Er dette å dulle med barnet?

[Anonym bruker]

Samboeren mener jeg duller med barnet I stedet for å kjefte/ignorere osv når gutten på fire gråter, setter jeg ham på fanget og sier jeg skjønner han er lei seg fordi han feks må legge seg, men nå er det leggetid! (Et av hundre eksempel!) Er han lei seg fordi han ikke får is, sier jeg det samme. Jeg skjønner han er lei seg fordi han ikke får is, men han kan ikke få is hver gang han vil ha is, for da blablabla. Da roer han seg og godtar saken. Er det faren som skal styre er det kjefting til han kommer seg i seng, og han gråter seg i søvn! eller han sier bare nei, og gutten gråter, så kjefter faren, gutten gråter mer, Faren kjefter mer osv! Skjønner ikke tankegangen hans i dt hele tatt! Og jeg duller og skjemmer han bort? Gjør jeg virkelig det? Han får ikke viljen sin, men han får forståelse for at han er lei seg, og godtar det og er blid og fornøyd etterpå!

 

Opplevde en dag vi var på butikken, og gutten spurte om å få is. Jeg sa nei, fordi vi skulle på besøk. Faren himla med øynene og gjorde seg omtrent klar til å kjefte. Men gutten bare sa, okei, jeg vet jeg ikke alltid kan få is, men jeg ville bare spørre for å være sikker! det viser vel at han ikke er bortskjemt?

 

Jeg mener faren ødelegger gutten med all kjeftingA.. Jeg har ikke mye erfaring her, så spør dere om jeg gjør og tenker helt feil!

 

Anonymous poster hash: 45f19...3c6

[Anonym bruker]

Er du førskolelærer?

 

Anonymous poster hash: 95a06...935

[Gjest]

Dulling ? NEI! Faren er ikke helt god om du spør meg. Ser virkelig ikke poenget med å kjefte på unger. De skjønner når vi forklarer de uansett.

[rytme]

Så lenge han ikke ender opp med å få det han griner etter, så synes jeg det er helt ok at du gjør det på din måte......

[Gjest ♡perla]

Jeg syns mye tyder på at du gjør ting på en veldig bra måte! Utfra svaret fra ungen ang is på butikken har han skjønt det ☺

[Anonym bruker]

Samme her. Faren kjefter på treåringen som trasser. Jeg håndterer trasset ved å si bestemt nei, og så løfte han opp og trøste han. Faren mener jeg duller og lar han styre over meg, jeg mener ikke det. Jeg synes kjefting er en uting. Barna får ikke rope til meg, og da mener jeg at vi ikke skal rope til dem heller!

 

Anonymous poster hash: 1bc6a...14c

[Anonym bruker]

Du duller. Far kjefter.

En mellomting hadde kanskje vært lurt. Ungen må jo bli helt forvirret av to foreldre i hver sin ytterkant.

 

Anonymous poster hash: e7203...f0b

[Gjest Sekretøsa]

Sånn skjønte jeg etter nr 1 at var en veldig grei fremgangsmåte. Det er viktig å forstå barnet, det fikk jeg smertelig erfare med nr 1, da trodde jeg automatisk at hun forsto hvert et nei uten noe forklaring. Men de gjør faktisk ikke alltid det...

[valkyrien]

Du duller. Far kjefter.

En mellomting hadde kanskje vært lurt. Ungen må jo bli helt forvirret av to foreldre i hver sin ytterkant.

 

Anonymous poster hash: e7203...f0b

Jeg er veldig enig med denne.

[Anonym bruker]

Etter min mening er det ikke dulling, men anerkjennelse av følelsene hans. Samtidig må han etterhvert lære seg hva som er akseptabel oppførsel når han ikke får det som han vil. Jeg ville anbefale deg å snakke med ham om det.

 

Husk å si hvorfor han ikke får viljen sin når du gir ham et nei!

Anonymous poster hash: 3c5b3...fcd

[Anonym bruker]

Du duller. Far kjefter.

En mellomting hadde kanskje vært lurt. Ungen må jo bli helt forvirret av to foreldre i hver sin ytterkant.

 

Anonymous poster hash: e7203...f0b

Dette tenkte jeg også.

 

Anonymous poster hash: d2f0a...8bf

[magica fra tryll]

Det høres ut som du gjør akkurat det som passer i forhold til en 4-åring! Faren er helt på jordet. Tror faktisk folk ofte ikke forstår hvor små 2-3-4-åringer er! Å ha barn handler jo om å se barnet, og å like å kommunisere med det. Masse kjærlighet er det viktigste du gir  barnet ditt!

[Gjest Antarctica]

Syns ikke du duller. Det faren gjør er skikkelig slemt. Han reagerer med noe negativt som er helt utenom proporsjoner hvis han kjefter til ungen gråter seg i søvn. Dulling er når ungene oppfører seg dårlig og blir belønnet for det, f eks at det blir mer is desto mer han skriker, og når dårlig atferd ikke blir korrigert. Men å trøste ham over sin skuffelse er ikke å dulle.

 

Hvis faren "gjør seg klar" til å kjefte bare ungen spør om en is, syns jeg faktisk han trenger veiledning eller et foreldrekurs av noe slag. Han er jo totalt uempatisk.

[Gjest Hercule Poirot]

Jeg synes vel du er i overkant pedagogisk korrekt, jeg tenker at det ikke er alltid man har tid eller anledning til de superpedagogiske forklaringene, og at et barn må kunne ta et nei for et nei. Men mannen din er ikke engang på jordet, han er på feil jorde og på tur langt ut på viddene. Det han gjør, er jo å oppdra barnet til å frykte seg, og da kan man jo i verste fall regelrett ødelegge barnets psyke.

 

Det du gjør, er selvfølgelig det beste, men som sagt, kanskje litt over-pedagogisk.

[Anonym bruker]

Du gjør det helt riktig. Du bekrefter følelsene til barnet istedet for å avvise han. Dette gjør at han blir kjent med selv og sine egne følelser. Det er faktisk det viktigste du kan gjøre for barnet ditt. Det skaper en sterk psyke, fordi han forstår at alle følelser er normale og akseptable.

 

Foreldre som kjefter eller avleder får det motsatte.

 

Anonymous poster hash: 411e2...9ac