Tror jeg mangler empati genet :-(

[Anonym bruker]

Jeg tror det er noe galt med meg. Jeg har ikke empati...med nære venner som jeg virkelig er glad i kan jeg kjenne jeg syns synd på om de har det tøft...og barna. Men for "alle andre" kjenner jeg bare irritasjon og oppgitthet når de forteller om sykdom og plager. Når svigermor er syk for ørtende gang kjenner jeg avsmak..når naboen klager på sykdom får jeg lyst å snu og gå. Hva er galt med meg?

 

Anonymous poster hash: 3b822...f18

[Gjest Antarctica]

Det er heldigvis ikke et gen, det er noe man kan lære. Men når det er sagt: hvis naboen og svigermor er sytete og masete og forlanger en masse oppmerksomhet på bakgrunn av sine sykdommer, kan det holde hardt for noen og enhver...

[Anonym bruker]

Noen må kjenne ting på kroppen for å sette seg i andres sko. Jeg kjenner flere som er som deg, blant annet den ene søsteren min. Hun er snill, men klarer ikke å forstå andres utfordringer før hun eller en av de nærmeste har opplevd noe liknende. Jeg opplever at hun blir "bedre", snart 40 og viser sjeldnere frustrasjon og irritasjon over andres svake sider.

Anonymous poster hash: 137a0...587

[Anonym bruker]

Jeg føler stor empati for andre. Men for de som alltid klager over vondter, så evner jeg ikke å føle med dem lenger.

 

Anonymous poster hash: ff7c5...534

[Mamma_til_2]

Jeg har mye empati, jeg hører på folk som føler for 8g fortelle om både vonter og traumer, for jeg har og evnen til og bry meg selv om jeg har hørt det samme fra samme person mange ganger! Jeg tenker at man får deg igjen en dag ☺