Anonym bruker Skrevet 11. april 2015 #1 Skrevet 11. april 2015 Jeg er 40 år, skilt, mor til tre. Har bare vært sammen med en før eksmannen, siden vi traff hverandre før vi fylte 20. Det var jeg som valgte å avslutte forholdet, så jeg har det helt fint med at det er over, og vi samarbeider greit. Jeg valgte til slutt å gå siden nesten ingenting i samlivet vårt fungerte, og det ble til slutt uutholdelig. Han har ingen diagnose, men har sterke aspergertrekk.... Det er nå 3 år siden vi skilte lag. Barna har taklet bruddet greit, de bor hos meg og har regelmessig samvær med far, men ikke mer enn 1-2 dager om gangen. Det skal sies at de var vant med å forholde seg nesten bare til meg uansett, siden han som sagt fungerte dårlig.. Etter at jeg fylte 40 har jeg tenkt mer og mer på dette med et nytt forhold. Har venninner som har funnet lykken med nye menn etter samlivsbrudd, og tenker en del på hvordan jeg ser for meg framtida mi. Jeg har oppdaget at jeg slettes ikke savner noen mann i livet mitt! Etter å ha strevd med å få et forhold til å fungere samtidig som jeg hadde små barn, er det deilig å være "fri"! Jeg har mye ansvar i hverdagen, men samtidig er barna blitt større, de er harmoniske, har venner, klarer seg flott på skole og fritidsaktiviteter. Endelig kan jeg gjøre mer av "mine" ting, og de gangene barna er hos far møter jeg venninner, går turer, leser og slapper av! Koser meg! Min eks var en vanskelig mann å leve med, og jeg nyter å ikke skulle forholde meg til det lenger... Skulle jeg involvere meg med en ny mann er sjansen stor for at han også har barn, eksdame osv.... Vet ikke om jeg orker slikt, jeg.... Samtidig er jeg jo for ung til å se for meg hele resten av livet alene. Om noen år er barna ute av redet, og da ER jeg jo alene..... Jeg vet jo at ikke alle menn er som min eks, men hvor finner man slike kjekke menn? Dere som er i nye forhold, hvordan opplever dere det? Hva er "for og imot" liksom :-) Anonymous poster hash: ff91f...215
Anonym bruker Skrevet 11. april 2015 #2 Skrevet 11. april 2015 Ikke tenk så mye på det. Treffer du drømmemannen og blir skikkelig forelsket så fikser dere problemer som barn, stebarn, ekser osv. Treffer du aldri drømmemannen så får du bruke alderdommen på å dyrke vennskap, realisere deg selv og ikke minst være en tilstedeværende ressurs for barn og etterhvert barnebarn. Anonymous poster hash: 9904e...80c
Anonym bruker Skrevet 11. april 2015 #3 Skrevet 11. april 2015 Jeg hadde ingen før eks. Vi var sammen fra jeg var 19 til jeg var 44 år. 3 barn. Jeg gikk i november, er i forhold siden i går. Vi har kjent hverandre 2 mnd, Bare klaffet. Han har ingen barn. Jeg har barna 60%. Ulemper? Får ikke sett han så mye som jeg vil enda.. Fordeler? Når han og barna blir kjent er det kun fordeler. Anonymous poster hash: bfedf...7a9
Anonym bruker Skrevet 11. april 2015 #4 Skrevet 11. april 2015 Jeg hadde ingen før eks. Vi var sammen fra jeg var 19 til jeg var 44 år. 3 barn. Jeg gikk i november, er i forhold siden i går. Vi har kjent hverandre 2 mnd, Bare klaffet. Han har ingen barn. Jeg har barna 60%. Ulemper? Får ikke sett han så mye som jeg vil enda.. Fordeler? Når han og barna blir kjent er det kun fordeler. Anonymous poster hash: bfedf...7a9 Gratulerer :-) Hvordan traff dere hverandre? Og hvordan tenker du/dere å gå fram når han skal bli kjent med barna - regner med det er en stund til siden dere akkurat har møttes? Sikkert en fordel at han ikke har barn, men hva synes han om at du har det? HI Anonymous poster hash: ff91f...215
Anonym bruker Skrevet 11. april 2015 #5 Skrevet 11. april 2015 Moren min ble alene da hun var 41, etter 21 års ekteskap. Hun har datet, men traff aldri en ny mann. Hun er 66 år og er strålende fornøyd med livet sitt som singel Anonymous poster hash: 12a3f...9fb
Anonym bruker Skrevet 11. april 2015 #6 Skrevet 11. april 2015 Jeg har ikke gått enda, men det er nok like før. Jeg kjenner på meg at jeg ikke blir å orke å gå inn i noe nytt forhold før alle ungene har forlatt redet. Faktisk kanskje aldri. Mulig jeg kan gå inn i et forhold, men jeg blir aldri å flytte sammen med noen igjen. Samliv er nokså strevsomt synes jeg. Alt går som smurt her hjemme med unger, hus og fritid når mannen er bortreist. Tror ikke det går bare på mannen, men mye meg selv også. Derfor vil jeg ikke bo sammen med noen andre igjen. Anonymous poster hash: 63ec1...c13
Anonym bruker Skrevet 11. april 2015 #7 Skrevet 11. april 2015 Mannen min er kronisk syk og også noen år eldre enn meg, så hvis jeg skal støtte meg på statistikk og sannsynlighet, så blir jeg antakeligvis enke om noen år. Jeg er ekstremt glad i mannen min, og jeg håper jeg får beholde ham i mange år enda, men hvis både statistikk og sannsynlighet slår til og jeg skulle bli alene, så vil jeg foretrekke å være alene. Jeg trives godt i mitt eget selskap, jeg evner ikke å kjede meg, jeg er temmelig praktisk anlagt og ganske så selvhjulpen. I tillegg er jeg blitt utrolig sær med årene, min mann er jo vant til særegenhetene mine og lever greit med dem. Med denne bakgrunnen tror jeg neppe jeg vil være særlig aktiv for å endre status å være alene til å bli sammen med noen igjen. Man kan leve et godt liv uten en partner også. Tror jeg. Når den tid kommer, håper jeg jo selvsagt også at jeg kan være oppofrende bestemor. ;-) Anonymous poster hash: 62162...d37
Anonym bruker Skrevet 11. april 2015 #8 Skrevet 11. april 2015 Jeg hadde ingen før eks. Vi var sammen fra jeg var 19 til jeg var 44 år. 3 barn. Jeg gikk i november, er i forhold siden i går. Vi har kjent hverandre 2 mnd, Bare klaffet. Han har ingen barn. Jeg har barna 60%. Ulemper? Får ikke sett han så mye som jeg vil enda.. Fordeler? Når han og barna blir kjent er det kun fordeler. Anonymous poster hash: bfedf...7a9 Gratulerer :-)Hvordan traff dere hverandre? Og hvordan tenker du/dere å gå fram når han skal bli kjent med barna - regner med det er en stund til siden dere akkurat har møttes? Sikkert en fordel at han ikke har barn, men hva synes han om at du har det? HI Anonymous poster hash: ff91f...215 Møttes ute, jeg var med en venninne. Jeg hadde bestemt meg for å være singel lenge.vel,det holdt dårlig. Han bor hos meg annenhver uke,gjorde det etter 1.5 uke. Venter ikke mye lenger ang barna, de maser etter å møte han. Barna er 5,5 og 9 år. Jeg lar han få den tiden han trenger. Har møtt foreldre og venner, mange trur vi har kjent hverandre i flere år, en enorm god kjemi. Ser for meg sommerferie med barn og han. Anonymous poster hash: bfedf...7a9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå