best for deg. 

Sender deg en stor og varm klem <3 
 

[Anonym bruker]

Kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan du må ha det, helt forferdelig.. Sender deg en klem.

 

Anonymous poster hash: f4915...1ae

Jeg "signerer" denne til dere alle som har mistet. Tårene triller! Så ufattelig vondt!

 

Anonymous poster hash: 50f78...2b9

[Anonym bruker]

Klem til deg <3

Jeg er i samme båt. Min døde i magen i uke 38. Ingen vet hvorfor. Det var min første og det er nå 15 år siden. 

Har fått to til i etterkant. En to år etter den første og en til 9 år etterpå. 

Det blir bedre. Men savnet vil alltid ligge der. Det blir bedre av at du får snakket med noen om det. Å dele savnet og sorgen kan lette byrden. Den verker mer om du stenger det inni deg. Om den du mistet blir omtalt og husket på av dine nærmeste er det lettere å leve med, syns jeg. At det ikke bare er du og faren som blir de som husker på han. 

 

 

Alle bærer sin sorg forskjellig. Jeg har valgt å ikke "leve ut" sorgen, og binde opp tankene mine i det. Det er en overlevelsesmekanisme, både for at jeg skal leve med meg selv, og for min ene datter som ble født ikke så lenge etterpå. Da har jeg også måttet jobbe med at jeg ikke skal fordømme meg selv for ikke å tenke nok på henne, eller sørge lenge nok. Det er nok man kan gi seg selv dårlig samvittighet for. Så nå velger jeg bevisst vekk litteratur om tema og om tankekjøret kommer, henleder jeg tankene mine på noe helt annet. 

 

Sist fødselsdag hun hadde, tenkte jeg ikke på det i det hele tatt. Faktisk så var det noen andre som minnet meg på det. Og det var veldig godt å kjenne. Og jeg tillater ikke meg selv for å ha dårlig samvittighet for det.  

 

 

 

Anonymous poster hash: 3b0f2...717

[*SommerFrisk*]

Det er vanskelig å se det jeg nå skriver, for øynene er fylt av tårer for dere alle fem.

 

Såklart demper ikke de nye fantastiske barna dine over tapet over det dere mistet. Dere har -mistet barnet- deres, og det finnes ikke et menneske på denne jord som kan gjøre det tapet noe lettere... desverre.

 

Og på spørsmålet om hva dere skal svare når noen spør om antall barn, ville nok jeg ha svart "Vi har to som er med oss". Da vil folk forstå.

Det vil kanskje være ubehagelig, men den ubehageligheten kan ikke sammenlignes med den smerten dere vil føle ved å måtte fortrenge deres egen sønn. For det er det han er, deres førstefødte, barn, sønn, stolthet.

Og mennesker som spør, er sikkert også interessert i å bli kjent med dere på et vis, og sønnen deres er en stor del av dere.

 

Ikke tenk så mye på andre. Tenk på deg selv og din sorg. <3

 

 

Jeg vet ikke hva jeg kan si, bare at jeg ser deg og at jeg sender deg så mange klemmer jeg bare kan.